Bokelskere.no

En av karakterene i Skjebnesøstre bestemmer seg for å kjøpe en bok til den unge damen han liker, og da må jeg gjøre litt research for å finne ut hvilke bøker som var tilgjengelige i 1793. Jeg hadde lyst til å bruke Jane Austens Persuasion - men den kom ikke ut før i 1818. Denne boken er en av syv bøker som nevnes i Northanger Abbey, og den kom ut i 1793. Jeg har ikke kommet lenger enn til side 4 eller 5 (vanskelig å si med en Kindle), men så langt er den veldig "Det var en mørk og stormfull natt". Visstnok en skikkelig spøkelsesroman.

Kings bok er en av de bøkene om skriving som jeg har mest utbytte av når jeg skriver. Om ikke annet så fordi han er så nøktern og praktisk som han er. Og jeg er helt enig med ham. Aldri vis noe før førsteutkastet er ferdig. Nå gjør jeg det av og til med romanseriebøkene jeg skriver, men da bare til redaktøren min og kun fordi vi har litt for kort tidsfrist til å vente på hele manuset. Det hender nemlig hun må lese i bolker for at vi skal bli ferdige. Men andre bøker jeg skriver viser jeg aldri underveis. Det er fryktelig forstyrrende å få noens mening om noe som ikke er ferdig gjennomtenkt. Men det er kanskje bare meg ...

Ingenting hadde vært bedre enn det. Det er en så nydelig bok. Den filmen må jeg få med meg. Takk for tipset :D

Hva med Forbrytelse og straff - jeg har alltid synes den handler mye om forsoning. Og Persuasion av Jane Austen er vel også en historie om forsoning. Synes nå jeg, da! Interessant tema, Fred. Lykke til :D

Synes også denne boka om Avdeling Q var bra og morsom - men denne gangen ble den litt for lang, med litt for mange like jaktscener rundt omkring i København. Den kunne med hell ha vært kortet noe ned, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne boka.

Det er takket være et genialt markedsføringstriks i 1923. Vestlandets leirgjøk: Hvorfor Norge har påskekrimtradisjon

Det er jeg som kjører bilen jo, ELLERS bare sovner jeg...

Jeg har klart å komme meg gjennom et par lydbøker når jeg skal kjøre langt i bil... ellers bare sovner jeg, og får ikke med meg noe av handlingen.

Personlig kan jeg ikke forstå at det i noens interesse å skrive dagbok og legge den ut på nett hvor alle kan se den! Jeg finnes ikke interessert i andres (ukjentes) hverdagssysler, og synes de rosebloggene jeg har sett til nå er intetsigende og totalt uinteressante. Blogger som har et tema (bok, film, bil osv) hvor jeg kan lære noe, eller få gode tips er noe annet. Rosablogging bør man være ferdig med når man fyller 16, etter min mening.

Så lenge noen kan glede seg over noe som andre skriver, har det en nytteverdi. Jeg ser at mange, mange blir helt oppslukt i Fifty Shades-serien og selv kan jeg ikke forstå hva slags verdi de finner i den - men slik er det. Mange setter også serieromaner (kioskromaner) langt ned på listen over god litteratur, men jeg mener det er i overkant snobbete å rakke ned på andres lesevaner. Litteratur er til for å glede, provosere, sette i gang tanker osv osv, og hva hver enkelt finner underholdende er så forskjellig at jeg synes ikke det er noen vits i å forsøke å si noe om hva som er god og dårlig litteratur.

Jeg har oppdatert bloggen min med bilde av denne boken (jeg vet ikke hvorfor forsiden her er hvit fortsatt, det er den da også i nettbokhandlerne, men forsiden er forøvrig nydelig. Også en slags konkurranse for den som følger serien. Eller som er i besittelse av boken. Vestlandets leirgjøk

Alle bøkene er innbundet, enten ikke lest eller lest én gang.
Bøker selges av Rita
Jeg kan også kontaktes på post@ritaleser.com

Jeg har Odd Thomas på norsk, selger til 100 kroner + porto.

Enig :)

Takk for at du delte dette. På tide vil jeg si :) Jeg leste Paasilinnas Harens år og fikk mersmak. Har du forøvrig sett filmen eller vet du hvilken mottakelse den fikk?

Denne boka seiler rett inn på listen over mine absolutte favoritter - genialt fortalt og utrolig spennende og uforutsigbar hele veien. Les hele min omtale på ritaleser.com

Vakkert. På en måte har han jo skapt en ny bok her, en helt ny opplevelse - vil bli vanskelig å gjøre noe sånt med en Kindle ...

En stor fortelling om de små ting som betyr alt i livet. En grundig beskrivelse av hvordan et totalitært system kommer til uttrykk i hverdagen og griper inn i tilværelsen til forskjellige mennesker. Angiveriet som Fallada beskriver så godt gjennomsyrer nazisamfunnet og han får fram hvordan alle egentlig er taperne i dette hierarkiet. De som av ulike motiver tjener ideologien og samfunnet gir avkall på sitt menneskeverd. Samtidig handler også romanen om håp, mot, humanitet og kamp for anstendighet og et verdig liv i en tid da forutsetningene for dette var minimale. Slik sett bidrar Falladas roman også til å nyansere historien. Ikke alle tyskere var fanatiske nazister. Kort sagt en velskrevet (i nøktern stil) og viktig bok som er evig aktuell fordi vår menneskelige tilværelse eksisterer innenfor samfunn med maktstrukturer av forskjellig sort. Et varsko om å være på vakt mot kombinasjonen totalitær tenkning og statskontroll.