Når det er stille blir hun tvunget til å tenke i lange baner, tanker oppå tanker oppå tanker som legger seg etter hverandre i kø og aldri stopper.
Man kan ikke gå rundt og være redd for sin egen mor (sånn som mødre er redd for sine døtre) når en mor er det eneste man har,
Mennesker med funksjonsnedsettelser er ekstremt synlige. De blir umiddelbart definert av sin kroppslighet
Når man stirrer ned i avgrunnen, da stirrer avgrunnen tilbake.
Tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet. En del av meg vet det alltid, slik jeg vet at jeg er en førti år gammel mann, at jeg er gift med Ida og far til Alexander. Rullestolen og hjelpemidlene bruker jeg slik jeg bruker ytterjakken eller solbrillene mine; jeg tenker like lite på dem. Sårbarheten og risikoen blekner og blir gjennomsiktige. Jeg kan være i det livet jeg elsker, i familielivet og i det skrivende livet. Jeg kan hvile i et jeg, i en kropp, som bare er meg. Men verden glemmer aldri.Den bare venter på en god anledning til å gi meg en påminnelse.
Og jeg husker det jeg allerede vet, at omsorg er stedet der arbeid møter kjærlighet.
Hun var mer enn klar over hvor farlig en varm seng er for et nedstemt mennesle
Når pengene først får gripetaket om et menneske, da er det party i begjæret
Det er ikke så lett, heller, tenkte hun, å leve ditt eget liv, selv om du er den eneste som får muligheten til det
Når du selv ikke er tilbudt kjærligheten, er det både godt og fryktelig å betrakte andres
"Åh, Tom." Cindy satte seg opp, og sengetøyet virket nesten skittent, selv om det ble skiftet dagen før, men det dunstet svakt av noe metallaktig som hun hadde luktet i mange måneder nå. "Olive, han snakker hele tiden som om jeg kommer til å bli bedre. Jeg klarer ikke å tro på det, jeg klarer det bare ikke, det gjør meg så ensom, åh, herregud, jeg er så ensom."
Liv forteller om en hyttetur hun var med på sammen med en skoleklasse. Alle mobiltelefoner ble inndratt under turen, noe som er normalt. - Noen av ungdommene var helt fortvilte over å måtte gå til sengs uten mobiltelefonen sin. De visste ikke hva de skulle gjøre for å få sove.
- Høres ut som meg, sier jeg.
- Når jeg snakker med dem om de dårlige søvnvanene deres, er det mange som sier at de har slitt med søvn i årevis. Og når jeg forslår at de skal legge seg uten telefonen, sier de at det ikke går, for hva skal de da gjøre i de fire timene de ligger våkne? Det er som å snakke med en alkoholiker. Den ene tingen som ødelegger dem, er den eneste de tror hjelper dem. Jeg ser så mange trøtte ungdommer som kommer for sent, som sitter og fryser i klasserommene og sovner i timene.
Liv sukker. - Det er som om vi har fått et samfunn der ingen verdsetter søvn lenger.
Komikeren Groucho Marx led av insomni: Hva får du om du krysser en søvnløs, en agnostiker og en dyslektiker? Someone who stays up all night wondering if there is a Dog.
"Når hjernen har vært våken i 16 timer begynner den å svikte," skriver Walker. "Mennesker må sove i mer enn syv timer per natt for å opprettholde den kognitive yteevnen. Etter ti døgn med bare syv timer søvn fungerer hjernen like dårlig som den ville gjort etter et døgn helt uten søvn. Tre hele netter til å hente seg inn (altså flere netter enn det er i en helg) er ikke nok til å få yteevnen tilbake på normalt nivå en uke etter at man sov for lite. Og på toppen av det hele er ikke menneskehjernen i stand til å bedømme hvor mye søvn den mangler når den mangler søvn."
Birgitte Solheim, hovudpersonen i Kjersti Anfinnsens roman "De siste kjærtegn", er den kvinnelege utgåva av Kjell Askildsens Thomas F. I alle fall minner ho meg om han, både i alder og i det noko bitre og ironiske synet sitt på livet og menneska rundt henne.
Romanen er bygd opp av ei rekkje små kapittel, mange av dei på under ei side. Her fortel Birgitte Solheim om livet sitt, om kva ho gjer og ikkje gjer, kva ho tenkjer på, og korleis ho forheld seg til folk rundt seg. Sjølv om dei passar som kapittel i romanen, kan fleire av dei også lesast for seg, som små betraktningar over livet og samfunnet.
I motsetnad til Thomas F., som held distansen til andre menneske, og tilsynelatande ikkje ønsker å endre seg (om eg hugsar "Thomas Fs nedtegnelser til allmennheten" rett - det er over 20 år sidan eg las den), ønsker Birgitte Solheim ei endring i livet sitt, innrømmer ho etterkvart.
Anbefaler denne romanen, som gjev både innsikt og håp, og som er kort og lettlesen.
BYREGLER
Du skal elske din by som deg selv
noe som betyr at du ikke kan fordra den
på dårlige dager
Du skal likevel ikke ha andre byer enn denne
Du skal heller ikke lyve
Dette gjelder også i andre byer
Lyver du i din egen by
ligger du imidlertid tynnere an
Du skal hedre din by
Du skal bo på hotell minst to netter i året
for å vite hvordan fremmede drømmer
Bor du på pensjonat, for eksempel
Cochs i Bogstadveien
holder det med én natt
Du skal aldri baktale revede hus
Du skal holde åpningstiden hellig
Ikke si fra hvor du går
Men spør gjerne om veien
Hvis du kan ha den på dansk ser det ut til at http://www.sphinxforlag.dk/ straks har den klar.
Denne fristet umiddelbart, men så var det det om jeg får somlet meg til å lese den i oppsatt periode da. :D
Mor vendte livet ryggen og ville ikke mer
Tidens fremste egenskap er altså å være forbi.