Bokelskere.no

Dette måtte jeg fundere over en stund. Jeg lar meg inspirere av bøker hele tiden, men noe skiller seg selvsagt ut. Det angår også deg av Herman Sachnowitz ble den boken som "åpnet" krigen for meg - mye mer enn Anne Franks dagbok. Sikkert mye fordi Herman var norsk. Boken gjorde mektig inntrykk på meg og jeg har aldri glemt Hermans sterke historie.
Sånn i begynnelsen av tyveårene hadde jeg stor glede av Sigrid Undsets Jenny og Cora Sandels Albertebøker - det hadde med valget av livsform å gjøre; det vanskelige kunstnerlivet eller det trygge sporet. Som tenåring leste jeg Ernst Hemingway og skulle bli forfatter når jeg ble stor - komplett med absint og sigarer, og helst hvinende kuler rundt ørene ... Nå for tiden finner jeg inspirasjon i bl.a. Stephen Kings On writing - jeg liker å lese om andre forfattere. Det er hyggelig å lese at andre også sliter med deadlines og inspirasjon - blir mindre ensomt her jeg sitter.

Jeg tror jeg slet ut to eksemplarer av denne her - en alldeles nydelig bok som holder seg fantastisk godt.

Den holder absolutt mål, ja. Noen ting i den menneskelige erfaring endre seg aldri, tydeligvis.

Jeg har flere. Jane Eyre er en av de bøkene jeg leser om igjen med jevne mellomrom. En annen sånn bok er Stormesterens tegn av Murphy og Cochran som jeg leste for første gang for langt over tjue år siden. Ellers ligger Søderholms Hellestabøker høyt på listen. Nå er det mange, mange år siden jeg leste dem sist, men jeg regner med at jeg fortsatt kan sortere hele serien etter hukommelsen ...

Den holder mål fortsatt. Jeg leste den også for mange år siden, og var så lur at jeg beholdt boken. Det var et utmerket gjensyn med en god bok.

Samme her. Chocolat førte til resten - heldigvis. Strandtyven er nydelig.

Samme skjer med Hanna Sandvik: Savn - eierne vises ikke ...

Joanne Harris skriver nydelig.

Ha, ha. Velkommen etter!

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

Kan anbefale religionshistoriker Asbjørn Dyrendahls "anmeldelse" av boka på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2004/juni/1086786554.92 Det er mye i boka som er uriktig, og det er fort gjort å glemme at det er en roman. Dan Brown har selv hjulpet med å lage ekstra reklame for boka ved å hevde at alt han har skrevet om i boka stort sett er fakta. For øvrig synes jeg boka er under gjennomsnittlig god. Heldigvis er den lettlest, så man kaster uansett ikke bort mye tid.

Anmeldelse av The Last Kingdom: Vestlandets leirgjøk Godt skrevet historisk drama - hva mer kan man ønske seg?

Jeg har det på akkurat samme måten. Han er slem og fæl, og absolutt den svakeste av Lindgrens figurer.

Anbefaler alltid Nora Roberts og Sandra Brown. Prøv også Black Vine av Joanne Harris, og hun har flere som er veldig bra og lettleste.

Isabel Allende, selvfølgelig. Cecilia Samartin er bra. Gabriel Garcia Marques er glitrende.

Her strømmer det inn gode tips. Tusen takk for hjelpen - jeg har bestilt de fleste på biblioteket, så får vi se hva som faller i smak ...

Jeg ble ikke lest for, så det kan ikke være derfor. Så snart jeg mestret lesekunsten, leste jeg alt jeg kom over. Uten folkebiblioteket vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, det var ikke spesielt bokrike hyller i min barndom. Leste 5-6 bøker i uken, nå nøyer jeg meg med en, kanskje to siden tiden ikke strekker til. Jeg er alltid på jakt etter den store leseopplevelsen, og finner jeg den, så leser jeg gjerne den samme boken flere ganger.

Ser at mange liker den - det gjorde ikke jeg. Anmeldelse er på Vestlandets leirgjøk