I do not think I ever opened a book in my life which had not something to say upon woman's inconstancy. Songs and proverbs, all talk of woman's fickleness. But perhaps you will say, these were all written by men.
I hate to hear you talk about all women as if they were fine ladies instead of rational creatures. None of us want to be in calm waters all our lives.
Kommer vel an på hva personen er vant til å lese fra før. Liker man å lese tunge, historiske romaner kan man vel ta for seg av de billedlig og bokstavelig talt tyngste fantasybøkene. Veien fra Kristin Lavransdatter til A Song of Ice and Fire er ikke så lang, egentlig.
Er man derimot en krimelsker eller Irving-fantast, for eksempel, kan man jo prøve seg på noe av Neil Gaiman eller Terry Pratchett. Eller Harry Potter. Eller Hobbiten.
Eller kanskje man skal begynne å lese sci-fi og få en greiere overgang til fantasyen på den måten.
Eller kanskje man bare skal fortsette å lese krim.
Jeg synes American Gods var fantastisk. Mørkere enn Anansi Boys, men med den vanlige Gaiman-driven over historien. Synes det er noe lekende og deilig upretensiøst over hele greia.
Må si meg enig med Maren og anbefale Good Omens.
Jeg brukte to forsøk på å komme meg gjennom Halvbroren. Er i utgangspunktet begeistret for Lars Saabye Christensen, men akkurat Barnum kom jeg ikke overens med. Jeg satt hele tiden med følelsen av at han (altså Barnum) prøvde å lure meg.
Allikevel satte jeg stor pris på halvbror/helbror-spørsmålet. Man aner vel etterhvert at de er helbrødre, og det gir historien en ganske annen stemning. Som vanlig er det underlige og litt ekle det som gjør Christensen leseverdig.
En boksnobb er en som gjemmer Hulebjørnens klan bak de andre bøkene i bokhylla.
He guessed as well as he could, and crawled along for a good way, till suddenly his hand met what felt like a tiny ring of cold metal lying on the floor of the tunnel. It was a turning point in his career, but he did not know it.
He'd found that even the people whose job of work was, so to speak, the Universe, didn't really believe in it and were actually quite proud of not knowing what it really was or even if it could theoretically exist.
Jeg er veldig glad i Margaret Atwood, for eksempel "Oryx and Crake".
Eller så er Charlaine Harris sine Sookie Stackhouse-bøker lettleste, og veldig annerledes enn tv-serien (må innrømme at jeg liker tv-serien bedre).
Leste nettopp min første bok av Neil Gaiman, "Anansi Boys", og det falt i smak. Passe lettlest, fargerik fantasy.