Bokelskere.no

En herlig, morsom og hjertevarm grafisk roman (eller tegneserie, om du vil) hvor vi følger Lars, som er en levende ulevende (også kjent som zombie, men det er ikke helt PK). Han er den eneste av sitt slag på skolen, og dette medfører visse vanskeligheter og problemstillinger.

Som et slags Hogwarts uten lærere , hvor elevene bruker "chokere" og sort neglelakk, og hvor monstre lurer overalt. Novik skriver som alltid (basert på de 3 bøkene jeg har lest av henne før) godt, og med et godt driv. Man følger El, som er en outsider på "Scholomance", og som har større evner enn noen på skolen vet om, men som hun selv ikke våger å benytte seg av i frykt for å oppfylle en profeti som hennes bestemor utbasunerte da El var et spedbarn. Jeg koste meg meg med boken, som er en smått sarkastisk og humoristisk "emo"-vri på fantasysjangeren.

Ja, alltid! To-tre stk om gangen, fysiske bøker. Men ikke nødvendigvis i alle hver dag. Følger humøret litt. Har alltids en lydbok på gang også, som jeg hlrer på ved husarbeid, matlaging osv..

Det tenkte jeg ikke så mye på, men det du sier om klasse var jo noe som kom tydelig frem etterhvert. Men så er spørsmålet; Hadde de lært om dette fra før, eller ligger det i oss mennesker at vi trenger å ha et visst hierarki rundt oss/plassere oss ift hverandre, for å kunne lage et samfunn.

Må påpeke at jeg hørte denne på lydbok, og derfor må terningkastet tas med en bitteliten klype salt, da jeg alltid blir mer engasjert i bøker av papir. Deler av boken likte jeg veldig godt (spesielt slutten av boken), men der andre "utrolige" røverhistorier som f.eks. "Klokken i Makedonia", klarte å fenge og engasjere meg, så traff ikke denne blink i mine ører. Ble aldri til at jeg ble skikkelig investert i karakterene, og jeg lar meg ikke oppsluke i den grad at disse utrolige hendelsene (og karakterene) framstår troverdige. Da blir den i beste fall en litt småmorsom og overflatisk fortelling etter mitt syn. Kommer uansett til å prøve på en Paasilinna-bok til, for det er absolutt ting her som fenger, og ser i tillegg andre her har slitt med denne, men samtidig likt andre bøker av ham.

Min første tanke da jeg så illustrasjonsstilen i denne boken var ikke udelt positiv, men den har vokst på meg. Ungene likte boken veldig godt, og selv synes jeg det er en meget vellykket versjon av et kjent og kjært eventyr.

En underlig, plagsom, fengslende, leken og god bok. Det føles som om mye av innholdet i denne trilogien går over hodet på meg. Dette er noe som på sitt vis er grenseløst irriterende, men samtidig tror jeg også det er en av årets leseopplevelser som kommer til å sitte i lengst. Jeg går enda rundt og tenker på hva som skjedde med de forskjellige personene som blir beskrevet, og mistenker at jeg kommer til å gjøre det for alltid. Hele trilogien føles også som et slags "metafiksjonsprosjekt", hvor det kanskje er meningen at jeg som leser ikke skal forstå. Kanskje disse fortellingene i så måte er et slags speilbilde på hvordan verden og livet er? Det er ikke alt man noensinne kommer til å forstå, og kanskje er det heller ikke meningen at vi skal forstå?
Paul Auster skriver godt og engasjerende, samtidig som han tilsynelatende har gjort det til sin misjon å "føkke" med mange av klisjéene og tropene som kjennetegner krim-sjangeren.
Anbefales uansett til alle som liker mystikk, driv og samtidig en slags mental utfordring.

Eg las boka på kort tid. Grunn? Ho greip meg. Ho er enkel, men språket let meg kome nært innpå. Ttist, men håpefull og vakker opp i det heile.

En veldig rett frem adaptasjon, som i liten grad tilfører originalen noe som helst. Les heller Paul Austers kortroman.

Jeg tenkte ikke så mye på de voksne. Bare bet meg merke i at mange savnet mamma. Og da tenker jeg at savnet går på klemmer,kos og omsorg.

Den voksne som finner dem ser dem som barn som har lekt og herja litt, virker det som. Han vet enda ikke hva som er skjedd på øya, virker som han tenker at de bare har lekt og evnt savnet hjemmet sitt.

Ja, i denne boka er det mennesket i seg selv som viser seg. Og det at han har valgt å skrive om barn er kanskje fordi de ikke er påvirka av utdanning og politikk og annet som voksne er? Det er ubesudlede mennesker hvor naturen tar over, på en måte!

(Reklame)
Denne boka har jeg fått tilsendt av forfatter @kjellrebel (ig) 😃 I en hilsen i boka ønsker han velkommen til Øyerstad. Og det får’n si var litt av et sted å komme til! Vi følger Robert og hans familie og venner i et lite bygdesamfunn. Bygda hvor alle kjenner alle, men hvor noe ondt lurer under overflaten. Handlingen foregår på -80 og -90-tallet og jeg kjente meg varm av nostalgi av å lese alle beskrivelser av hvordan ting var den gangen, nettopp fordi jeg selv var barn og tenåring på den tia 😍 Denne boka er en blanding av oppvekstroman, grøsser og spenning, og det funker veldig bra! Forfatteren skriver godt, språket flyter lett og historien er svært engasjerende og spennende. Denne boka har jeg ikke kunnet lese på senga. Den er tidvis så creepy at jeg ikke ville fått til å sove.. 😰 Boka tar også for seg tenåringsforelskelse, kjærligheten til brødre og foreldre, sorg og sorgarbeid. Forfatteren favner mange viktige temaer og han får det hele til å henge godt sammen. Boka er både skummel, fin og trist. Jeg likte den svært godt og vil gå så langt som å si at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Sterk anbefaling!

En kjempefin bok. Tidvis rørende, tidvis morsom og med et godt driv. Sidene raste av gårde mens jeg leste boken. Et gjennomgående tema i boken er menneskers trang til autonomi. Retten til å bestemme over sitt eget liv. Den stiller også noen etiske spørsmål uten å være spesielt "moralsk". Jeg ble litt lurt av hvordan boken startet, og hadde ikke sett for meg at boken kom til å handle om det den gjør. Anbefales for alle som liker en god og varm fortelling iblandet både humor og alvor. En slags blanding av Benedict Wells og John Green kanskje?

Har du lest noe av Erlend Loe? Han har jo sin egen litt "smånaive" stil, og personlig koset jeg meg veldig med "Doppler".

Underholdende bok til tross for at jeg mener konseptet hadde enda mer potensiale enn det som fremvises her. Handler om en mann ved navn Jerry Nearing som jobber som noe vi på norsk kan kalle for hesteskitskufler. En dag vinner han en enorm lotteri-gevinst og livet forandres på mange vis, men er det til det bedre?

Eg las denne novellesamlinga ganske fort ut. Dei fleste av novellene fall godt i smak.

Det mest imponerande med denne boka er at forfattaren har hatt gjennomføringsevne til å skrive 100 sider med absurditetar og tankesprang som iallefall ikkje greip meg. Eg kan ikkje anna enn tru at enten elskar du denne boka, eller så skjønar du fint lite av ho. Dersom du ventar deg djupe refleksjonar kring det å vere menneske, så bør du lese noko anna. Liker du psykedeliske, absurde og meiningslause tankesprang, så lån denne boka. Eg synes grunngjevinga at det er for mykje alvor i det norske folk ikkje er nok til å gjere Vonde blomar morosam.

Boka til Fatland har jeg hørt er god. Kos deg med den!
Jeg leser litt forskjellig, som vanlig. På senga leser jeg lett fordøyelig bok, Der skogen møter stjernene. Jeg er ikke veldig glad i feelgood, men denne synes jeg er fin foreløpig. Jeg har lest ca 1/3 av den. Ellers leser jeg også den noe mer forvirrende Prosessen av Franz Kafka. Den leser jeg med en lesesirkel jeg har starta på instagram, hvor vi bare leser klassikere. Ca halvveis inn. Jeg leser bare litt hver dag fordi den er litt forvirrende og vanskelig å tolke. Gleder meg til å diskutere den med de andre! I kveld startet jeg i tillegg ei bok jeg har fått av en forfatter (#reklame) for å skrive om da den er lest. Den heter En kamp mot demoner og er skrevet av Kjell- Vidar Åhman Teig. Den virker svært lovende, bare 30 sider inn, og det er et kjempepluss at handlingen foregår på -80/-90-tallet og dermed med beskrivelser av mye gjenkjennelig fra egen barndom.

God hælj til alle leseglade!

En rørende, interessant og meget fin leseopplevelse. Bokens hovedperson Yang Fei dør og havner i limbo mellom jorden og hans siste hvilested. Her møter han mange personer han også møtte mens han ennå var i live, både nære og mer perifere mennesker. Boken og historien i seg selv er meget god, men om man kan litt om kineseres syn på livet etter døden etc. så kan det meget vel hende den får litt ekstra "punch".

Er dere andre godt i gang med lesing?
Jeg er ferdig med boka. Den går raskt å lese! Avventer litt med å si mine tanker om den, til dere andre blir ferdige.