Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.
"Grunnlaget for all frihet er råderett over egen kropp og hva i den er", sier hun. "Det motsatte er en slaves tilstand."
Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.
Hard oppvekst for ung kvinne i 1930-tallets København.
Trist og angstfullt, men likevel høyst leseverdig om en ung kvinne som sliter med undertrykte følelser og fortrengte minner. Mye skjult aggresjon rettes mot kontrollerende foreldre. Ditlevsen lar oss forstå at denne børen hindrer hovedpersonen Kirsten i å utvikle positive modne relasjoner til andre, inkludert medisinerstudenten Jørgen. Et overraskende vendepunkt gir Kirsten sjansen til å møte overgriperen og riste av seg tungsinnet. Boka er en protest mot voksnes dominans over barn og ungdom.
Romanen gir en god skildring av København i de harde trettiåra da byen virket grå, men hvor et gledens høydepunkt kan være et besøk hos en flink frisør.
Så kan jo leseren lure på hvorfor den norske tittelen begynner med flertallsformen De og ikke Man som i den danske originalutgaven. En mulig forklaring finner man i det gode etterordet av Jens Andersen.
Kjøper dere en bok hvis dere er i tvil og får dere glede av barnebøker? Forklar gjerne hvorfor dere får glede av de. Tenker på faglitteratur eller sakprosa med bilder. Også uten bilder hvis de finnes.
På forhånd takk!
Det burde finnes offentlige salonger hvor man solgte eller delte ut menneskelighet og medfølelse til verdig trengende.
Sann tro krevde jo underkastelse til det ubeviselige, ellers var det jo ikke tro. Tro til det som i den ytre verden var umulig. Det lå jo i ordet.
Men en stor storm var gått gjennom hennes tilværelse en gang i en fjern fortid og hadde etterlatt henne som et skjelvende, ungt tre ribbet for blader og med brukket stamme.
"Israel is perpetrating state terrorism by definition using arms, military powers to intimidate and scare the civilian population."
Felleslesning våren 2024.
Det har alt kommet flere gode innspill, derfor ingen forslag fra min side denne gangen. Derimot vil jeg be om at Torill oppfordrer oss til å stemme på minst to titler ved avstemningen, slik at vi sikrer oss bredest mulig oppslutning om boka vi velger oss.
We visited Rifqa and Mohammed's home in Sheikh Jarrah, where colonizing settlers had once forcibly entered and pushed their family to the back. Our delegation bore witness and asked what more could be done. "Go back home and tell the world what you've seen here."
- Sitert fra forordet av Aja Monet.
"It is now 2021, and I have the honor of writing the forward to Mohammed El-Kurd's first book of poems, Rifqa."
- Aja Monet.
When I Grow Older
A Gaza Poem
My name is Omar. I am 5.
Today I washed the blood of my father off the sidewalk.
He was shot in front of our home.
My mom said I did a good job.
She hugged me and cried for far too long.
Her tears were salty like the Gaza Sea.
My brother and sister are still missing under the rubble.
My mom keeps telling me to place my ear on the blocks of shattered concrete and listen carefully.
Maybe they are still alive.
Maybe they need company.
She sings them lullabies to go to sleep.
I always sing along.
It has been many days since they were gone.
I didn't die because I stood in a long line to fetch some water.
There was none.
But my mom said 'Alhamdulilah' that I am still alive.
She called me a miracle.
She said I am all that she has left.
I told her that someday we would get a big bulldozer, would save my brother and sister, and rebuild the house.
And grow a garden, with trees so big they'll reach the heavens.
But tonight, we will sleep in a tent.
I keep dreaming of three angels.
They hover around me and sing me songs.
I jump and dance, but only in my sleep.
When I grow older, I will protect my mother from the angry men with guns.
When I grow older, I will have a son and give him my father's name.
When I grow older, I will remove the big rocks smothering my brother and my sister.
When I grow older, I will never forget.
I will never forget.
I will never forget.
[ … ] er ikke fattigdommen verdens verste sykdom? Er den ikke den virkelige og opprinnelige årsak til alle de sykdommer som eksisterer?
Før en kvinne kan bestemme over sin egen kropp, og kontrollere om hun vil ha barn, når hun vil ha barn og hvor mange hun eventuelt vil ha, er hun ikke fri.
Der i huset uttrykte man sjelden sine følelser med ord, ja så bluferdige var de, at de ofte skjente når de ville rose, og slo når de ville klappe — og uten at noen ble misforstått av den grunn. De forsto språket så inderlig godt likevel.
"It is important for us to share the suffering and resilience of the Palestinians on the world stage.
There is a lot of work that needs to be done and projects on the ground. I will need your help to spread the message to end the ongoing genocide in Gaza like yesterday's flour massacre which killed over 100 civilians.
I will update you on my next steps, let spread the message of hope together inshallah."
- Mansour Shouman.
In 2009, I saw her rally her body against heavily armed and American-accented settlers and Police in our yard, as they claimed our land as theirs by divine decree. As if God were a real estate agent.
De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.
Ingen døgnflue om amerikansk politikk.
På de første sidene analyserer Hammer USAs nylige historie med utgangspunkt i ideene til kjente samfunnsforskere og økonomer. Overraskende er de fleste av dem europeere: Max Weber, Hayek og Schumpeter, alle aktive før 1950. Det er disse som sammen med den yngre amerikaneren Milton Friedman, gir Hammer grunnlaget for å betegne den amerikanske samfunnsmodellen som nyliberal kapitalisme. Det vil si at privatøkonomiske, individuelle interesser i lang tid har gått foran kollektive hensyn. Resultatet er hva den nåtidige tyske sosiologen Ulrich Beck kaller et risikosamfunn. Etter Hammers syn har USA skaffet seg et samfunn med mange, kanskje uløselige problemer.
Denne første delen hever boka over det dagsaktuelle og gir innsikt i den langsiktige utviklingen i amerikansk politikk. I de to neste kapitlene går Hammer inn på de ideologiske retningene som preger nåtidens stridsemner og konfliktlinjer. Han tar særlig for seg hvordan den høyreorienterte presidentperioden til republikaneren Donald Trump skilte seg ut ved sin tilsynelatende sterke appell til vanlige arbeidsfolk, mens demokratene ble identifisert med børseliten og andre særinteresser. Hammer tar grundig for seg hva disse skillene innebærer. Sånn sett er denne boka nyttig for å forstå politiske strømninger også ved kommende presidentvalg. Samtidig legger ikke Hammer skjul på at han sympatiserer med venstresiden i USA.
Framstillingen står i sterk kontrast til en annen aktuell bok: Vår mann i Washington av Hans D. Høeg. Hammers bok gir den overordnede innsikten som Høegh utelater.
USAs vei bort fra et levende demokrati er en prosess som har pågått lenge, og som vil kunne få enorme konsekvenser.