Bokelskere.no

Glede over all glede, for en melding! Jeg har slavisk sett på alt jeg kom over av Stephen Fry siden den gang min far først introduserte meg for programmer som Blackadder og A Bit of Fry and Laurie, men ikke kommet på å lese noe av han før nå. Leste nettopp ferdig barndomsbiografien, "Moab is my Washpot", og kan meddele at jeg allerede har satt i gang med "The Liar". (Liker at han lyver fra første side med å påstå at alt i boka er fiksjon.)

Og ja, Oscar Wilde, mannen jeg beundrer uten enda å ha lest noe av han (og må innrømme det er via Morrissey og Stephen Fry fascinasjonen har oppstått): som sagt til Ellen som kommenterte tidligere, sparer jeg han til en gang jeg har et ledig nok tidskjema til å hengi meg fullt og helt til det. Han er inspirasjon bak så mye av verdi for meg at jeg nesten frykter å ikke like, eller verre, ikke forstå tekstene hans.

Jeg har hørt om "Wilde", men ikke fått tak i den enda. Dagen jeg dytter den i DVD-spilleren blir det utvilsomt party!

Jeg gleder meg virkelig til å lese både "The Importance of Being Earnest" og "The Picture of Dorian Gray" (som jeg har hatt i et par måneder nå, men ikke turt å lese). Jeg har bestemt meg for å spare dem til en tid hvor jeg ikke har annet som hindrer meg fra å sette meg skikkelig inn i dem, sommerferien antar jeg, og må innrømme: jeg er nesten litt redd for at jeg ikke kommer til å like dem!

Eller rettere sagt, bøker kjøpt i Portsmouth 31 mars.

Vet ikke om denne er akkurat det du mener, men tror garantert du ville likt den "The Road to Los Angeles" John Fante. En meget spesiell bok hvor du farer rundt i hodet til den meget til tider provoserende hovedpersonen.

Har faktisk ikke lest denne selv, men står på listen min, men "One flew over the cuckoo's nest" av Ken Kessey. Try it!

Garantert engelsk! Eller, jeg har en slags "code" med at jeg leser bøker på original språket hvis det mulig(med tanke på at jeg ikke kan lese arabiske bøker ;) Men alle bøker jeg har lest på engelsk er vanvittig mye bedre. For å ta det eksempel om Harry Potter som du allerede har nevnt, synes jeg bøkene var betydelig bedre på engelsk.

Hobbiten har jeg lest på engelsk. En veldig god og lettlest bok, ikke i nærheten av vanskelighetsgraden Lord of The Rings har når det kommer til språket.

=)

Kan anbefale Jane Eyre av Charlotte Bronte på det sterkeste hvis du liker Jane Austen og kjærlighets historier. Den er for meg kjærlighetshistorie nr. 1!

Ikke "A clockwork Orange"? Veldig god liste foresten!

hehe, men det der, det har vel ikke med litterær smak å gjøre, eller hva, når du stiller deg i køen blant de som får nok av en ting når alle snakker om den? Du var sikkert også en av de som nektet å leke med yoyo da du var barn siden alle de andre i gaten gjorde det ;) En fair sak. Jeg skjønner impulsen veldig godt og kjenner den, det kreler jo av folk som oppfører seg på den måten i bøkene mine. Nå, på mine eldre dager, har jeg imidlertid mer og mer sans for den unisone jubel!

Oj! Dette er en leseropplevelse og en litterær dom jeg ikke med min beste innlevelsesevne kan forstå, for meg er Buddenbrooks blant de fem beste romanene som er skrevet og hver setning i den romanen overgår hele Kiellands forfatterskap for meg, det er noe med Manns sensibilitet, estetiske sans, språklige kapasitet og menneskelige radius som virker knusende på meg - og dette sier jeg som Kielland-fan. Men det er ellers riktig, det du sier, Mann var svært godt orientert om nordisk litteratur, bl.a. Kieallands "Garman & Worse", som var en av romanene som lå til grunn for Buddenbrooks.

Brilliant, det var det jeg visste, det finnes dannede folk der ute, morsomme folk der ute, kunnskapsrike folk der ute: Dette tok pannekaka, for nå å komme med en bløt vits på søndagsmorgenen. Veldig bra!!!

Et veldig spennende innspill; jeg har ikke lest Somerset Maugham, men nå er det altså på høy tid :)

Jeg kommer på to smått alternative fødselsscener i farten, fra Sjóns "Dine øyne så meg" og Lagerlöfs store "Keiseren av Portugalia"; like rørende og originale begge to, som alle fødsler er

Jarle liker skikkelige jenter også, han. Gutten bare tuller det sånn til for seg :) Hva skal jeg si, uten å framstå som en forfatter kun ute etter å forsvare bøkene sine sånn mødre og fedre forsvarer ungene sine - det ene jeg kan si er at jeg ikke har ønsket å skrive fire bøker om Jarle som betrakter ham fra samme ståsted, samme vinkel, med samme optikk, det ville bli repetitivt for både leserne og meg, så jeg har forsøkt, ganske sikkert med vekslende hell, å stille meg på ulik avstand fra ham for å se livet hans på ny for hver gang. Det andre jeg kan si er at han er en intens gutt som gjør mye tåpelig, men alt han gjør blir gjort i stort og fossende alvor, og det er antagelig derfor han virker spennende for meg gang på gang, fordi han er uavklart for meg, et impulsivt, urovekkende følelsesmenneske som jeg ikke har klart for meg hvor beveger seg. Når det gjelder Hasse, som Heidi Solberg Økland kommenterte her i denne tråden, så er han en gutt jeg selv har blitt veldig glad i, en drøy mann, en visjonær (kanskje er Hasse "det gode mennesket" i universet mitt?), og vil dere ha et tips, så kan jeg si at talen hans i Lotte-romanen nok er litt inspirert av Jarl Kulles tale mot slutten av Bergmans "Fanny og Alexander". Ellers, Anne Lunde, så gjør det meg ikke noe om du falt av, jeg har krevd mye av leserne mine ved å ikke snakke med samme stemme i hver bok, jeg er klar over det, men det var nå en gang sånn jeg måtte gjøre det selv for å synes at mannen skulle være interessant gang på gang, i tillegg til at noe av det sentrale med å være forfatter for meg, er å stadig vekk ta på badehetten og badebuksen og oppsøke nye svømmebasseng. Og det er korrekt som Charlotte B sier; jeg har en drøm, briste eller bære, om å følge disse folkene, og andre som måtte dukke opp, til jeg en dag ikke lenger er her, så får vi se hva det resulterer i; det er verdt et forsøk. PS: Arve og Jonas, de hyggelige guttene i Farmor har kabel-tv, finnes også på skoleturen til Jæren i Orheim-boken. Beste hilsen fra Tore

Morsomt at dere diskuterer linjene og utviklingene i bøkene, tenkte bare jeg skulle komme med en saksopplysning: Hasse vil dere finne i Kompani Orheim om dere leser nøye, han og kameraten Pål er med på skoleturen til Jæren hvor Helge og Jarle møtes for første gang, senere dukker Hasse og Pål opp som hovedpersoner i romanen Videogutten, før Hasse får en betydelig rolle både i Charlotte Isabel Hansen og Pixley Mapogo.

Nydelig. Perfekt. Takk.

Jeg røres så lett av litteratur at det nesten er til å le av; her jeg sitter denne fredagskvekden er det Schlinks Høytleseren som seiler først inn i hodet, av en eller annen grunn, ja, og Fosses Morgon og kveld, ja, og Keiseren av Portugalia av Lagerlöf, og .... ja, nå begynte det å renne på her. God kveld!

Jeg skal hekte meg på den samme følelsen, svært mye bedre er nok Usynlige byer, men å være i starten av 20-årene og åpne Hvis en reisende en vinternatt, var et litterært sjokk, det rystet hele meg, det sugde meg inn i litteraturen som en kosmisk støvsuger, så uansett om jeg i dag tenker ganske annerledes om denne teksten, ja, til og med synes den er temmelig jålete til tider, så er det bare å rekke opp hendene og klappe for hva den gjorde med meg, hva den spredte av kraft og glede, hva den har utrettet, og det for så mange av oss, altså :)

Det er noe på siden av hva jeg hadde tenkt meg, men ofte kommer det beste fra den kanten, gjør det ikke, og dette har vært et av mine favorittdikt siden jeg leste det for første gang da jeg var fjorten eller noe sånt, og sterkere blir det jo bare desto eldre man blir, ikke sant, og nå, idet du trakk det fram i denne sammenhengen, leser jeg brått diktet på ny, for aller første gang, fra en annen vinkel, så å si undervinklet, tyngre, mørkere, enn jeg før har lest det - supert, bare supert. Takk,

t

Å, Mykle. Jeg elsker Mykle. Så bra han var. Takk!

Tore

Topp! Ibsen er et fjell, det er bare å begynne å klatre på ham. Tusen takk :)

Tore