Bokelskere.no

Dette er en lettlest bok/hefte om klasseledelse og har flere praktiske og enkle forklaringer på hvordan ledelse i et klasserom bør utføres. Siden jeg skal begynne å jobbe som kontaktlærer, samtidig som jeg tar de nødvendige fagene for å få nok utdannelse til det, så tenkte jeg forberede meg litt i form av relevant litteratur. Thomas Nordahls bok er en enkel og solid start, den har mye bra jeg vil ta med meg videre. Han skriver bl.a. om lærere som utfører en hensiktsmessig og relasjonsbasert klasseledelse, ser ut til å lykkes i alle fag og på alle læringsarenaer (s.3). Videre påpeker han at det som skjer i en klasse er lærerens ansvar, og er det f.eks. bråkete i en klasse, så hevder Nordahl at det til en viss grad er lærerens ansvar, og at det dermed også er lærerens ansvar å ordne opp. Det samme gjelder med læringsutbytte. Hvis det er dårlig så er det lærerens ansvar, og dermed lærerens ansvar å forbedre resultatene. Nordahl påpeker også at en av de viktigste forutsetningene for å lykkes som lærer er at man erkjenner at man faktisk er en leder, og de rundt en da kan forvente at det utøves klar ledelse fra lærerens side.

Nordahl skriver også om det som gir elevene læringsbytte. Her påpeker han bl.a. tydelige voksne som samtidig viser interesse overfor elevene og har et nært forhold til dem. Disse elevene opplever i følge Nordahl å bli likt og anerkjent. Litt senere utdyper han dette ved å si at god ledelse handler om at elevene får en opplevelse av å bli sett, hørt og respektert som selvstendige mennesker. Dette er ytterst viktig for deres læring og blir en realitet gjennom det å motivere elevene til arbeidsinnsats, og det å skape ro og forustigbarhet i undervisningen. Nordahl henviser også til John Hatties omfattende forskning på det som har best innvirkning på elevenes læring, og han fremhever og konkluderer at læreren uten tvil har den mest fundamentale innflytelsen på elevens læring. God ledelse vil videre være det å legge konkrete mål for læring, stille krav og ha forventninger med hensyn til både arbeidsinnsats og læringsutbytte. Videre er det viktig å oppmuntre elevene og velge aktiviteter og oppgaver som ifølge Nordahl kan realisere de mål man har satt for undervisningen (s.9).

Thomas Nordahl påpeker at man som lærer ikke nødvendigvis er god hvis man kun mestrer et område, f.eks. så hjelper det ikke hvis læreren er ytterst god i et fag men ikke klarer å få elevene til å følge med eller ta i mot beskjeder. Det jeg videre ønsker å ta med meg er noen elementer som forfatteren nevner for å kunne videreutvikle seg som leder er å kunne reflektere sammen med andre, ha et kritisk perspektiv på egen ledelse, tilegne seg ny kunnskap, noe jeg nå gjør ved å lese teori rundt emnet, og så påpeker han at det ikke minst er viktig med systematisk trening på området for å bli god, akkurat som på andre arenaer i livet. Et annet viktig poeng og tegn på at man lykkes og at læring finner sted er når man som lærer opplever at elevene aktivt er med og bidrar i timene.

Nordahl henviser mye til John Hattie, som jeg også har til gode å lese bøker av, som f.eks. boken "Visible Learning" som nylig også har kommet ut i en ny utgave. Nordahl gir flere eksempler fra Hatties forskning om hva som er viktig og har størst effekt på læring. Han fremhever lærerens evne til å håndtere bråk og uro i undervisningen som et av de områdene med størst effekt for elevens læringsutbytte, samt kognitive strategier i undervisningen som dialog, forklaring, repetisjon og oppsummering. Andre områder er positive, støttende og konstruktive tilbakemeldinger. Ledelse, tydelighet og struktur har også mye å si og lærerens forhold til elevene. Nordahl viser også til hva som ikke har noe effekt.

Professor Nordahl skriver også om autoritet, og at det å være lærer i dag gir ikke automatisk autoritet, læreren må selv gjøre seg fortjent til det. Han skriver også om autoritetens klare tids- og kommunikasjonsgevinst og påeker bl.a. viktigheten av å gi kollektive beskjeder fremfor å gjenta beskjeden overfor hver enkelt elev. Senere i boken skriver Nordahl også om forskjellig typer klasseledelse. Den ene er den strategiske klasseledelsen som tar for seg lærerens planlegging av alle sider ved undervisningen. Han påpeker hvor viktig de er å være tydelig på dette området. Han skriver at når ma vet hva man vil med undervisningen, hvorfor man vil det, og hvordan man vil arbeide for å realisere målene, vil det gå helt klart fram hvem som er leder av undervisningsforløpet (s.35). En annen type ledelse han sikter til er situasjonsbestemt ledelse som ifølge Nordahl referer til lærerens direkte møte med elevene i ulike situasjoner i undervisningen. Her spiller elevenes forutsetninger, modenhetsgrad, tidligere læring og motivasjon med hensyn til skolearbeidet inn. Her kommer det også an på hvordan hver enkelt lærer fremstår og hvilket stoff det arbeides med (s.35).

For å komme litt tilbake til det som har med autoritet å gjøre så er det viktig å passe på at kontrollen og lærerens dominans ikke blir for sterk, da blir læreren lett autoritær isteden for en sunn autoritet. Videre så påpekes det at lærerens undervisning må utfordres hvis man ønsker at alle elever skal kunne realisere sitt potensiale for læring.

Favorittdelen av boken min var nok den siste, for da fikk jeg klare og tydelige tips om praktisk anvendelse. Da tar Thomas Nordahl fram dette med god struktur som har med oppstart av timer å gjøre, overganger mellom aktiviteter og avslutning av undervisningsforløp. Mangler man struktur så kan det fort oppstå uro i undervisningen noe som da vil gå negativt utover arbeidsinnsatsen og dermed også lærigsutbyttet. Forutsigbarhet er også viktig i form av elementer og rammer som går igjen. Et viktig poeng Nordahl kommer med er at hvis læreren ikke tar ledelsen, står det alltid en elev klar til å ta over (s.49).

Avslutningsvis påpeker Nordahl dette med regler, at man ikke skal utøve streng disiplin eller harde straffer, men at man gir rimelige konsekvenser for uønsket adferd eller regelbrudd. Det påpekes også at barn og unge faktisk trenger mer struktur og tydelighet i dag enn tidligere fordi omverdenen gir så store valgmuligheter (s.56). I det store og hele var denne lille boken en god start på mine forberedelser til kontaktlærerjobben som venter meg.

Etter langt fravær er det på tide å melde seg på igjen. Har nesten ikke lest ei bok siden oktober - før jeg "slo til" med favorittforfatter Cormac McCarthy sin Stella Maris. Den er er helt annerledes enn det en er vant med fra denne sin penn. Kjempegod men uvant!

Så brukte jeg god tid på diktsamlingen til en kjenning av meg, sjøsamiske Camilla Tranås Kristiansen. Navnet på boka er Ja Tænk Om Det Blir Heilt Stille. Boka måtte jeg bestille fra henne personlig. Samlingen er ei kraftpakke av et kamprop om egne opplevelser innen fornorsking (sentralt emne nå om dagen), rasisme, misbruk, fattigdom, skam, med videre - men også om naturen og opplevelsene i Helgeland, kjærlighet og framtidstro for henne og samene generelt.

Nå er jeg om lag halvveis i romanen til Odda sin store sønn Lars Ove Seljestad kalt Eitranes. Så langt er det mye som tyder på at dette er hans beste roman til nå,

Ønsker alle en god og varm helg - med eller uten regn og vind.

Ja, nå er det skikkelig sommer her på Østlandet også. Deilig!

Jeg fortsetter med While We Were Dreaming av Clemens Meyer, som jeg begynte på forrige helg.

På øret har jeg begynt på Orhan Pamuks nye murstein av en roman, Nights of Plague, og den virker veldig bra :-)

Og på italiensk startet jeg i går på La casa in collina av Cecare Pavese, en forfatter jeg har stor sans for.

Ønsker alle en fin helg!

Ja, mye leseverdig litteratur her!
Når det gjelder Remarque-bøkene, er vel den logiske forklaringen at Remarque er pseudonymet Erich Paul Kramer skrev under. Når det er sagt, burde det vel likevel stått Remarque – det er jo det navnet vi kjenner ham under.

Det står vel ikke så mye mer om premissene for andre priser – som Brageprisen, Bokhandlerprisen eller for den saks skyld Bookerprisen?
Hvis du vil vite mer, kan du jo kontakte Bibliotekets litteraturpris og høre med dem.

I would teach children music, physics, and philosophy; but most importantly music, for the patterns in music and all the arts are the keys to learning.
- Plato

Har en ny anbefaling til listen, jeg, Lillevi: Marzahn, Mon Amour av Katja Oskamp.

Den vant Dublin Literary Award 2023, og handler en forfatter som omskolerer seg til fotpleier og får seg jobb i drabantbyen Marzahn i utkanten av Berlin.

Jeg leste den absolutt leseverdige engelske utgaven og ga den en sterk femmer på terningen. Romanen er også oversatt til svensk.

Hjertelig velkommen. Håper du vil trives her. Du har dessverre ikke anledning til å rette sånne feil. Jeg husker det var mulig en gang, men det er mange år siden.

Du finner mer om bakgrunnen for prisen her, og litt lenger nede på siden står det også om premissene for utvelgelsen.

Hva skal man med naboer?

Dårlig naboskap?
Noen naboer er venner, noen fiender og noen naboer har ikke noe med hverandre å gjøre. Naboer er så mangt. Ollie er på husjakt siden han har endelig økonomi til å eie noe selv. Men etter en del visninger, er han nødt til å senke kravene et hakk. Han har kanskje ikke råd til et drømmehus med det første, og starte med noe beskjedent. Ved en tilfeldighet får han tilbudet om å se et gammelt hus. Huset er noe rønneaktig og kanskje ikke så sjarmerende, men et sted må Ollie starte. En jente han dater fraråder ham det, men Ollie legger inn et tilbud og blir husets nye eier. Som huseier varer ikke gleden lenge da naboen Chas lager et helvete for ham. Han er en nabo som spiller høy musikk temmelig ofte, fester ofte og har tvilsomme gjester på disse festene. Da Ollie og av og til møter på Chas gjeng, virker de alt annet enn greie. Det er en gjeng som viser seg å være voldelige og som liker å provosere. De drar det for langt da Ollie og daten blir angrepet på vei hjem til ham en kveld. Er det noen vits i å dra politiet inn i dette, eller må Ollie håndtere naboen og hans venner på egen hånd for å få litt husro?

Hvor mye skal man blande seg inn?
Handlingen foregår i Leeds noe som var forfriskende siden jeg leser mest amerikanske forfattere. Tallerman og denne boka var hittil ukjent for min del, og siden jeg liker filmer om hevnlystne karakterer, ville jeg lese bøker om det også. Karakterer som ordner opp i ting selv uansett hvor drastisk det er. Synes det er underholdende å lese om, og det fikk jeg en del av her.

Karakterene blir man ikke så godt kjent med. Thrilleren er på under tre hundre sider, derfor blir det liten tid å komme under huden på dem. Man blir en smule kjent med Ollie, men likevel ikke helt. Man får bare et inntrykk av karakterene. Chas var interessant å lese om, for han kunne irritere på seg en gråstein. Så det er lett å forestille seg Ollies frustrasjon.

The Bad Neighbour er en kort og rolig thriller om dårlig naboskap og hvordan det kan gå utover livskvaliteten. Selv om thrilleren ikke har et tempo som en thriller egentlig skal ha, var det fascinerende lesing, og man var spent på hvem som ville vinne denne spesielle konflikten til slutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det høres greit ut, Torill, særlig nå som det blir mange titler å velge mellom til neste leseperiode.

Ganske fornøyd med lesingen så langt i år. Har fått lest en del, og fire av bøkene har jeg gitt terningkast seks. Ikke like tilfreds med planen om å redusere antall bøker jeg har stående i hylla. Det kommer jo så mye nytt og spennende hele tiden …

Ble ferdig med M. Il figlio del secolo – Il romanzo di Mussolini #1 av Antonio Scurati på torsdag. Skremmende og sterk lesing, og en sekser på terningen. Kommer ganske sikkert til å lese oppfølgerne til denne etter hvert.
Og i dag leste jeg ut vinneren av årets Dublin Literary Award Marzahn, Mon Amour av den tyske forfatteren Katja Oskamp, som jeg begynte på forrige helg. Som nevnt sist, handler den om en forfatter som omskolerer seg til fotpleier og får seg jobb i drabantbyen Marzahn i utkanten av Berlin. Den var absolutt leseverdig, og jeg ga den en sterk femmer. Anbefales.

I dag skal jeg starte på While We Were Dreaming av Clemens Meyer, også han en tysk forfatter. Den handler om fire gutter som vokser opp i Leipzig og er 13 år da Berlinmuren faller i 1989. Dette er mitt første møte med denne prisvinnende foratteren.

På Italiensk har jeg så vidt kommet i gang med Il giorno prima della felicità av Erri de Luca.

Hører også lydboka Chinaman, av Shehan Karunatilaka, forfatteren av The Seven Moons of Maali Almeida, som jeg leste i fjor og ga en sekser på terningen, og som fikk Bookerprisen i 2022. Er foreløpig ikke like begeistret for denne, dessverre.

Ønsker alle en riktig god helg!

Cormac McCarthy er en favoritt hos meg, og har lest Veien før. Har en del å gjøre om dagen, men prøver å slenge meg med på denne etter hvert.

Da er diskusjonstråden for bok nummer 37 i dystopisk lesesirkel klar her: https://bokelskere.no/tekst/374746/ :)

Bok #37 i Dystopisk lesesirkel
Velkommen med på felleslesing av den dystopiske romanen Veien av Cormac McCarthy.

Det er ingen påmelding, alle er velkommen til å være med på felleslesningen og diskusjonen. Foreslår leseperiode til 7. juli.

Du leser på det språket og den formen (lyd/trykt/e-bok) som du ønsker. Diskusjonen kan starte når som helst, men merk innlegg der du "spoiler" handling, siden vi leser i ulikt tempo.

Her kan du leser mer om dystopisk lesesirkel og se bøkene vi har lest hittil: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/ Der kan du også melde deg på e-postliste, siden lesesirkelen ikke er heelt... hva skal vi si... systematisk jevn. Da får du beskjed om nye avstemminger og bøker på e-post.

Har du forslag til fremtidige bøker? Vi har en generell diskusjonstråd der vi blir glad for leseforslag og andre innspill: https://bokelskere.no/tekst/288884/

Da gjenstår det bare å si: God lesing! :)