Bokelskere.no

I denne boken tar forfatter Gerald B. Shugart for seg det store temaet rundt arvesynd. Han tar for seg noen av de mest brukte skriftstedene som blir brukt for å proklamere "sannheten" i denne læren. Ved hjelp av bl.a. kontekst, nøye blikk på verset, innblikk og sammenligning av kommentarer fra begge ståsteder, og ved hjelp fra grunnteksten så tilbakeviser Shugart arvesyndlæren, ihvertfall ut fra de bibelstedene han tar for seg i denne noe lettfattelige og korte boken.

Jeg skulle ønske boken var mye lengre og gikk mer grundig til verks i sin tilbakevisning av arvesyndlæren, men isteden blir det enslags uferdig og noe rotete gjennomgang av temaet, selvom forfatteren klarer til en viss grad å få fram poengene sine. En stor variasjon i bruk av kursiv, fet, fetkursiv, vanlig skrift og altfor mange kommentarhenvisninger gjør at innholdet blir noe rotete og uoversiktlig. Selvom jeg kan si meg enig i mye av innholdet så blir måten det blir lagt på ikke helt etter min smak. Boken kan passe for de som bare ønsker en kort innføring i denne læren og hvordan den ikke helt holder mål Bibelens lære om mennesket. Skal man derimot ha en gjennomgang av alle vers som blir brukt for å forsvare denne læren så må man se andre steder, eller ty til mer selvstudium. Forfatteren har sin egen måte å skrive på, noe som ikke helt er etter min smak, men samtidig får han sånn noenlunde fram poengene sine. Alt i alt en grei bok som tar for seg arvesyndspørsmålet.

Preterister møter ofte på motargumenter mot sin noe kontroversielle "endetidslære". Et av dem er verset i Lukas 20,35 der det står "*...de som er holdt verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir gitt til ekte."
Det er få som klarer å gi et mer grundig og bibelsk svar på dette argumentet enn Don K. Preston. Hans motargumenterting går mest mot det som kommer fra delpreterister munn og penn der han henviser til debatter, deres prekener og skriverier og viser på en kunstferdig måte hvordan de motsier seg så tydelig og klart at det er rart at de ikke merker det selv, og hvordan de i tilegg selv praktiserer det de påstår at fullpreterister lærer feil på dette området.

Preston er god i retorikken sin, selvom han som vanlig gjentar seg og gir kanskje litt for lange avhandlinger på argumenter som man kunne brukt halvparten så mye plass på som han gjør. Samtidig er det også noe underholdende å se hvordan han på en såpass tydelig og bibelsk klar måte viser at futuristers argumenter ikke holder mål i lys av Bibelen.

Tidlig fransk syn på Spanias borgerkrig.
Overraskende frisk beretning om de første månedene av den spanske borgerkrigen. Den fortelles som en kollektiv roman fra det republikanske perspektivet. Korte filosofiske diskusjoner om krig, lederskap, liv og død, og spesielt de positive og negative sidene ved partiskhet sammenveves med skarpt observerte kampscener. Siden forfatteren selv var krigspilot, er beskrivelsene av luftkrigen spesielt inntrykksfulle. Boka ble oversatt til norsk med tittelen Håpet i 1938.

Arrangerte ektekskap på 1800-tallet.
Hvilken rolle spiller arrangerte ekteskap når kvinnen står juridisk fritt til å velge sin ektefelle? Handlingen finner sted i Storbritannia på 1830-tallet, da kvinner allerede hadde tilkjempet seg denne grunnleggende rettigheten. Trollope får likevel en historie ut av det sosiale trykket som en ung adelskvinne utsettes for å få henne til å gifte seg med en person av samme rang. Dette burde l i utgangspunktet være en spennende historie, men boken preges av juridiske finurligheter og gjentakelser. Hovedpersonen, den sta Lady Anna framstår selvfølgelig som beundringsverdig, mens den virkelig skremmende karakteren er moren hennes, grevinnen selv. (Lest 2013).

"Listelykke" er en god bok om å holde det ryddig rundt seg og hjelpemidler til å kunne få det til.
Til min kones store glede så fikk jeg lest gjennom denne og eldste datteren min på 10år satt innimellom ved min side og hørte på mens jeg leste høyt for henne. Det er kanskje for mye å forlange at det her etter vil være ryddig rundt henne, men tror hun likte tankene som Gunn Beate deler i denne boken, som innholder noe for enhver "ryddesmak". Dvs. at ikke alle tipsene her passer for alle, men de kan være til hjelp og er et utvalg der man kan velge å vrake og dermed lage sin egen ryddestil som passer best til ens eget familieforhold, hus, livssituasjon osv.

Jeg har alltid vært opptatt av lister og noenlunde system, og dermed var "Listelykke" en noe misvisende tittel, når boken stort sett handlet om rydding og det å ha orden rundt seg. Selvfølgelig kan rydding spille inn i en rekke med lister, men boken burde ha hett "Ryddelykke" eller "Ordenslykke", der lister heller kunne vært en mer underordnet del av boken. Men tross dette så tok ikke den noe misvisende tittelen gnisten fra innholdet i boken, men gav noen gode tips til videre ryddeshauer. Det eneste som mangler er å realisere det i praksis, og det krever kanskje noen mentale anstrengelser, ihvertfall til å begynne med.

Er ting som de ser ut som?

Når livet endelig har roet seg ...
Etter fem kaotiske år, har livet til Mia Hamlin omsider normalisert seg. Hennes døde ektemann Zach, var professor, og han skal ha tatt sitt eget liv mens en av studentene hans forsvant. Han skal ha tatt sitt eget liv i studentens leilighet. Etter hans død har også Mia fått mye pepper. Men en god del år etter hans død, har både hennes og datteren Freyas liv stabilisert seg. Mia har også en ny kjæreste. De bor ikke sammen, og hun nøler selv om Will ofte hinter om å flytte sammen. Hun vet ikke om hun klar for det.

I mellomtiden jobber Mia hjemme. Hun har sitt eget kontor hjemme hvor hun tar i mot pasientene sine. Hun er psykolog og en dag blir hennes verden snudd opp ned igjen, da hun får en ny klient. Hun heter Alison og påstår at Zach ikke tok sitt eget liv. Mia vet at hun burde være ferdig med dette og gå videre med sitt eget liv, til tross for at det er tungt. Men samtidig føler hun at hun kanskje skylder Zach og henne selv å få vite sannheten. Samtidig må hun passe seg for om jenta snakker sant eller har andre hensikter ...

Man følger gjennom Mias perspektiv og Josies perspektiv. Josie er en person denne Alison bodde med. De ble plassert sammen i en leilighet da de var studenter, og av en eller annen grunn tålte de ikke hverandre. Josie er også studenten som forsvant og som Zach var en smule opphengt i. Man får vite om Josies bakgrunn; om at hun kom fra en voldelig familie der ingen brydde seg om henne, og hun er bekymret for broren sin som er for ung til å flytte for seg selv.

Hva skjedde mellom Zach og Josie, og hvorfor brydde Zach seg så mye om denne Josie? Burde Mia grave mer i saken og påføre seg selv mer smerte fra fortiden?

Tause løgner er en psykologisk thriller som ble opprinnelig utgitt i 2017, og min utgave er fra 2019. Jeg har lest en bok av Kathryn Croft tidligere, og det var: While You Were Sleeping, som jeg ikke likte i det hele tatt, men ville gi forfatterskapet hennes en sjanse til.

Mange gjentakelser fra Mias perspektiv
Denne psykologiske thrilleren er en slags hvem lurer hvem, og en mulig en twist mot slutten. Hvem vet? For min del ble det for lett å gjette seg frem til slutten, og jeg likte å lese om Josie bedre enn Mia. Mia ble svært gjentakende, både når det gjaldt tankespinneriet hennes, mistankene, og at uansettt hvor risikabelt det var det hun gjorde, måtte hun finne ut sannheten. Det ble gjentatt til det kjedsommelige, nesten hver kapittel om henne. Hun ble en smule slitsom å lese om og det var vanskelig å føle sympati for henne, og datteren hennes hadde nesten ingen rolle i boka. Kjæresten Will hadde en større rolle, noe som var litt rart, mens datteren dukket så vidt opp i boka.

Et eksempel på gjentakelsene:

Leiligheten hvor Zach døde, blir gjentatt to ganger på side 308.

Lettlest psykologisk thriller og det var fascinerende å lese om Josie, men handlingen ble for gjennomsiktig og noen av kapitlene ble svært repeterende, spesielt fra Mias perspektiv, og det var vanskelig å synes synd på henne. Småspennende partier underveis, men språket var ikke det sterkeste. Om jeg kommer til å lese mer av Kathryn Croft eller ikke, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Vi får se.

Fra min blogg: I Bokhylla

Da er denne mursteinen av en helsebok på 640 sider i omtrent A4 størrelse unnagjort. Det tok sin tid, men det har vært litt av en reise, en reise inn i en verden fullspekket av helse og vitenskap og med råd og inspirasjon til videre utforsking på helsefronten. En god del av innholdet var jeg kjent med, i hvert fall på overflaten, men ”Boundless” går mer i detaljer og gav meg også mer kjøtt på beina. I en slik informasjonsrik bok så er det selvfølgelig ikke alt som er like interessant og noe var faktisk ganske kjedelig til tider, spesielt de delene som går i detaljer rundt forskjellige kosttilskudd som Ben Greenfield anbefaler. Noen av dem virket verd å prøve, mens mye var uinteressant og kanskje bare for den spesielt interesserte. Andre tilskudd kan det jo hende jeg fanger interesse for ved en senere anledning. Når det er sagt så var det veldig mye interessant han er innom i boken, alt fra kuldeutsettelse, pusting, fysisk aktivitet, soling, viktige vitaminer, mat, sex, søvn, tarmhelse, hvordan aldri å bli syk til hvordan man kan leve lengst mulig, rundt hjernehelse og mye mer. Noe kan bli litt teknisk og avansert, men i det store og hele får man svar på mye som man kan ta med seg inn i livet som helsefreak.

I etterkant kan jeg spørre meg hvordan i all verden klarer Ben Greenfield til å få tid til alt dette; prøve ut, teste og praktisere alt det han skriver, samtidig som han får tid til å skrive slike tykke bøker. Svaret kan man delvis få i løpet av boken. Han gir faktisk tips hvordan man kan være ytterst produktiv på en mest mulig effektiv måte.
Som en kristen så har Ben Greenfield også utgitt noen kristne bøker. I forbindelse med det er det jo noen ting jeg stusser på som at han ikke ser ut til å ha noen mistenksomheter mot yoga, samt kundalini yoga, men da ser det ut som han mest sikter til pusteteknikkene som blir brukt. Andre områder jeg som kristen reagerte på er hans anbefalinger av å bruke psychedelics, men til motsetning av misbruk og store doser så anbefaler han heldigvis bare minimale doser som han påpeker kan vise seg å være helsebringende. Når det er sagt så kan mye av disse stoffene man finner i naturen i utgangspunktet ha vært ment som en slags medisin fra naturen og fra Guds side, og misbruk, det er en fare med alle ting.

Det er også ekstra spennende å lese boken når Greenfield ofte nevner forfattere og helseentusiaster man har hørt om og lest om før i tillegg til bokanbefalinger, noen som jeg allerede har lest og andre som fortløpende ble lagt i ønskelisten over mulig fremtidige anskaffelser. Alt i alt er dette en bok med veldig mye å ta med seg, men samtidig også en bok som man til stadig kan vende tilbake til, slå opp i og innhente informasjon som kan bli mer relevant etter hvert. Bare det å ha kommet seg gjennom denne gir den det lille ekstra, men allikevel klarer den ikke nå helt til topps hos meg.

Dette er en direkte norsk oversettelse av den engelske King James Oversettelsen fra 1611. Det er en god og forståelig oversettelse, men til tider har oversetteren valgt ut noen litt merkelig ord, som f.eks. "ministere" isteden for "tjenere". Selvom jeg ikke er en King James Only supporter så er dette et godt supplement i havet av oversettelser, der ingen oversettelse er helt perfekt.

Denne boken handler om å ikke bli sett og om å søke bekreftelse i voksen alder. Flatland skriver godt både på nynorsk og bokmål.

Ukjent bok og noen ganger gjør det susen.

Jeg leste denne boka av to grunner: Den var samlesing for en gruppe på Goodreads jeg er med i. Det var samlesing for august, og den var også en del av en leseutfordring i en annen Goodreads gruppe som jeg ble invitert i for noen år siden. Det var en leseutfordring der man valgte selv hvor mange bøker man skulle lese i en gitt periode, og handlingen skulle foregå om sommeren eller inneholde sommerrelaterte ting. Jeg leste den også fordi jeg ble interessert i den, og ikke hadde hørt om den før. Er svak for mystiske hus i bøker.

Krevende tid og forandringer
Handlingen går tilbake til 1919. Kitty Weekes ankommer Portis House. Et herskapshus som er blitt omgjort til et sykehus med ansatte og mannlige pasienter med traumer og skader etter krigen. Familien som eide huset, bare forsvant og ingen vet hva som skjedde med dem. Kitty blir satt på prøve av Matron som er sjef for de ansatte. Hun setter henne ikke barepå prøve fordi hun er ny, men Kitty aner ikke hvorfor. Og hva skjedde med kvinnen som hadde jobben før Kitty? Hun skal bare ha stukket av og etterlatt seg noen av tingene. Det virker som Kitty selv har noe å flykte fra, da hun nevner at hun ikke har andre steder å dra til. Får man vite mer om bakgrunnen hennes og hva hun egentlig skjuler? Det er også en mystisk pasient i huset. Paisent seksten. Han forlater aldri rommet og Kitty har ennå ikke truffet ham. Hva er så spesielt med ham?

I tillegg til å jobbe som sykepleier et helt nytt sted, må Kitty venne seg til nye folk og huset som består av svært merkelige lyder. Hun får også snart erfare at pasientene føles seg nervøse på grunn av huset. Hva er det huset skjuler? Hva skjedde med familien som bodde der før, og hvorfor stakk bare jenta av som hadde jobben før henne? Mange mysterier oppstår i en og samme bok.

Noen ganger er det godt å lese bøker som ikke er så synlig hele tiden, og som ble utgitt for noen år siden. Silence for the Dead ble utgitt i 2014, og den holder seg godt. Dette kan høres ut som en typisk spøkelseshus bok, men det er det ikke. Den er mer enn det.

Vakkert språk
Har hørt om Simone St. James før,og er nå overbevist om å lese mer av henne, for hun har et nesten poetisk språk når hun skriver, uten at det føles tilgjort. Hun beskriver både huset og det øde landskapet svært realistisk og med mye atmosfære. Kapitlene er korte, og det er fort gjort å lese noen sider ekstra, for man blir knyttet til både karakterene og handlingen. Denne boka kunne lett ha fått en femmer, men dessverre var det et aspekt i boka som jeg ikke likte, og som ble noe malplassert i det hele. Boka hadde vært så mye bedre uten den biten. Hva det aspektet går ut på kan jeg ikke nevne da det kan være avslørende. Hadde likt boka mye bedre hvis forfatteren kuttet ut den delen, for det føltes ikke nødvendig.

Bortsett fra det var Silence for the Dead avhengighetsskapende lesning med mye stemning, og Simone St. James skriver svært godt og levende. Likte at det var flere lag av mysterier og det enorme herskapshuset fikk nesten lik stor rolle som karakterene.

Klassisk setting og sterke karakterbeskrivelser. Håper på å lese mer av henne i løpet av høsten, og er da svært interessert i å få med meg: The Sun Down Motel.

Fra min blogg: I Bokhylla

Endelig ferie! Den siste uka brukte jeg til å lese Svart Vann av Joyce Carol Oates. Ei lettlest men god bok om en bilulykke - hvis hovedtema egentlig handler om bl.a autoriteters syn på sine (kvinnelige) undersåtter, og sistnevnte sine (ofte) naive syn på førstnevnte. Boka har en betydelig del av Metoo i seg. En femmer fra meg til JCO for dette verket.

Noen som husker Transocean-saken på 90-tallet? Saken hvor en oljeplattform ble flyttet att og fram over grensa mellom Norge og Storbritannia flere ganger på få timer? Det fikk mange medieoppslag, kan jeg huske. Denne saken har fått et viktig kapittel i boka til Joly & Witoszek som jeg også leser på nå. Sentrale emner i dette kapittelet er hvilke råd og gjøremål advokater og andre rådgivere gir og gjør for å holde fokuset borte fra hva det egentlig handler om; skatteunndragelser. Og stakkars Økokrim og deres hovedsaksbehandler som ble en hoggestabbe i etterkant av etterforskningen. Gjett hvilken av aktørene som hadde mest midler å rutte med mens saken pågikk...

Nå har jeg kommet kitt ut i boka Chiquitita av Pedro Carmosa-Alvarez. Mye skryt fra kritikere, og foreløpig er jeg enig. Pedro er en flott fyr som jeg atter en gang får se og og høre og snakke med under Litteratursymposiet i Odda som starter onsdag. Frivillig for ørtende gang. Gleder meg!

Ønsker alle gode lesestunder framover :-)

Bardommens gate av Tove Ditlevsen har jeg lest tidligere med stort utbytte. Jeg gleder meg til å ta fatt på boka igjen. Ditlevsens forfatterskap har fått fornyet aktualitet ved oversettelser til engelsk og en ny biografi på dansk.

I denne boken går Don K. Preston grundig til verks på en vanlig anklage som preterister møter på fra futurister; at de blir skyldig i vranglæren til Hymeneus og Philetus fra 2.Tim.2,17 om at oppstandelsen allerede har funnet sted. Preston viser på en god, bibelsk, men også underholdende måte hvordan denne anklagen er malplasert og ubibelsk. Preston snur også på mynten og viser hvordan futurister, kanskje uten å være klar over det, står faktisk for en lignende ubibelsk lære, som forfatteren allikevel ikke vil stemple dem med de sterke ordene ”vranglære”, selv om han klart viser hvordan deres lære og anklage er ubibelsk og med mange forutinntatte meninger.

Selv om Preston gjentar seg en del som vanlig, så gjør det at han får vektlagt det han mener er viktig for leseren å få med seg. Innimellom får vi også lese hans artige uttrykk: ”Do you catch the power of this(that)”? Preston er også utrolig god på å holde seg til Skriften, og klarer på en god måte å balansere de nytestamentlige skriftene med de gammeltestamentlige skrifter, løfter og profetier. En god bok med mange gode argumenter.

Jeg husker for flere år siden at jeg så en video på Youtube der Peter Williams pratet om noen av de tingene han tar for seg i denne boken. Nå har jeg boken i mine hender og fikk pløyd gjennom flere gode argumenter til at evangeliene er til å stole på. Han peker spesifikt på når evangeliene viser seg å være til å stole på i de små detaljene, så må de også kunne stoles på i det større bilde og med tanke på de mer vesentlige hendelsene.

Selv om jeg med fordel synes han kunne kommet med enda flere argumenter på hvert punkt, så forstår man fort at poengene hans sammenlignet med mange andre skrifter som ”Thomas evangeliet” eller ”Judas evangeliet”, eller andre lignende skrifter fra samtiden, er utrolige og bekreftende på evangelienes troverdighet. Han viser med en tydelig hånd hvordan de små detaljene er med på å løfte evangeliene til et høyere nivå, ikke bare når det gjelder historisk troverdighet, men også med tanke på evangelienes helhetlige troverdighet som omfavner mirakler og andre overnaturlige hendelser.

Som sagt, så kunne jeg gjerne kost meg med en enda tykkere bok av dette slaget som brettet ut enda flere funn som Williams kommer med, men denne passer spesielt godt for noen som kanskje ikke er så veldig leseglad, men som allikevel er interessert i apologetikk og bibelens troverdighet. Ja, selv en skeptiker kunne fått litt mer å bryne seg på.

”Israel” er et viktig fenomen for mange troende i dag, og de ser på det som skjer i Midtøsten og Israels gjenopprettelse i 1948 som vesentlige sider ved den kristne troen og endetiden. Men hva om dette er et helt ubibelsk syn å ha? Don K. Preston viser på en bibelsk måte at gjenopprettelsen ikke har noe med endetid å gjøre, og at jødene ikke er Guds utvalgte folk lenger. Han går bl.a. inn på at de fleste jøder i dag faktisk er ateister og agnostikere og at Guds krav for å kalles Guds folk ifølge Bibelen er lydighet mot Gud. Dette er også stikk i strid med Israels gjenopprettelse som et tegn på de fortsatt er Guds folk.

En annen ting han går inn på er hvordan dagens jøder ikke har noen som helst forbindelse med jødene som stammet fra Abraham, og at jødedommen som blir praktisert i dag langt i fra er sammenlignbar med den på Jesu tid, men at det var en rabbi etter år 70e.Kr. som lagde sin egen form for jødedom som siden har spredd seg fram til vår tid. Dette er bare noe av det som møter deg i denne korte lektyren om Israel. Den legger fram Bibelske bevis som du sjelden har fått lagt fram i dagens dispensasjonalistiske kristendom.

Denne vittige romanen retter et sardonisk blikk på dagens verden av kunst og litteratur. Flere virkelige personer dukker opp i boken, inkludert forfatteren selv, som blir brutalt myrdet midtveis. Til tross for finanskrisen kan livet være fantastisk på en materiell måte, men ensomhet og død er uunngåelig. Vel verdt å lese. (Lest 2014).

Tre korte, men subtile skuespill som anklager undertrykkelsen som det kommunistiske regimet i Tsjekkoslovakia sto for fra 1968 til 1989. Vanek-karakteren konfronterer ikke undertrykkerne sine direkte, men snarere medløperne som gjorde komfortable tilpasninger til regimet (2010).

Kort bok om en lang, krevende tur til fots fra Berlin til Moskva sommeren 2001 gjennom land som fortsatt lider under andre verdenskrigs, nazismens og kommunismens ødeleggelser. Fans av den britiske forfatteren og vandreren Femor vil like denne boken (Lest 2010).