I likhet med Across the universe av Beth Revis er dette en glimrende moderne sci-fi fortelling med solide doser skjebnesvanger kjærlighet. Den er bygget opp med troverdige karakterer, til tross for det noe utslitte utgangspunktet med "pappas velstående prinsesse møter heltemodig arbeidskar." Titanic, noen? Allikevel så griper Lilac og Tarver tak i deg, og du blir raskt sugd inn i en actionfylt og spennende kamp for overlevelse, godt balansert med kjærlighet, tvil og eksistensielle betraktninger. Rett og slett en fengende bok som gir deg lyst på mer. Denne sjangeren vil kanskje ende opp med å bli en arvtager for dystopi-bølgen, og jeg sier ikke nei takk til litt mer sci-fi i kosten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er da ikke en kioskroman-serie?

Uansett: rekkefølgen finner du her: Val McDermid på norsk - og alle bøkene finner jeg i salg på Haugenbok.no

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boken var interessant for meg, siden dette var helt nytt for meg. Jeg erindrer at det var «noe» rundt denne avgjørelsen om Norges hovedflyplass, men jeg var bare 16 år da og dermed ikke spesielt opptatt av nyhetene generelt.

Men jeg synes ikke denne boken kommer med «sjokkerende» opplysninger, i grunn. Den åpner for muligheten for at Wiborg kan ha blitt drept, en mulighet som selvfølgelig vil ligge der all den tid obduksjon ikke ble utført… Men jeg synes ikke at det begrunnes med «nye, avgjørende» opplysninger, og dermed synes jeg at teksten «Han trekker en helt annen konklusjon enn kommisjonen», blir noe overdrevet.
Men muligheten for drap er absolutt til stede, altså – jeg sier ikke at forfatteren tar feil. Bare at muligheten er omtrent like stor for selvmord og drap. Ei heller kommer det fram hvem som i så fall skulle stå bak en slik handling – selv om vi skjønner hvorfor.
Å tro at drap ikke er et alternativ fordi vi her snakker om norske forhold, er bare naivt – selvfølgelig er dette er mulighet…

Men se her ja, her begynner jeg jo å debattere, ikke anmelde boken… Huff, slik er det når man blir engasjert – så forfatteren har jo truffet noe i meg, siden jeg blir engasjert av dette… Men jeg synes det mangler noe i boken, den «sjokkerende: HVEM GJORDE DET?» – de nye opplysningene, ikke bare generelle spekulasjoner…

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sara Harrison Shea bodde i den lille landsbyen West Hall i Vermont på begynnelsen av 1900-tallet. Når hennes lille datter, Gertie dør, vil hun gjøre alt hun kan for å bringe henne tilbake. Bare noen måneder senere, blir Sara selv funnet drept bak huset sitt.
I nåtid bor 19 år gamle Ruthie i Saras hus, sammen med moren og lillesøsteren sin. En morgen er moren sporløst forsvunnet, og mens Ruthie leter etter spor etter henne, finnes hun Saras gamle dagbok gjemt under gulvet i morens soverom. Uhyggelige hemmeligheter kommer for dagen, og Ruthie skjønner at hun er den eneste som kan hindre historien i å gjenta seg.

Altså, jeg skal rett og slett ikke lese slike bøker – dette er en spøkelseshistorie og hvis de er godt skrevet, skremmer de meg! (Hvis ikke, blir de bare latterlige…)
To ganger la jeg fra meg boka og bestemte meg for at jeg ikke turte å lese mer, men samtidig var historien så spennende og bra at jeg plukket den opp igjen (på dagtid, i lyset) og fikk avsluttet den. Og heldigvis for det – jeg elsket boken, historien og den bakenforliggende historien. Båndene mellom mennesker, som kan bli for sterke og hva som kan skje hvis de brytes.

En herlig, skummel bok for mørke høstkvelder (eller, som i mitt tilfelle – på dagtid når det er LYST ute!)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skjørtene ble kortere for hvert år, og et nytt og uvant fenomen holdt sitt inntog i Pentinkulma - kvinneleggen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sjelden opplevde denne mor og sønn slike stunder av nærhet og åpenhet. Det var noe uvanlig lett over tonen da de senere gikk over til å snakke om saueklippingen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har sett de første episodene og er strålende fornøyd. Man blir litt engstelig når gode bøker skal filmes - det finnes nok av eksempler på hvor ille det kan bli, men denne ser lovende ut. Heldigvis!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg så noen enkle brettede bøker som pynt på Litteraturfestivalen på Lillehammer, og begynte egentlig med det. Uten mønster, bare en type vifteformer. Så begynte jeg å søke på nettet, og fant en del oppskrifter på mønster, brettet dette en stund før jeg startet med å lage helt nye mønstre selv også :-)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Gjenbruk er cluet her - jeg bruker jo ikke bøker som betyr noe for meg. Men er du klar over hvor mange tonn bøker som kasseres hvert år? Fra biblioteker og forlag? Disse får man gjerne kastet etter seg hvis man spør :-)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Grøss, faktisk :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Noen som kan tenke seg en slik liten sak, kanskje?
ritaleser.com

Godt sagt! (8) Varsle Svar

'Unfortunately, ' replied Cicero, 'politics is neither as clean as a wrestling match, nor played according to fixed rules.'

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En bombe går av under en forlagsfest på Farris Bad i Larvik. Comet Forlags stjerneforfatter Tanber Thyve forsvinner.
Han våkner opp – ør og forvirret – på et fremmed hotellrom og husker ingenting fra det siste døgnet.
Politimannen Eddi Stubb får ansvaret for etterforskningen av det som snart viser seg å være en meget utspekulert morder. Og flere lik følger i kjølvannet av morderen. Eddi får som vanlig også litt uortodoks hjelp fra Jessica og Oskar, som nå venter barn – uten at det legger noen demper på Jessicas interesse for mysterier.

Med sin fjerde kriminalroman befester Frode Eie Larsen sin stilling som en av Norges beste krim/spenningsforfattere.

Dette er en krimbok med spenning hele veien, ingen dødpunkter, ingen dveling ved unødvendige, intetsigende og skakkjørte privatliv. Kapitlene er korte og kompakte, og handlingen er mettet med hendelser og ledetråder, spor og små framskritt mot løsningen.
Bakgrunnen og motivet for handlingene er godt presentert, logisk og dyptgripende. (Jeg liker ikke avslutninger uten en forklaring, en god forklaring – ikke bare en «han var gal så derfor gjorde han det»).
Fortid og nåtid flettes elegant sammen, og gir meg en tilfredsstillende løsning.

Tilsammen gjør dette boken til en page-turner av de sjeldne! HERLIG, HERLIG, HERLIG!!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har skrytt mye av Engers tidligere bøker, Skinndød, Fantomsmerte og Blodtåke, og derfor skjønner jeg ikke helt hva som har skjedd denne gangen. Det er kanskje dette som er problemet når en forfatter på forhånd har bestemt seg for hvor mange bøker som skal gis ut før man får svaret på mysteriet som ligger i bunn hos hovedpersonen – i dette tilfellet hvem som står bak brannen som tok livet av Henning Juuls seks år gamle sønn, Jonas – det må være en handling som holder på spenningen gjennom alle bøkene, ikke bare fyllmasse…

Denne boka kom nemlig aldri over middelmådig. Saken som etterforskes i denne boken, er av «god», gammeldags oppskrift – familiehemmeligheter, utroskap, masse penger og folk som gjør alt for å holde på fasaden.
Dessverre står ikke bokas krimgåte fint på egenhånd, slik vi har sett i de andre bøkene hans… det blir forutsigbart og for lite spennende. Til tider er det til og med en smule kjedelig, da det kan virke som om forfatteren har gjort det han kan for å få litt lengde på boka:

Nora tok av ved avkjøring 48 og fortsatte gjennom en rekke
rundkjøringer, både til venstre og høyre og rett frem. En time og åtte
minutter etter at hun startet fra Tønsberg, var hun fremme i
Håvundvegen 17, en rød kloss av en murbygning som så akkurat like
sykehjemsaktig ut som Nora hadde forestilt seg. Vinduene ut mot
parkeringsplassen var dekket av gardiner og i noen tilfeller grønne
persienner, som sikkert ble slått ned for å dempe lyset, men som nå
virket malplassert med tanke på himmelen som hadde fått en gråsvart
tone i horisonten.

Men så var det brannen da, og dødsfallet til Jonas. Hvem var det egentlig som sto bak dette, og hvorfor. Dette er den røde tråden i alle bøkene om Henning Juul, og akkurat de delene som direkte omhandler Juuls søken etter svar er interessante.
Og slutten har den nå så velkjente cliffhangeren – så igjen blir det en lang ventetid på femte og siste bok – hvor vi får svaret. Håper Enger til den gang også har klart å komme opp med en bedre krimgåte…

Og gjennom hele boka irriterer jeg meg over at jeg har blitt fortalt at vi befinner oss i 2011 – samtidig som vi også blir fortalt at vi befinner oss 2 år etter den fatale brannen i 2007… det skulle da virkelig bli i 2009?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En tidlig morgen i oktober møtes et jaktlag før de går til sine standplasser. Et skudd høres, men ingen melder fra om at det er de som har skutt. Noen timer senere blir en av elgjegerne funnet død og hans fjortenårige datter er sporløst forsvunnet.
Den nye politisjefen i Hagfors, Petra Wilander tilhører jaktlaget og blir dermed også en av de mistenkte. Hun kan derfor ikke utføre jobben, og det kompliserer ting.

Som i Schulmans tidligere bøker, møter vi også journalisten Magdalena Hansson, som har flyttet tilbake til barndommens trakter på bygda og som for tiden har barselpermisjon. Men når alvorlige ting skjer i bygda, samtidig som innsparingsspøkelset lurer i bakgrunnen og truer arbeidsplassen hennes, klarer hun ikke å la være å undersøke saken om den døde jegeren.

Det er stillferdig krim dette her, det tar seg liksom aldri opp til de store høyder innen spenning og overraskelsesmomenter. Her er det bygda og dens innbyggere som skildres, til tider veldig godt – med innfløkte relasjoner, hemmeligheter og bygdedyr. Tildels interessant og tildels litt kjedelig innimellom, jeg synes godt boka kunne vært strammet til noe – det dro litt for mye ut der en stund.

Men ellers koser jeg meg med bøkene til Ninni Schulman mens jeg leser dem, jeg altså – men det er kanskje ikke de bøkene som sitter igjen best i bevisstheten etter at de er lest ferdig…

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En engasjerende bok om moderne italiensk historie sett gjennom Romas linse. Ekern gir oss et innblikk i blant annet Gucci og gud, gåten Andreotti, masseturisme, Mussolini-kulten og nyfascistenes fremmarsj i den evige stad. Fokuset ligger på perioden etter krigen, men arven fra antikken og italias samling på 1800-tallet ligger der som et bakteppe som stikker fram innimellom. Ekern har intervjuet flere personene som befant/befinner seg i sentrum for begivenhetene i Roma og gir dermed boken en tilleggsdimensjon. Ypperlig lesestoff for den som skal til, er i eller har vært i denne fabelaktige byen, men selvsagt også for den historieinteresserte leser.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det første som slår meg er at dette var utrolig overfladisk. Hovedpersonen er overfladisk, handlingen er overfladisk (og litt provoserende) og språket er overfladisk. Og det stemmer da virkelig ikke med det bildet som har blitt tegnet av Paulo Coelho, ikke slik jeg har fått det med meg. Jeg har inntrykk av at han nærmest er livsendrende i sin filosofi og sitt menneskesyn – så da er vel moralen i denne boka at hvis du har det veldig godt og trygt, men likevel kjeder deg litt og lurer på om det ikke er noe mer, så er det selvfølgelig helt greit å være litt utro mot mannen din og alt blir fint og flott og perfekt igjen. (Derav min kommentar om litt provoserende handling).
Men det er ikke mer provoserende enn at jeg ristet lett på hodet og kom på at hele historien er så overfladisk at man nærmest ikke kunne forevente noen dypere forklaring på utroskap… de eneste ordene med dybde, er hentet fra andre; forfattere/filosofer/Bibelen…

Jeg har ikke lest mye Coelho tidligere – Alkymisten selvsagt, (som jeg synes var oppskrytt, men med forbehold om at jeg personlig ikke klarte å forstå den dypere meningen), Veronica vil dø (den likte jeg) og Manuskriptet i Accra (som jeg ikke skjønte noen verdens ting av. Er ikke det en bok bare stappet full av forskjellige sitater og moralske historier?)… Ja, også har jeg lest Elleve minutter ser jeg når jeg leser tittelen bak på denne boka, men den husker jeg absolutt ingenting av (hva handlet den om?).

Så nei, denne boken ga meg overhodet ingenting – men lettlest var den heldigvis, så jeg trengte ikke å bruke så innmari lang tid på den.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det tok litt tid før historien satte seg – innledningen ble rett og slett litt for lang etter min smak. Jeg synes at hele boka med hell kunne ha vært stammet inn endel underveis. Det er masse spennende partier, men boka hadde ikke behøvd alle sine over 500 sider for å fortelle denne historien.

Historien er riktignok intrikat, spennende og god komponert – så selv om jeg nok skummet meg gjennom endel partier, er jeg til syvende og slutt veldig fornøyd med denne boka. Gregg Hurwitz er en god spenningsforfatter, som jeg kommer til å følge også heretter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nicolai Lilin tilhører Urkaene, et kriminelt folkeslag som under Stalin ble tvangsflyttet fra Sibir til Transnistria – på grensen mellom Moldova og Ukraina. Dette er en gruppe mennesker som er sterkt knyttet til hverandre, de følger strenge æresbegreper, har et komplekst hierarki og en dyp mistro til fremmede, og ikke minst til politi og styresmakter.

"I det sibirske samfunnet lærer man å drepe fra barnsben av. Vår livsfilosofi er tett forbundet med døden, og ungene blir lært at fare og død er en del av det å være til, og følgelig at det å dø og ta livet av noen er helt normalt, bare man har en gyldig grunn."

Det er veldig rart å lese denne boken, som sitatet over viser – lærer de barna sine til at å ta liv, det å faktisk drepe et annet menneske – er OK… så lenge de har en god grunn. Og reglene er det de selv som lager. Dette er jo temmelig langt fra det «vi» er opplært til, og temmelig hårreisende. Men samtidig så er æreskodeksen og rettferdighetssansen til disse menneskene så riktig at man neste ender opp med å like dem også. Helt til neste voldsorgie blir beskrevet – da liker man dem ikke likevel… Og slik gå det gjennom boken… Den må neste bare leses – her ble jeg kjent med et folk jeg overhodet ikke hadde noen kunnskaper om, ikke engang at de eksisterte visste jeg. Det er også veldig lite å finne av opplysninger om dem ellers, så dette er en bok som gir et innblikk i en totalt ukjent verden for de fleste – skrevet av en som selv er kriminell; en urka.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I "Riding the Rap" møter vi igjen noen av hovedkarakterene fra "Pronto". US Marshall Raylan Givens, (også hovedkarakteren i TV-serien Justified) prøver å finne ut hva som har skjedd med den "tvangspensjonerte" bookmakeren Harry Arno. Med et underlig trekløver i Miamis mindre suksessfulle forbryterverden + en klarsynt kvinne, blir dette til en lett tragikomisk fortelling, med en gjennomgående cool tone i dialogene. Det er plotdrevet med noen fine karaktertegninger. Liker man Leonard er dette fin tidtrøyte, men jeg synes Pronto var et hakk bedre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Lars Johann MiljeelmeRaymonHarald KLars MæhlumBeathe SolbergEivind  VaksvikKarin BergStig TIvar SandKirsten LundMettekntschjrldLinda NyrudHanne Kvernmo RyeTonje SivertsenBenedicteJan Arne NygaardGrete AastorpGladleserCeciliePiippokattaAkima MontgomeryTine SundalConnieEgil StangelandHelge-Mikal HartvedtMarit HøvdeMonica  SkybakmoenIngunn SStine SevilhaugPia Lise SelnesCarine OlsrødDolly Duckingar hThomas Heie H.IngebjørgV. HulbackMorten BolstadKaren Lovise Nordhagen