Litt musering rundt denne boken - et herlig stykke barndomsminne. Det er ganske utrolig at første utgave kom i 1951 og at den er like bra! Vestlandets leirgjøk
Jeg har da lest Hellemyrsfolket, og såvidt jeg husker var det mye sprit, ja. Jeg må ta en titt på den også. Takk!
Det ringer svakt, veldig svakt, en liten bjelle, så kanskje du har rett. Jeg skal ta en titt på Borgen neste gang jeg er på biblioteket. Kanskje Lillelord? Tusen takk - det er litt skattejakt dette her, så nå kan det bli spennende!
Overalt og når som helst. Omgivelsene har ingenting å si, jeg har sittet på bråkete fester og lest uten å la meg affisere. Jeg har alltid en bok i sekken, glemmer jeg det, må jeg inn i en bokhandel ellers får jeg abstinens. Jeg har klart å lese mens jeg vasker opp, og gjort et forsøk på å lese i dusjen, men det gikk ikke så bra.
Fysikk så enkelt forklart at til og med jeg kan forstå det. Lurt nok pakket inn i en fiksjonshistorie - tenk om de hadde gjort det da jeg grublet over fysikkbøker der jeg ikke begrep de mest elementære ting.
Jeg forelsket meg helt i denne her - og blir rasende hver gang jeg tenker på hva som skjedde med henne. Samtidig er det jo historien om hvordan manuset overlevde en fantastisk historie i seg selv.
Jeg aner ikke hva boken heter, eller hvem som har skrevet den. Jeg tror den er norsk. (Dette er litt jeopardy). Men det finnes i boken en scene hvor det fortelles: (Fritt etter hukommelsen) barnet fikk en klut dyppet i rødvin når han skulle sove, noe som førte til at han tidlig ble alkoholiker. Jeg trodde denne scenen kom fra Tryge Gulbrandsens bøker: Og bakom synger skogene, men kan ikke finne akkurat den historien i noen av bindene. Noen som kjenner den igjen?
Dette måtte jeg fundere over en stund. Jeg lar meg inspirere av bøker hele tiden, men noe skiller seg selvsagt ut. Det angår også deg av Herman Sachnowitz ble den boken som "åpnet" krigen for meg - mye mer enn Anne Franks dagbok. Sikkert mye fordi Herman var norsk. Boken gjorde mektig inntrykk på meg og jeg har aldri glemt Hermans sterke historie.
Sånn i begynnelsen av tyveårene hadde jeg stor glede av Sigrid Undsets Jenny og Cora Sandels Albertebøker - det hadde med valget av livsform å gjøre; det vanskelige kunstnerlivet eller det trygge sporet.
Som tenåring leste jeg Ernst Hemingway og skulle bli forfatter når jeg ble stor - komplett med absint og sigarer, og helst hvinende kuler rundt ørene ...
Nå for tiden finner jeg inspirasjon i bl.a. Stephen Kings On writing - jeg liker å lese om andre forfattere. Det er hyggelig å lese at andre også sliter med deadlines og inspirasjon - blir mindre ensomt her jeg sitter.
Jeg tror jeg slet ut to eksemplarer av denne her - en alldeles nydelig bok som holder seg fantastisk godt.
Den holder absolutt mål, ja. Noen ting i den menneskelige erfaring endre seg aldri, tydeligvis.
Jeg har flere. Jane Eyre er en av de bøkene jeg leser om igjen med jevne mellomrom. En annen sånn bok er Stormesterens tegn av Murphy og Cochran som jeg leste for første gang for langt over tjue år siden. Ellers ligger Søderholms Hellestabøker høyt på listen. Nå er det mange, mange år siden jeg leste dem sist, men jeg regner med at jeg fortsatt kan sortere hele serien etter hukommelsen ...
Den holder mål fortsatt. Jeg leste den også for mange år siden, og var så lur at jeg beholdt boken. Det var et utmerket gjensyn med en god bok.
Samme her. Chocolat førte til resten - heldigvis. Strandtyven er nydelig.
Samme skjer med Hanna Sandvik: Savn - eierne vises ikke ...
Joanne Harris skriver nydelig.
Ha, ha. Velkommen etter!
Anmeldelse av The Last Kingdom: Vestlandets leirgjøk Godt skrevet historisk drama - hva mer kan man ønske seg?
Jeg har det på akkurat samme måten. Han er slem og fæl, og absolutt den svakeste av Lindgrens figurer.
Anbefaler alltid Nora Roberts og Sandra Brown. Prøv også Black Vine av Joanne Harris, og hun har flere som er veldig bra og lettleste.
Isabel Allende, selvfølgelig. Cecilia Samartin er bra. Gabriel Garcia Marques er glitrende.