Bokelskere.no

Bruker smussomslaget som bokmerke, så de pleier å bli rimelig slitne i kantene - spesielt hvis det er en tykk bok eller en jeg leser ofte. Tittet i bokhyllen min, og ser at langt de fleste bøkene har smussomslaget på, så da gjør jeg vel det.

He he, forstår godt din sans for det rustikke; det har en egen eim. Blir du Mann-fan, så kan du glede deg til en dag å gå løs på kvartetten Josef og hans brødre; kanskje det beste han skrev?

Ligger ikke akkurat våken om natten, men jeg er helt enig i castingen både for Harry og Frodo. Men historiene overlever jo det også!

Tips, siden du sitter der og leser en av de store romanene fra en av de store forfatterne; jeg leste først den utgaven du har, fra 1935, og så kom Gyldendal med en ny oversettelse i 2002, og jeg kan love deg at den er betraktelig bedre (sjekk f.eks. tittelen, "Der Zauberberg", og se på den eventyraktige "Trollfjellet" vs den mer fortrollende "Trolldomsfjellet"); så om du liker den du nå leser, og det er klart du gjør det, vil du falle nesegrus for den Per Qvale leverte i 02.

Enig med deg. Alt dette med symboler og hemmelige organisasjoner er morsomt, han er dyktig med cliffhanger. Jeg har bare lest halvparten så langt, men det aner meg at slutten blir et antiklimaks. Spesielt siden jeg innbiller meg at jeg vet hva hvem som står bak all ondskapen. (Nei, det er ikke butleren). Det er noe av vanskeligheten i en bok hvor alle skjuler en hemmelighet - man bygger opp store forventninger hos leseren, men det kan fort bli en nedtur. Selv om jeg regner med at slutten sikkert er logisk innenfor historiens univers. Dessuten blir det mye av det samme som i DaVinci-koden. Problemet til en forfatter som Dan Brown er at han på mange måter blir fanget av sin egen suksess. Publikume forventer seg store ting av neste bok, og han må leve opp til disse forventningene. Det er lett å gjenta seg selv - spesielt hvis man i utgangspunktet kanskje ikke er en stor forfatter ...

Et morsomt spørsmål å få: Hva skal jeg svare? Mine egne favoritter er Kompani Orheim og Farmor har kabel-tv :)

Helt enig. Gå rett på action-delen. Herlig.

Det spiller ingen rolle hva man leser, så lenge man leser. Bøker fører til interesse for andre bøker, som igjen øker leselysten. Noen leser klassikere tidlig, noen sent, noen aldri. Jeg leser gjerne Brødrene Karamazov samtidig som jeg leser Nora Roberts. Det er leseopplevelsen som er viktig. Det er mye viktigere at unge mennesker leser enn hva de leser. Tenk hva Harry Potter bøkene har ført til! Unger som leser 700 sider uten å trekke pusten. Sånt gir både leselyst og selvtilitt.

Freddy-bøkene av Maria Konow Lund. Kan hende du ikke er ung nok, jeg husker ikke når de kom ut. Handler om en jente i Bergen som løser mysterier.

Den dypeste idiosynkrasien, den er det Jon Fosse som bærer til torget. Han er, tenker jeg oftere og oftere, den store forfatteren vår. En ekstremt befriende diktsamling. Hurra.

Jeg har forståelse for reaksjonsmønsteret ditt - jeg har jo skrevet opp til flere romaner om folk som vender nesen mot alt som har flyt; og ingen må tro jeg ikke kjenner til disse emosjonene selv: Jeg mener bare de må motarbeides. Et herlig 2010 til deg med!

Opplever dessverre ingenting av dette som sunt eller differensiert, bare smålig, og da mest dumt for Kjærstad, som regelrett dummet seg ut denne gang. Men det går nok bra. Han reiser seg igjen.

Jeg tror dette er litt for sympatisk lest. Jeg synes det er opplagt at Kjærstad skriver om noe annet enn han våger å si direkte; altså sin egen bitterhet, den han selv ofte har kalt en forfatters største fiende. Han kan ikke utstå boka til Knausgård, ei heller tradisjonen den står i, og om man har fulgt Kjærstad i noen år, vet man at han står for et nærmest diametralt motsatt litteratursyn. Noen som husker Strindbergs selvbiografiske roman fra slutten av 1880-årene? "En dåres försvarstal." Kjærstad forsøker å få det til å høres ut som om ingen andre enn ham vet at Karl Ove Knausgård står i en tradisjon med "Min kamp"; dette er naivt. Jeg betrakter det hele som et fordekt bakholdsangrep fra en av Norges mest bejublede og synlige forfattere gjennom de siste 30 årene, mannen som lærte meg generøsitetens hånd.

Hver gang jeg går inn på et antikvariat, ser jeg etter en bestemt bok. Jeg kan ikke huske tittel eller forfatternavn, men jeg kan sånn noenlunde huske handlingen. Foregår i et søramerikansk land, jeg-person som faller for en kvinne som ligner en statue i hovedstaden (statuen har noe med en ape å gjøre). Det var noe med at statuen ble funnet i havet? Slutter med at han blir såret og hun blir nonne. Han ser ned på et tak fra flyet og der står hun. Meget sørgelig, med andre ord. Jeg lurer fælt på hvilken bok dette er og vil gjerne se på den igjen. Trodde lenge det var Harold Robbins, men ingen av hans bøker passer beskrivelsen. Tror det må være en thrillerforfatter på sytti-åttitallet siden det var da jeg leste den. Jeg vet det er skrekkelig søkt, men boken har hengt i bakhodet mitt i mange år. Og her inne er det jo så mange som leser så mye rart - noen som har peiling?

Tja, jeg kan lese hvorsomhelst, nårsomhelst hvis bare boken fascinerer meg. Det spiller ingen rolle om det bråker eller er stille, bare ingen krever min oppmerksomhet. Jeg hater å legge en bok fra meg, men må lese den ferdig så fort som mulig. (Hvis den er god, så leser jeg gjerne omigjen flere ganger). Jeg leser alltid slutten før jeg leser en bok. Kanskje det er litt sært?

Jeg elsker Shikastabøkene og ble veldig begeistret for Det femte barnet. Jeg har også forsøkt å lese andre bøker av Lessing, men ingen av dem fenget.

Det finnes én god grunn til å lese disse romanene: Det er veldg bra litteratur. Alt annet er irrelevant. Hvorfor denne trangen til å rive folk ned så snart de gjør det godt? Jeg møtte Kjærstad for første gang i 1998, da sa han til meg: "Å være forfatter, er å være generøs." Det var et godt råd. Nå er det på tide å huske det igjen. Vi skal være glade, synes jeg, for at vi har fått en bok som høyner interessen for litteraturen, og jeg for min part deler ikke skepsisen til den unisone jubelen, tvert om, jeg gleder meg på litteraturens vegne, fordi jeg tror på kvalitet.

Innmari bra bok. Ikke helt min favoritt Stephen King-bok, The Stand innehar den posisjonen, men close.

Bokhandlere, Amazon - leser mye engelsk. Får rabatt på Tanum, så det blir en del der. Bruker biblioteket mye.

Tja... jeg husker ikke akkurat NÅR jeg begynte å like den (for vi har alltid hatt den), men jeg så mye på den alene, og tegningene fascinerte meg nok sikkert mest! Da var jeg sikkert 5-6 år? Ser på boka den dag i dag, jeg, og den er fortsatt like fin:)