Regner med at Ajiniakra synes det er greit med litt hjelp her inne?
Vi kunne godt si at folk kan foreslå en dystopisk bok innen 3/4 feks. Eller er det altfor kort tid? Evnt søndagen etter, den 10/4.
Det ble stille her inne. Flere som er sugen på å lese og snakke om dystopisk bok igjen snart?
Jeg leser og anmelder den gjerne. Har ingen blogg, men kan skrive om den på ig, her og bokgruppe(r) på facebook.
Jeg ble ferdig med «Enhjørningen» av Andre` Bjerke, tidligere i dag. Første bok av han jeg har lest. Positivt overraska. Han bruker mye metaforer og det er noe jeg liker!
Har startet og kommet godt i gang med «Jotnens hjemkost» av Bjørn Andreas Bull- Hansen. Det er den første boka i Tyr-trilogien hans. Etter at jeg leste «Jomsviking» av samme forfatter, ble han en favorittforfatter for meg. Dette er den femte boka av han jeg leser. God hælj!
Beatles - Lars Saabye Christensen
Snøen faller fra den mørke himmelen og legger seg som frossen englegråt på skuldrene og hodet hennes.
Galgenhumor må man sikkert ha om man ikke skal leve resten av livet som
dypt deprimert etter slik type lesning! Tenker det blir interessant.
Takk! Skal sjekke ut de to, så får vi se om det gir mersmak. Liker dystopier, men regner med virkeligheten virker mer skremmende..
Spennende liste! Noen du ønsker å anbefale ekstra?
Vil gjerne ha med
En bønn for Owen Meany av John Irving
Forføreren av Jan Kjærstad
Boktyven av Zusak
Stemmer ellers på
Beatles av LSC
1Q84 av Murakami
Fikk opp pulsen på slutten der jeg og!
Jeg undra meg flere gngr på hvorfor han ikke bare tok med seg kone og barn og stakk gjennom tunnellen. Han kunne jo spankulere fritt der på andre siden. Og den andre siden måtte vel ha noe opplegg for flyktninger? Den hadde jo det til slutt.
Jeg foreslår Baudolino av Umberto Eco. Jeg har ikke lest noe av denne Italienske forfatteren tidligere. I tillegg til å være forfatter, er han filosof, og det tenker jeg kan gi en god fortelling ispedd interessante/artige betraktninger.
Fra Wikipedia:
«Eco var kjent for sin allsidighet og formidlingsglede; han arbeidet som professor i semiotikk (tegnlære) ved universitetet i Bologna fra 1971, og hans vitenskapelige arbeider strekker seg fra studier i middelalderestetikk til analyser av populærkultur.»
Spennende at du sammenligner det med å bla i et fotoalbum! Jeg forstår med en gang hvorfor du sier det.
Jeg har lest «Hus og hjem» og der var det ikke slik bruk av presens, så det er nok noe hun ønsket å gjøre for denne historien.
Det eneste jeg har lest av Markus Zusak er «Boktyven». Den er en av mine yndlingsbøker! Nesten litt rart at jeg ikke har sjekka ut flere av bøkene hans..
I hælja jobber jeg 3 nattevakter, hvor 1 er unnagjort. Blir likevel tid til å lese litt hver dag. Jeg leser «Det siste toget til London», en bok som er skjønnlitterær men bygger på en sann historie om en kvinne som redda tusenvis av barn fra nazistene under ww2. Jeg fikk denne boka i gave fra sønnen min på morsdag forrige søndag. Jeg ble virkelig overraska og samtidig veldig fornøyd med at han fant noe som traff så godt. Bøker kan han ikke ha unngått å vite at jeg liker, da jeg har metervis i hyller. Men artig at han har fått med seg min interesse for ww2, både i litteratur og film/serier.
Leste om mnem nå. Det høres virkelig ut som en spennende og annerledes historie! Jeg har lest Leksikon om lys og mørke og likte den veldig godt. Føler jeg kan si at jeg har oppdaga en ny forfatter som jeg gjerne vil lese mer av. Mnem er kanskje neste valg i hans forfatterskap!
Nå har jeg lest ut boka. Jeg har valgt å ikke lese din kommentar før nå da jeg er ferdig. Og det «morsomme» er at jeg tenkte på Gaza store deler av særlig siste halvdel av boka jeg og! Så der har vi jo hatt meget lik tanke. Stranger er gift/samboer med en dame av jødisk opprinnelse, og det kan virke som han har en interesse for å utforske sider ved religion og dette med uroen ved Gazastripen.
Jeg synes dette var en rask, men innholdsrik og fin bok. Den inneholder mye. Kjærlighet, svik, krig, religion, vanskelige valg osv. Jeg vil nok ikke deffinere dette som en dystopi, for dette er en bok hvor mye av handlingen er slik en del mennesker faktisk lever den dag i dag. Dette er en bok om okkupasjon og krigføring. Det med tunneller er jo også kjent fra Gazastripen i virkeligheten. Alt i alt en bok som var lettlest og til tider spennende. Jeg liker måten Stranger skriver på, det flyter godt. Ikke en favorittbok, men absolutt ikke bortkasta tid heller.
Jeg har lest ferdig. Som jeg har nevnt tidligere, så er det en tekst man må bruke mye av seg selv og sin fantasi i. Man må fylle ut det som forfatteren ikke forklarer. Jeg synes det var en spesiell teknikk, dette med å skrive fortid og nåtid i samme beskrivelse av handling. Litt usikker på hva slags effekt forfatteren mener man skal få av det? For meg betød det ingenting.
Dette er en historie om mor og datter. Om dårlig økonomi. Jeg ble også litt i stuss på hvorfor den unge damen takker nei til nesten all mat hun blir tilbudt. Tenkte litt på spisevegring, men så plutselig virket det som alt var normalt i matveien. Jeg synes det er vanskelig å konkludere en så enkel tekst, for her kan tolkningene tas i alle retninger. Datteren møter noen hele tia, voksne eller andre på egen alder. Men på et eller annet vis virker det ikke som det er sterke bånd noen steder. Kanskje med hennes mor, men med venner virker det ikke som hun har noen som er helt nær. Og når ei hun henger mye sammen med plutselig flytter tilbake til den gamle skolen sin, så kan det virke som det ikke er av noen betydning. Man skal kanskje ikke bestandig finne et tema i en bok? Jeg vil likevel si at jeg tenker ensomhet står sterkt i denne teksten.
Jeg føler at det med at de har flyttet mye, ikke gis noen særlig forklaring. Forsåvidt like lite utbrodert som det andre i teksten. I mitt hode handler det om dårlig økonomi, men jeg vet ikke..
Jeg har bare lest en bok av Helle Helle tidligere, men kjenner igjen den samme forteller-stilen. Det fortelles bare helt konkret hva som blir gjort og sagt, men sies lite om hvordan personene har det eller hvordan de føler seg. Det ligger noe usagt i teksten. Føles litt enkelt til å begynne med, men etterhvert så blir man likevel engasjert i det fordi noe settes i gang i egen fantasi.
I foajeen ventet en yngre mann. En gammelhipster i trettiårene, tenkte Maria. Over støvlene hans svevde et par jeans med de største oppbrettene hun hadde sett, og dertil kom skjorte, svarte bukseseler og et rødt tørkle i halsen. På nesa bar mannen et par hornbriller med så tjukke glass at øynene fikk et overdimensjonert utseende. Maria syntes han liknet en karikatur av en chihuahua.