Bokelskere.no

Å, Mykle. Jeg elsker Mykle. Så bra han var. Takk!

Tore

Topp! Ibsen er et fjell, det er bare å begynne å klatre på ham. Tusen takk :)

Tore

Wow, Kipling! Her ramler det ene overraskende forslaget etter det andre inn dørene, så bra; jeg skal sporenstreks finne fram det diktet og sette meg til for å lese

tore

Ja, ja, ja! Selma! At jeg ikke tenkte på den, veldig bra, her blir det mye å jafse i seg for så å spy det ut igjen :)

Tore

Så friskt, og fra Frankenstein! Salut, dette var deilig, tusen takk

Tore

Ok, dette er kanskje teit av meg, kanskje er det morsomt, uansett tenker jeg å forsøke det, siden det er usvømt vann for meg: Jeg trenger hjelp til en passasje i en bok jeg skriver på. Om dette noen gang kommer ut, om det blir bra, er en annen sak, men jeg sitter fast, og siden det er ekstreme mengder lesende folk her inne og altså kolossalt med gode hoder samlet på et sted, så anser jeg sjansen for å få hjelp som ganske stor.

Her er tre sitater, henholdsvis fra populærkulturen, som alle peker mot den samme menneskelige erfaringen. Det jeg leter etter, er den litterære broren til dette, gjerne en arketypisk historie, gjerne en karakters erfaringer fra en roman eller et drama, evt et sitat fra litteraturen som utsier noe av det samme. Jeg skal ikke si noe om hvorfor jeg leter etter dette, eller hva som er konteksten, for så langt kan jeg ikke slippe folk inn i arbeidet mitt, men jeg er takknemlig om noen kommer på noe. Det bør helst være av et visst format, og desto mer klassisk, desto bedre.

Sitatene:

Thåström:

Jag vet du klättrar väggar, som du inte trodde fanns, just när du trodde allting, hadde fallit ner på plats.

Al Pacino i Gudfaren:

Just when I thought I was out, they pull me back in.

Japan:

Just when I think I’m winning, when I’ve broken every door, the ghosts of my life blow wilder than before

Tusen takk, og beste hilsen fra Tore i Stavanger City Of Love And Greed

Har ikke rukket å lese mer enn de første kapitlene, men de elsket jeg. Dessverre har jeg ikke tid til å lese mer akkurat nå, så den havnet i hyllen igjen, men jeg tar den nok opp igjen snart, regner jeg med.

Det bør være opplagt at det klokeste Karl Ove Knausgård har gjort, nest etter å skrive uvanlig godt, er å holde munn i denne diskusjonen. Han er kun interessert i en ting, å skrive. Jeg kan ikke se at noe av den pågående debatten har virket konstruktivt eller ansporende for litteraturen, i det hele tatt nærer jeg skepsis til forestillingen om at debatt pr definisjon er bra. Jeg har i mange år vært av den holdningen selv, jeg er mer og mer usikker. I tilfellet Kjærstads Kamp, kan vi vel si at det har fått fram det verste i svært mange, og for egen del synes jeg det er bortimot skremmende at han har klart å så tvil om hvor bra verket til Karl Ove Knausgård er, om hvor grunnleggende god denne forfatteren er, og følgelig direkte skremmende at han ikke evner å se kvalitet når den står foran ham i rommet. Jeg gjentar meg selv: Hvorfor hender dette? Hva er det Jan K vil? Hvorfor gjør en høyt profilert og dekorert forfatter en så underlig manøver som denne? Jeg har forsøkt å tenke grundig gjennom dette, hvorfor skulle for eksempel jeg gå løs på en kollega, og resepsjonen av hans eller hennes roman, hva i all verden kunne være min beveggrunn for å opptre slik? Kjærstad gjør noe dumt, etter mine begreper, men han gjør noe menneskelig; han kjemper en kamp for seg selv, for sitt litteratursyn, for sitt eget navn, og det bør være opplagt at det er dét som foregår her. En ting skal han ha: Han klarte å få Karl Ove Knausgårds suksess til å handle om Jan Kjærstad.

Eselører - alle andre bokmerker forsvinner og da finner jeg ikke ut hvor jeg var. Så alle mine bøker, det være seg harde permer eller pocketbøker, har bretter i øverste hjørne. Hvis jeg bruker en penn eller en linjal, så faller den alltid ut. Det kan også hende at jeg bruker smussomslaget hvis boken har noe sånt.

Jeg leser etter innfall og humør - fordi jeg også leser mye research for tiden, så veksler jeg mellom flere bøker enda oftere, men som regel leser jeg gjerne i en tre-fire bøker samtidig. Må ha minst en bok som bare er til avkobling - veldig ofte blir det en Terry Pratchett bok, eller en Dean Koontz.

Noen kalte denne boken for tredvetallets Bridget Jones, og da måtte jeg jo lese den. Nå var nok kvinners rolle på den tiden noe annerledes (og adskillig trangere, om jeg kan si det sånn), og det er ikke mange sprell denne damen kan gjøre. Uansett, søt og humoristisk innblikk i landsens middelklasse på nevnte tredvetall.

Denne syntes jeg var utrolig lettlest, og trodde i min blåøyde naivitet at jeg hadde skjønt relativitetsteorien ... Det har jeg ikke, men jeg husker at boken var bra!

Denne boken liker jeg like mye på grunn av historien som på grunn av den historiske bakgrunnen. Mary Shelleys historie er fascinerende i seg selv(og ikke bare fordi jeg har samme fødselsdag - om enn ikke samme år ...).

Blekkhjerte av Cornelia Funke. Bra fantasy for, tja, alle som liker fantasy, antar jeg.

Hm - dette var ikke lett. Jeg ser vi har en del felles - blant annet liker du Sarah Waters, som jeg synes skriver fantastisk godt. Men jeg tror jeg vil anbefale Cornelia Funkes Inkheart (Blekkhjerte på norsk) og kanskje Runemarks av Joanne Harris (som også skriver utmerkede "voksen" bøker, om enn ikke fantasy). Neil Gaiman er fantastisk god, men mørkere i tonen.

Fant også denne frem ganske nylig, for å se om magien var der fortsatt. Fantastiske bøker. Jeg liker tittelen ...

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne her - selv om jeg enda ikke har lært meg kommareglene ...

Antikvariat.net har haugevis på svensk og dansk - og en gammel nynorskutgave fra Nynorsk Antikvariat AS. Har du hørt med bokhandelen på Blindern? Der er den pensum, så de har kanskje noen eks.

Årets første bok for meg - kommer 1. februar

Godt å høre at jeg ikke er den eneste som slet med denne her. Jeg ga også opp ...