Bokelskere.no

Fikk Erin Sullivans klassiker Retrograde Planets i posten i dag. Samtidig snuste jeg i Mammuttrestene på Ark og endte opp med Krigshitorien av Frode Fanebust.

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.

(... since God is - I AM - All That Is). Conversations with God. Book one. Neale Donald Walsch

Tja, jeg hadde ikke takket nei til Riverton eller Bookerprisen. Ellers tror jeg det var John Steinbeck som anså Nobelprisen for å være en karriereødelegger ...

Jeg liker Atwood veldig godt, men har ikke lest noen av disse. Takk for tips. Er de i stil med The Handmaids tale?

Hver gang jeg tenker på vår i bøker, tenker jeg på Det suser i sivet. Mulig den foregår om sommeren, og ikke våren, men jeg forbinder den nå med vår - det kan ha med tegningene å gjøre. Andre bøker som får våren til komme litt fortere?

Husker også denne veldig godt, selv om jeg må innrømme at jeg trodde det dreide seg om øst- og vest Berlin ... Jaja, en grense med tyskere var det i hvert fall!

Takk, det ante jeg faktisk ikke. Men likevel finner jeg ingen eksemplarer jeg kan kjøpe. Jeg fikk tips om bokloftet, men der solgte de sitt eks like foran nesen min! Regner med at den dukker opp en dag.

Det er fantastisk hvor nyttig dette nettstedet er takket være folk som deg som finner ting for andre på denne måten. Tusen takk!

Noen som vet hvor novellen Ti mil står på trykk?

Ganske utrolig morsom, ja. Så den på nasjonalteateret en gang for mange år siden - i en noe absurd variant, men de hadde da beholdt originalteksten.

Jeg må innrømme at som leser er jeg både utålmodig og grådig - vil helst lese ferdig boken i går! Jeg leser ofte bøker om igjen, gjerne flere ganger. Første gangen sluker jeg den, bare for å få inn historien. Hvis jeg liker den, leser jeg den i et roligere tempo neste gang, og siden jeg da har racerlest er det som å lese en ny bok.

For en gave å få på morgenkvisten! Tusen hjertelig takk. Boken er bestilt og nå gleder jeg meg til å lese den på nytt. I tillegg til et boksted jeg ikke hadde vært borti før! God søndag!

Jeg skulle virkelig ønske at noen trykket en ny utgave av denne boken: Mitt søtappelsintre. Den kom ut på norsk i 1973, og jeg finner den ingen andre steder enn på biblioteket. Det er en nydelig historie om en vanskelig barndom - sjelden vakkert skrevet.

Vi kan da ikke få en bedre omtale enn det! Hils datteren din og si tusen takk. Og tusen takk til deg!

Ah, vel. Jeg så ikke resten av tråden ... lykke til i hvert fall!

Her finner du hele boken lagt ut i Nasjonalbiblitekets arkiv. Lykke til med særemnet. http://www.nb.no/utlevering/nb/572f6eba9e635e7bf4aa25a142877b37#&struct=DIV126

Siden jeg som regel leser de første sidene, så de siste, så litt innimellom før jeg evt kjøper en bok, oppdager jeg fort om jeg gidder å lese hele. Jeg hadde nok ikke orket å lese 50 sider med mindre de fenget. Da finner jeg meg heller en bok jeg har mer lyst på!