Ja, jeg opplevde det samme. La den fra meg etter 50 sider. Men boken står fortsatt i hyllen og jeg tror nok jeg prøver igjen en gang. Jeg har lest en god del bøker av Gert Nygårdshaug og noen har jeg likt meget godt. Det har likevel også vært nedturer, i tillegg til noen som kun var midt på treet. Jeg syns han er en ujevn forfatter. Eller kanskje det er meg som er en ujevn leser...
Mine favoritter er Klokkemakeren og Fortellernes Marked.
Bare hyggelig å kunne tipse om gode bøker.
Er dette første boka i serien?
She cannot have known that once you abandon Hell, you must never go back there. But in the end there is no difference between dying from ignorance and dying beneath the feet of thousands of men who have regained their freedom. You close your eyes, and then there is nothing anymore. And death is never difficult. It requires neither a hero nor a slave. It eats what it is served.
Stupidity is a sickness that goes very well with fear. They nurture each other, creating a gangrene that seeks only to propagate itself.
People still works their fields with ploughshares forged over a century ago. Haymaking has to be done by hand. Everyone has taken a step backwards, as if humanity had suffered a huge hiccough, as if human history had given man a violent kick in the backside and now we have to start all over again almost from scratch.
Saint-liness is very odd. When people encounter it, they often take it for something else, something completely unlike it: indifference, mockery, scheming, coldness, insolence, perhaps even contempt. But they are mistaken and that makes them furious. They commit a grievous crime. This is no doubt the reason that most saints end up martyrs.
But sometimes, Brodeck, wisdom's not what we think it is. The creatures you see before you are savage beasts. Truly savage, however much they look like beached whales. Brutes with no heart and no mind. With no memory, either. Nothing counts but their belly, just their belly; all the time they think of one thing and one thing only: keeping that belly full.
Power resides where men believe it resides. No more and no less.
Har akkurat avsluttet denne herlige boka i påskesola. Synes hun skriver fantastisk bra, og hadde litt vanskelig for å legge fra meg boka før jeg var ferdig. Og kunne egentlig begynt fra starten igjen med en gang..;)) Likte de parallelle historiene med flere generasjoner, med morens fem svaner, som du ante snart ville bli færre, og de unge jentene i en spennende og vanskelig utviklingsperiode. Ut fra at hun skriver om en kvinne i rett alder mv, var jeg også innom tanken om noe var selvbiografisk, men avviste det ganske fort. Men det er nok mange som har opplevd noe som ligner...
Jeg er klar =) Samlesning er veldig kjekt. Det gir leseropplevelsen en ekstra dimensjon!
Min utgave er engelskspråklig og trykket av Vintage Classics i 2005. Den har lik inndeling som din.
Det er varierende lengder på de første fire bøkene i del 1, noe som kan gjøre det vanskelig å dele opp lesningen. De tre første bøkene er mellom 40 og 100 sider lange (ca), mens den fjerde er på over 200 sider.
Den andre delen består av 74 kapitler, som til sammen utgjør ca 500 sider. Hvilket lesetempo ser dere for dere? 100 sider i uken? 200 sider i uken? Mer eller mindre?
Når begynner vi, og hvor raskt skal det leses? Noen som vet hvordan boken er oppdelt?
Jeg er også med. Kjøpte en engelsk utgave i Danmark for to år siden, men har bare så vidt kikket i den. Der er på tide å lese den. Dessuten er et av mine litteraturmål for 2011 å lese en mursteinklassiker.
Lett blanding - vi er 11 kolleger som har valgt (kjøpt) hver vår bok - leser vår egen bok først og sender den videre til nestemann på lista. Har hver bok 1 måned, og får da lest 11 bøker i år, men tidligere har vi vært 12 deltakere. Har hatt mange gode leseopplevelser med bøker jeg aldri hadde kommet til å velge selv :D
Er det kun bergensere som sier "boss/boss-spann" forresten? Jeg var godt oppi tenårene før jeg lærte at det ordet ikke blir brukt i hele landet.
I barndommen brukte jeg "å belite seg" mye... "Belit deg dååå". Ikke gøy når ikke alle følger reglene som barn.
My name is Brodeck and I had nothing to do with it. I insist on that. I want everyone to know it.
Noe av det sterkeste jeg har lest. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller skrike ut i sinne. Impulsen til å gjøre begge deler var sterk gjennom størsteparten av boken. Den er sterk fremdeles. Det er vanskelig å legge fra seg historien.
Jeg skal en tur til Oxford i påsken, og leser selvfølgelig Colin Dexter i den forbindelse. Ellers har jeg planer om å lese den siste til Alan Bradley om Flavia de Luce, "A Red Herring Without Mustard" og også "Mordet på Anonym".