Bokelskere.no

Personlig mener jeg at mye av styrken i denne boken ligger i en høyst original og tidvis meget fornøyelig fortellerstemme. Det er gøy med innsmett av fortellerens personlig mening, samt at fotnotene er både informative og morsomme. Boken vil nok for noen fremstå som litt vulgær, men jeg synes det er godt innafor, og mener i tillegg at måten det fortelles på er gjort med nok fingerspitzgefühl og balanse til at det funker. Stenseng virker som en artig og unik stemme i den norske forfatterfloraen, så jeg blir nok å prøve meg på mer av ham.

Brilliant bok! Amalie Skram fortel om ekteskapet mellom ei ung, uerfaren jente og ein sjøkaptein som har levd livet. Ho er 17 år og han er 30 år eldre. Det går frå vondt til værre og endar i tragedie, særleg etter at dei legg frå kai.. Gamaldags og nydeleg språk med mange interessante ord og uttrykk frå gamle dagar, både frå kvardagslivet i den kondisjonerte verden og frå seglskiptida.
Forstår veldig godt at Gunnar Staalesen rangerer Amalie Skram som nr. 1.

Kva skil bookis frå Finn.no? Eg synes finn.no er veldig greitt for brukte bøker.

En forholdsvis kort dystopi for barn. Ganske mørk, trist og dyster, men samtidig varm og sår, og med en veldig fin skildring av et søskenforhold. Jeg ville nok kanskje ha syntes at dette var dystre saker da jeg var i målgruppen rent aldersmessig, men samtidig er det fint at det finnes alternativer for dem som liker denne typen materie, og dem er det jo mange av viser det seg :)

En fin bok, med en gård som fokalpunkt. Gjennom boken følger man noen av gårdens innbyggere fra 1600-tallet og fram til nåtiden. Nesten som en slags novellesamling, hvor det hele veien ligger små hint og referanser til ting som har hendt før. Boken har et fint språk, og er akkurat passelig "poetisk", men personlig kunne jeg ønsket meg hakket mer driv.

Ei vakker bok om eit menneskeliv utanom det vanlege. Vi får følgje Hanna frå fattige kår i Sverige, ut på havet og til den portugisiske kolonien Mosambik, der ho ender opp som innehaverske av ein velrenommert bordell. Livet er tilfeldig. Kor vil ho ende opp til slutt? Mankell fortel levande og truverdig, og det er tydeleg at han har stor omsut for kontinentet, kanskje på godt og vondt, og eg tvilar ikkje på at boka har vore svært viktig for han. For min eigen del ei fin leseoppleving. Mankell gjev oss innsikt i forholda i koloni-tida, men let oss også sjå inn i menneskehjarta. Kanskje litt lite som skjer midt i boka, men både starten og avslutninga veg opp for det.

En vakker bok. Det er nesten terapi å lese denne, til tross for konstant bittersøtt vemod.
Om alt det forgangne som til slutt forsvinner. Om minner. Om alt som betyr alt, men som allikevel ikke betyr noe som helst. Om alt man gjerne skulle gjort, men som man ikke får gjort.

Eg har ikkje lese boka, men filmen hugsar eg var veldig bra!

Faldbakkens språk og lekenhet er enorm underholdning nesten uavhengig av plott. Når plottet i tillegg er både spennende, vondt og rørende blir det hele en meget god leseopplevelse. Mistenker at det er en ypperlig bok for gjenlesing, for her er det nok å gruble og fundere over. Noe her går nok (i likhet med i "Vi er fem") over hodet på meg, men må man egentlig forstå alt, så lenge man er underholdt?

Obligatorisk bok for alle som elskar naturen. Magiske bilder og svært god tekst. Vi får vite interessante saker og ting om insekt og amfibium som lever i vatn. Einaste som trekker ned er at kamerateknikken inneber at skapningane blir kledde i metall før fotografering, og såleis døyr.

Denne boken er merkelig, men god. Den blander sjangre over en lav sko og et eller annet ved den får meg til å tenke på 80-tallsfilmer, mer spesifikt 80-tallshorrorkomedie, ispedd litt erkenorsk bygdekultur. Dette høres kanskje ikke så forlokkende ut for alle og enhver, men dæven som Faldbakken får dette til å funke. Jeg koste meg hele veien, selv om slutten kanskje gikk litt over hodet på meg...

Debutromanen til årets vinner av Havmannprisen (2024) er en spesiell og særegen sak. Her følger vi Maximilliam, eller Milli som han selv foretrekker å bli kalt, gjennom en rekke mer eller mindre fæle opplevelser. Skrede er enormt leken språkmessig, og her finnes enderim "en masse" og vokabularet er godt over gjennomsnittet "fargerikt". En femteklassing som høres ut som en LSK-supporter i femtiåra bidrar til at man får en slags "distanse" til elendighetene Milli får erfare, men allikevel har boken nok emosjonell kraft til at denne distansen blir brutt ned utover i boken.
Neppe en bok for alle, men jeg syntes den var både morsom og rørende i all sin absurde og galgenhumoristiske prakt.

Kjempegod bok synes eg. Sær, men vakker.

Jeg har ikke lest så mye av Auster, men både "New York-trilogien" og "Illusjonenes bok" synes jeg er kjempegode.

Takk for tips!

Litt tregere start enn i førsteboken, men bygger spenningen opp på en god måte og avslutter med hendelser av episke dimensjoner. Både denne og forrige bok er en glede å lese, og sjelden leser man bøker på over 500 sider som går like fort. Godt driv og fin flyt.

Einig! Beste krimboka eg har lese er Elskede Poona, som er meir ei bok om einsemd og kjærleik enn det er krim. Blir fort slitsomt med spekulasjon i vald og mishandling.

Eg las ei novellesamling med Mau Passant-noveller for mange år sidan. Hugsar særleg ei novelle som heiter A piece of string. Mau Passant er meisterleg.

Takk for tips! Cujo las eg for x antal år sidan.. Kan erindre at eg likte boka. Ikkje greitt med rabies!