Bokelskere.no

Er man i tvil om hva som styrer klimaet på jorden, så er det jo bare å tenke seg hva som skjer hvis solen slukner, eller dobler utstrålingen, så har man svaret på det. Solen lager jordens klima. Den styrer alt.

Historien er et unikt verktøy: Et gigantisk, ukontrollert eksperiment der faktamengden er ubegrenset. Våre forfedres gjerninger - og ugjerninger - er åpne for uendelig mange fortolkninger etter hvert som historikerne blar seg gjennom kildene for å finne personer og begivenheter som påvirker utviklingen. Med utgangspunkt i dette historiske mangfoldet kan det ikke overraske at østeuropeerne er langt mer historiebevisste enn nasjonene lenger vest. Gjennom århundrene var det ofte her sivilisasjonene støtte sammen, med store konsekvenser både for lokalbefolkningen og for vårt kontinent. Som Tysklands tidligere statsminister Konrad Adenauer uttrykte det: "Historien er summen av alt som ikke burde ha hendt."

Vi trenger alle kjærlighet for å overleve.

Det er bedre å ha en fiende i nærheten enn en dum venn

Det som ligger bak oss kan vi ikke forandre på. Vi kan ikke gjøre noe med det, uansett hvor inderlig vi ønsker det. Fremtiden derimot, det som ligger foran og venter på oss, det kan vi gjøre noe med.

Du må ikke tro at du kan måle rikdom i døde ting, Aurora. Rikest er du hvis du alltid kan bære med deg den lille pakken som du har her inne. Hun løftet hånden og pekte på brystet sitt.

(...) sterkest er vel de menneskene som våger å vise seg svake.

Fordi livet, Aurora, er som en tykk bok. Det består av mange kapitler. Hver gang ett kapittel tar slutt, begynner vi pånytt. Vi kan ikke skrive det samme kapitlet to ganger. Det vil kanskje kunne minne om det forrige kapitlet, dersom vi prøver på det, men det kan aldri bli det samme, og sjelden like bra. Da er det faktisk bedre å begynne på et helt nytt kapittel, enn å prøve gjenskape det forrige.

Kinna på den grove steinhella var samansett av fint tilskorne og nøyaktig samanfatta bordbitar. Stramtsitjande, breie vidjer heldt dei saman. Ein gong for lenge sidan, då vidjene framleis var friske og lukta av søtleg sevje, hadde dei vore splitta på langs og surra i ringar om kinna, og endene deira hadde vore fletta inn i kvarandre, i slike mønster som tradisjonen kravde. Så hadde dei tørka, og som alt anna som har levd og som tørkar og som mistar sitt livsvatn, som sener og skinnreip, slik drog også vidjene seg saman og hardna. Og i dette sitt siste famntak hadde dei knua kinna så hardt at det var som om hennar mange stykke av treverk hadde vakse saman og vorte til eitt.

Som sol kan glitra i ein bekk av smeltevatn om våren, slik glitra det i auga hennar, og han såg inn i denne glitringa, og det utrygge var borte i han.

Zeph legger potene på knærne hans, legger hodet på skakke, et helt barnehjems bedende blikk i øynene.

Det hadde slått ham hvor modige dyr var. Selv etter år med vonde opplevelser kunne de klare å legge fortiden bak seg og la seg lede av et nytt menneske, uten å vite hvilken fremtid som lå foran dem.

Frå det store vindauget inst i rommet var det fri sikt over til Botanisk hage, der alskens tre var i gang med å røyte bladverka sine.

Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.

Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.

Møtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova