Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.
Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.
Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.
"Hvis vi begge overlever til i morgen, kan vi kanskje gjøre den bålgreia da? Med de grønne greinene og sånt."
Toby ler. "Jeg trodde du syntes det var en meningsløs og tom symbolhandling."
"Selv en meningsløs og tom symbolhandling kan likevel av og til være meningsfull," sier Zeb.
'How shall I ever tell Aunt Shaw?' she whispered, after some time of delicious silence.
'Let me speak to her.'
'Oh, no! I owe to her,—but what will she say?'
'I can guess. Her first exclamation will be, "That man!"'
'Hush!' said Margaret, 'or I shall try and show you your mother's indignant tones as she says, "That woman!"'
Yes, I understand now: to find one woman, you court another. It is the longest road, but certainly the most amusing.
I can be on my guard against my enemies, but God deliver me from my friends!
Friday will suit us very well. I do trust nothing will now arise to prevent your coming. I shall be anxious about the weather on that day; if it rains, I shall cry. Don't expect me to meet you; where would be the good of it? I neither like to meet, nor to be met. Unless, indeed, you had a box or a basket for me to carry; then there would be some sense in it. Come-in black, blue, pink, white or scarlet, as you like. Come shabby or smart; neither the colour nor the condition signifies; provided only the dress contain E——, all will be right.
The institution of an hereditary monarchy saves our country from all the perils of personal ambition, endless heart-burnings, and perpetual cabals, which are proved by experience to attach themselves to an elective ruler.
There is nothing that a woman will not forgive a man, when he is weaker than she is herself.
It had worked well; that was to say, everybody had complained of it, but he, Sir Marmaduke, would not recommend any change. What he thought best was that the Colonial Secretary should send out his orders, and that the people in the colonies should mind their business and grow coffee.
I'm getting almost strong again; but Sir Peter, who was here this afternoon, just calling as a friend, was uncivil enough to say that I'm too much of an old woman to go out in the east wind. I told him it didn't much matter;—for the sooner old women made way for young ones, the better.
When there comes to be a feeling that a woman's character is in any way tarnished, there comes another feeling that everybody on the one side may charge double, and that everybody on the other side must pay double, for everything.
It is to be hoped that no readers of these pages will be so un-English as to be unable to appreciate the difference between county society and town society,—the society, that is, of a provincial town, or so ignorant as not to know also that there may be persons so privileged, that although they live distinctly within a provincial town, there is accorded to them, as though by brevet rank, all the merit of living in the county.
Jeg var med (og fullførte) i både 2011 og 2012. Det var innmari gøy, litt stressende og tidvis slitsomt. Det jeg skrev i 2011 har jeg rota bort (ganske passende, i og med at jeg kalte boka "Rot"), og jeg tviler på om jeg noen sinne kommer til å lese det igjen, men teksten fra 2012 fant jeg frem igjen og leste deler av senest i dag. Ingen av tekstene jeg har skrevet kommer noensinne til å bli bearbeidet til et nivå som gjør dem egnet for publisering, men det var en morsom øvelse å skrive dem likevel.
Jeg var ikke med i fjor, men vurderer å være med i år. Har ikke helt klart å bestemme meg ennå.
Charlie, vi aksepterer den kjærligheten vi tror vi fortjener.
The Mole was a good listener, and Toad, with no one to check his statements or to criticise in an unfriendly spirit, rather let himself go. Indeed, much that he related belonged more properly to the category of what-might-have-happened-had-I-only-thought-of-it-in-time-instead-of-ten-minutes-afterwards. Those are always the best and the raciest adventures; and why should they not be truly ours, as much as the somewhat inadequate things that really come off?
Per havde ingen Ide om, hvad han skulde foretage sig med en Dame, der hang ham om Halsen, og han stod derfor ganske stille. Han saa nedover det lange sorte Haar og den slanke Ryg, - og skjælvende over sin egen Dristighed lagde han sin svære Arm lempeligt omkring hende.
Enig! Likte denne bedre enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. En skikkelig positiv overraskelse!
Danglars was one of those men born with a pen behind the ear, and an inkstand in place of a heart.