Bokelskere.no

Har (som de fleste andre, vil jeg anta) litt for mye annet som skjer, men tips meg gjerne hvis det blir noe av, så skal jeg ikke se bort fra at jeg muligens sniker meg med :)

Åh, jeg er herlig uenig med deg. Ikke i at gjenlesing er fantastisk, å nei, derom er det vel ingen tvil, men i at dette er noe bare voksne driver med?

Jeg har lest siden før jeg begynte på skolen, og det tok slett ikke lang tid før jeg begynte med gjenlesing. Nå kan det naturligvis argumenteres at jeg er et unntakstilfelle, eller at jeg var drevet av ytre omstendigheter: det nærmeste biblioteket ble nedlagt da jeg var 8-9 år (og fortsatt litt for liten til å dra til biblioteket i byen og låne bøker der på egenhånd), og utvalget av barnebøker i bokhylla hjemme (selv om den nok var romsligere enn gjennomsnittet), var begrenset. Men siden jeg begynte å gjenlese bøker lenge før jeg hadde lest alle bøkene vi hadde hjemme, kan jeg ikke tro noe annet enn at dette var noe jeg følte trang til fra første stund. I alle fall ble yndlingsbøkene mine gjerne lest flere ganger i måneden.

Dessuten: Er det ikke nettopp barn som elsker å bli fortalt de samme historiene igjen og igjen, kveld etter kveld? Som finner seg en yndlingbok og krever at samtlige eldre slektninger skal lese den høyt, inntil man til slutt kan den utenatt?

Hehe, jeg tror ikke Kjetil mente å fjerne de siste 150 sidene ;)

Bok 5 er en modig bok, som er kjempeviktig for Harrys utvikling, og handlingsforløpet forøvrig. Men jeg er enig i at det er den svakeste i serien, og selv Rowling har innrømmet at den burde ha vært kortere.

Enig. Leste den for første gang i dag for barna på jobb. Helt klart illustrasjonene som gjorde best inntrykk på både de og meg.

Se flodhesten! Jeg har skapt både den og deg. (Job 40,10a)

Er ikke dette fra bok 7?

Oscar Wildes "The Ballad of Reading Gaol" er et dikt jeg leser igjen og igjen. Nå skal jeg ikke lime inn hele her, for det er langt, så spesielt interesserte kan heller lese det her. Men et lite høydepunkt må jeg dele med dere:

I only knew what haunted thought
Quickened his step, and why
He looked upon the garish day
With such a wistful eye;
The man had killed the thing he loved,
And so he had to die.

Yet each man kills the thing he loves,
By each let this be heard,
Some do it with a bitter look,
Some with a flattering word,
The coward does it with a kiss,
The brave man with a sword!

Some kill their love when they are young,
And some when they are old;
Some strangle with the hands of Lust,
Some with the hands of Gold:
The kindest use a knife, because
The dead so soon grow cold.

Some love too little, some too long,
Some sell, and others buy;
Some do the deed with many tears,
And some without a sigh:
For each man kills the thing he loves,
Yet each man does not die.

"Og jeg danderte det hele med kniv, gaffel og en serviett, slik man gjør."

Fra Samtale med engelen, redigert av Nick Hornby. Setningen er fra teksten "Et siste ønske" skrevet av Giles Smith.

Jeg jobber i barnehage. Kan lese denne boka hver dag uten å bli lei. Helt sant.

Jeg elsket denne boka. Les den på originalspråket!

Moren min, om hun telles? Hun fikk meg til å lese både denne og Synnøve Solbakken da jeg var febersyk en gang for minst ti år siden. Det jeg husker aller best av bøkene, er vel strengt talt at de var svære, og lærinnbundet, og at de lagde store, brune flekker på lakenet mitt.

Dette gjør jeg også fra tid til annen! Også liker jeg å vite omtrent hvor mange prosent av boka jeg til enhver tid har lest.

Naturligvis er du ikke alene. Det bare virker slik, når du alltid går og ser ned i en bok, og derfor ikke legger merke til alle de andre som går rundt og leser ;)

Jeg trodde ikke at jeg hadde noen sære lesevaner, men da jeg satt og leste i kveld, så innså jeg at ... jeg er nok litt sær likevel.

Akkurat som GuroS, kan jeg også helt fint lese mens jeg går - også på glatt føre og i trafikkerte gater, noe jeg gjorde tidligere i dag (jeg vet ikke helt hvor lurt det var av meg å lese mens jeg krysset gaten, men det var grønn mann, og det gikk helt fint). Jeg irriterer meg over dårlig opplyste gater i vintermørket, og prøver å holde boka slik at skyggen min ikke faller på den, da er det nemlig umulig å se noe som helst (og som dere sikkert vet, beveger skyggen seg fort når man går fra lyktestolpe til lyktestolpe, så dette kan være en krevende øvelse).

Min særeste lesevane, er imidlertid en liten tvangstanke som minner mistenkelig om overtro (og jeg trodde egentlig at jeg var ganske fri for overtro, så dette skammer jeg meg litt over). Jeg hater naturligvis å legge fra meg en bok midt i et kapittel, men hvis kapitlene er nummerert, kan jeg simpelthen ikke legge fra meg boka før kapittel 13, eller 14 (da har jeg jo lest 13 kapitler), eller 7 (da har jeg lest 6 kapitler, og 6 + 7 = 13). Jeg liker å avslutte etter kapittel 16, da jeg er glad i både tallene 16 og 17. Nå har jeg lagt fra meg boka jeg leser i nå før kapittel 6, noe som er litt dumt, da jeg ikke liker tallet 6 så godt, men jeg syns både 5 og 11 er gode tall (og det å lese ett kapittel til er jo, som forklart over, uaktuelt), så det får heller være.