Bokelskere.no

Punktet om å sende melding til andre brukarar stemmer vel ikkje? Eg finn iallefall ikkje ein knapp til venstre som heiter send melding.

En fantastisk fortelling skrevet av en fantastisk forteller. Fikk alt jeg har lært meg å like av Steinbeck. Lune skildringer av personer og miljø, og både fine, såre og vonde hendelser fortalt på en varm måte. Kommer til å lese den på norsk også med tiden.

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!

Jeg takker så mye for gode ord.

Jeg takker for at du ser det slik.

Tusen takk for stjerne,og hjerte! Jeg var i stek tvil om å være så personlig. Og i det hele tatt skrive noe som helst. Men jeg angrer ikke.For i og med ditt svar budskapet om lesing av bøker virkelig KAN bedre sykdom ,plager og lidelser nå ut til trengende, er mye gjort. Så er håp tent! Og: Veldig flott av deg og stå frem med ditt her! Takk nok en gang.

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

Har etter hvert lagt inn en god del bøker her på siden, men felles for så og is hver og en av dem er at de etterpå ikke er søkbare på bokelskere. De vises i min egen samling, men om jeg søker på tittel eller forfatter, så dukker dem ikke opp i trefflisten. Noen som vet hva jeg ev. gjør feil?

Hei, Jostein. Vet ikke om du husker meg for det er unektelig lenge siden jeg har vært særlig aktiv på disse flotte sidene. Jeg ser innom av og til og noterte bla. dette flotte brevet til din mor. Og; jeg gikk gjennom de bøkene som hun hadde ervervet seg , de 100 som du så spandabelt og flott lar oss se her. Nå har det jeg har å si svært liten betydning , likevel fant jeg det kunne være av en viss verdi for deg å vite at av de 100 titler vi får se, har jeg hele 71 ( syttien) i mine hyller. Og dette er en slags anerkjennesle både av henens valg, og at du finner den verdi som både din mor og forfatterne fortjener. For: èn ting er å ha bøker, en helt annen er å lese dem. Og jeg er nok en smule krevende , man kan med hånden på mitt 80 år gamle hjerte si : Jeg har lest dem hver og en . Noen av Falberget har jeg nok lest, men er ikke eier av dem. Kjekt å værte på "gamle tomter" å se at nettstetdet fremdeles er oppegående. Dermed fikk jeg også en anledning til å ønske deg og andre kjente , en riktig god sommer. Med vennlig hilsen Rolf Ingemundsen (bassebuff ).

Det kan vere, men la oss ikkje gløyme Halldis Moren Vesaas sin kommentar då dei spurte kvifor ho valde den stive og inneslutta Tarjei Vesaas framfor Jakob Sande, eller nokon andre av dei mange friarane. Svaret hennar: "Har dere sett han uten klær?"

Amalie Skram fanga meg denne gongen mest med dialogen mellom Else og overlegen. Spaninga ligg i om Else får sleppe ut, og eg lurte veldig på kva overlegen eigentleg tenkte. Mot slutten blei boka rørande og traff hjertet mitt, sidan eg følte med Else og hadde fulgt ho heile vegen frå ho lot seg legge inn hos Professor Hieronimus, vidare til St. Jørgen, og no endeleg når ho kanskje blir utskriven og får fridomen tilbake.
Innimellom samtalene mellom Else og overlegen, blei eg kjend med eit knippe av dei innlagde. Mange tragiske menneskeskjebner, alle skildra levande og med medkjensle. Nokre hadde vore der lenge, andre gjekk inn og ut alt etter gode og dårlege periodar.
Som vanleg skriv Amalie Skram heilt glimrande, og eg møtte ord og uttrykk frå ei svunnen tid som eg slo opp og undra meg over, og som gjorde meg klokare.
No når Else endeleg er fri, begynner oppgjeret med Professor Hieronimus. Ho vil skrive om den urett ho har opplevd. Ho er utskriven frå St. Jørgen, men Hieronimus har framleis grep om ho. Berre ved å skrive han ut, kan ho finne fred og få hemn.

Både Hard er mitt lands lov og Når landet mørknar har mykje handling til sjøs. Forrådt av Amalie Skram det same, og ikkje minst Den siste viking. Kom også på denne: The Strange Last Voyage of Donald Crowhurst.

Amalie Skram må ha vore ei tøff og modig dame som la seg ut med legestanden. I røynda var det Dr. Pontoppidan som behandla ho då ho sjølv var innlagd, men i boka omdikta til Hyeronimus, attpåtil med professortittel! Lur måte å latterleggjere han ytterlegare! Eg las i etterordet at det heile enda med at Dr. Pontoppidan måtte gå av, etter lang debatt og oppvask kring maktmisbruk i psykiatrien.
Skram briljerer med personskildringar på høgt nivå, og detaljerte observasjonar frå klinikken til Professor Hyeronimus. Boka endar med at Else etter 25 døgn hos professor Hyeronimus blir overført til St. Jørgen sinnsjukehus etter at Hyeronimus på trass diagnostiserer ho som gal. Det siste ho gjer før ho blir køyrt med hest og vogn til St. Jørgen er å skrive eit brev til professoren der ho lovar å ta eit oppgjer med han, og skriv under med "Deres oppriktige fiende".
Amalie Skram rokkar!

Har lest en del av bøkene Aschehougs "Sidespor"-serie, og det har utelukkende gitt gode leseopplevelser. "Mer" er ikke noe unntak fra den regelen. En vond bok som er velskrevet, og som dykker ned i menneskesinnet og dets iboende ondskap. Både skremmende, sår, desensitivisert og lettlest.

Etter flere omtaler ala "Jeg vet ikke hva jeg har lest", så hadde jeg i min villfarelse stor tro på at jeg skulle klare å "dekryptere" denne boken. Det klarte jeg på ingen måte, men jeg ble i det minste tildelt en unik og gøyal leseopplevelse. Når jeg synes det er vanskelig å bedømme en bok ut ifra gitte kriterier har jeg ett hovedkriterium jeg gjerne bedømmer en bok på. For når jeg ikke klarer å si noe vettugt om komposisjon, plott, karakterer eller andre essensielle del av et verk, så er det i det minste én ting jeg kan si noe om; ble jeg underholdt? Og det ble jeg.

Så hvis du vil lese en merkelig, men underholdende roman som nesten kan betegnes som en slags sammenhengende diktsamling om en menneskelignende skapning med en slem bestemor, så er "Krill" uten tvil midt i blinken for deg.

En fin bok om ei jente som jobber på et lite pensjonat i badebyen Sokcho. Vinterstid er det ikke så mye som skjer, men en av vinterens gjester er en fransk tegneserieskaper som tidvis viser henne litt interesse, og andre ganger virker som om han ikke registrerer at hun eksisterer. Boken har hele veien en slags uro/uhygge i seg, og er i tillegg ispedd en del matlaging, hvori tilberedelse av fugu står sentralt. Er disse passasjene en metafor for noe? Jeg mistenker det. Koste meg uansett med boken.

Takk for det! Eg har lese begge bøkene før, men er så lenge sidan.

Spørsmål:
Kan denne boka lesast frittståande, eller bør ein fyrst lese Arvestålet?

Takk!

Den andre boken jeg leser av Hånes, og nok en god leseopplevelse. Det er en flyt og ro over det han skriver som gjør at klarer å fange (og fenge) meg selv om det hele går i et meget rolig tempo. Måten denne boken tar for seg sorg og lengsel, og hvor musikken i tillegg fyller ut, understøtter og poengterer det som skjer, er fascinerende lesing.