Bokelskere.no

Jeg leste dem på syttitallet, og tok dem frem igjen for ikke så lenge siden. Det holder faktisk mål. Like spennende fortsatt!

Engler og demoner, og Da Vinci koden er de beste. De andre er rimelig kjedelig, synes jeg. Jeg sparer Lost symbols til juleferien i håp om at jeg får tid til å lese noe i hvert fall!

Uunnværlig lesning for alle katteeiere. Desmond Morris betrakter katten med zoologblikk, og gjør katteatferden lett å forstå.

Strutseindustriens historie er MYE morsommere og mer dramatisk enn man skulle tro.

Har lest stort sett alt av Falkberget, og han er en forfatter som tåler å leses flere ganger med jevne mellomrom. Jeg blir i hvertfall ikke skuffet.

Jeffrey Archer varierer, men denne er god. Spennende karakterer, god historie.

Lånte denne på folkebiblioteket i Haugesund da jeg var 14-15 - veldig flaut, syntes jeg selv. Jeg leste hele boken, men ble veldig skuffa. Temmelig tamme saker, kjedelig var det også.

En lang, grundig og velskreven skildring av "Obama For America", sett fra innsiden. Likte du "The West Wing" vil du elske denne boka. Kortversjonen: "Obama was a chess player in a city of chinese checkers players."

En sterkt overvurdert bok, dette. Under dekke av en lite troverdig dystopisk visjon forteller McCarthy en konvensjonell far-sønn-historie med et "tøft og ømt" tonefall.

Ja, den er flott. Godt skrevet, og kjempeinteressant.

For en skuffelse denne boka viste seg å være. Et fjollete og ulogisk sammensurium av 40 år med kitschy filmer og TV-serier. "Darlah" rangeres hermed under "Space: 1999" blant måneskildringer, og DET sier ikke lite. ;-)

Min absolutte favoritt.

En av de fremste titlene i den sentrale genren tungsindig, skogsbasert norsk mannfolksentimentalitet (Levi Henriksen, are you listening?)

En herlig bok.

Harlan Coban skuffer aldri.

Har du lest Mo Hayder? Anbefaler å begynne med Fuglemannen. Tokyo er også bra.

Boken er bra, men jeg har en innspilling med Richard Burton som forteller, hvor den er laget som en slags radioteater/musical - excellent stuff!

Det er ikke noe svung over musketter. Sverd er stil - de er jo franskmenn så stil var nok det viktigste. Med en muskett kan du bare skyte, dessuten tok det en evighet å lade på nytt, mens med et sverd kunne man ta rotta på flere på engang, og samtidig ta seg flott ut!

Man kan antagelig betrakte Thomas Manns iver etter å spekke flere av romanene sine med omfattende filosofiske ekskursjoner på minst et par måter, dette er jo noe han bedriver jevnt og trutt, og kanskje med størst overlegg i Trolldomsfjellet hvor det er lange diskusjoner mellom enkelte av karakterene (Naphta, var det ikke det, og Settembrini), diskusjoner som krever ganske mye forkunnskaper for å kunne henge med, selv om så å si alle de store romanene hans - med unntak av Buddenbrooks - har dette trekket ved seg.

Jeg tenker at enten er det som du sier, en invitasjon til leseren (Mann var jo humanist, er det ikke i Trolldomsfjellet at humanismen defineres som kjærlighet til mennesket?), men samtidig synes jeg det er litt optimistisk sagt, eller hva man skal kalle det, og tenker like gjerne at Mann ved å dynge flere av tekstene sine med såpass mye innforstått kunnskap (Lotte I Weimar har også betydelige anslag av dette), så markerer han et slags revir. Han sier på en og samme tid at alle er velkomne til hans romaner, dette sier han ved sin høflige og humanistiske generøsitet, det er vanskelig å ikke betrakte Thomas Mann som en vert, eller hva, han har så mye av vertens vesen ved seg, synes jeg; men samtidig sier han gjennom den romanhandlemåten det er å være så raus med info som krever så voksne kunnskap fra leserne, at ikke alle - likevel - har adgang til denne romanen. Det er blant annet i dette, tenker jeg, at Trolldomsfjellet skiller seg fra Buddenbrook, hvor han var mer Kiellandsk gestaltende (og jeg kunne også trukket inn Josef og hans brødre her, hvor han også gestalter mer og dermed minimerer avstanden som slike kunnskapsmengder kan skape overfor mindre studerte lesere).

Nå mener selsvagt ikke jeg at det er noe galt med dette, jeg synes det er både naturlig og behagelig at det finnes bøker for oss alle; både de som har sytten år bak seg ved akademia og de som tror at akademia er et land i øst-europa; og i Thomas Manns forfatterskap finnes tekster for de fleste av oss, selvsagt, hadde jeg nær sagt, for jeg føler ofte at han tenkte sånn: I mitt forfatterskap skal alt finnes.

Det er mange år siden jeg leste boken nå, så minnet er falmet. Jeg er ikke en sånn som husker alt jeg leser, ikke i det hele tatt, tvert om, det aller meste glemmes. Jeg ser av noen notater at jeg leste den i 97 og dernest i 03. Hva husker jeg? Hva husker jeg best fra Trolldomsfjellet?

1. Ganske tidlig i romanen, før Hans Castorp begynner å få smaken for de sykes fyldige liv, så er det en utrolig morsom scene hvor han går tur med fetteren sin der oppe i det helsebringende fjellet. Så passerer noen damer, og Castorp blir forferdet da han opplever at en av dem plystrer på ham! Hva! Hun plystret på meg! Men så får han høre hva det var for noe: Det var en av pasientene som pep med den defekte lungen sin.

2. Stilen. Den helt vanvittige stilen til Mann, så flottenfeiersk og nedlesset, så ornamentert og samtidig så presis, så ubegripelig velformulert!

3. Min egen irritasjon over at en så perfekt roman også var så utmattende i enkelte sekvenser, særlig uti del to.

4. En syk russerinne som slamrer med døren.

5. Hvor morsom er ikke denne romanen. Hans Castorps forvandling fra skeptiker til fast inventar der oppe på Trolldomsfjellet, å, det er strålende. Lå han ikke på balkongen og sov om natten? Fikk han ikke diagnose av legen der oppe, ble det ikke sagt om Castorp at han hadde "talent for å være syk"?

6. Det fysiske - eller fysiologiske - trykket i denne romanen, dens sarkastiske og dødsforbundne blikk på kroppen, alle de vanvittige beskrivelsene til Mann av ansiktstrekk og alt menneskelig ytre.

7. Forelskelsesromanen, den der blyanten og hun Chauchat-dama. Hva var det nå igjen? Jeg husker jeg jublet, høyt, da jeg leste det! Men hva var det nå jeg jublet for igjen?

På tide å lese boka på ny, kan det se ut som!