Det er som jeg skulle sagt det selv. Mister konsentrasjonen til stadighet.
Å uff a meg, da beklager jeg, trodde du tok det med for å sette det litt på spissen. Ja, han var nok kraftig forelsket.
Hadde dette kommet igår ville jeg trodd det var aprilsnar.
Mitt råd er: "Hopp over det svulstige og se på helheten". :))
Har lest "Stalins kyr" og "Utrenskning". Hun skriver veldig sterkt og gripende, umulig å ikke bli berørt av bøkene.
Det er tråder på begge bøkene, kanskje det kan hjelpe noe. :)
Ja, denne mannen kan skrive, ingen tvil om det. Er enig med deg i at det opera-sporet var unødvendig. Var også en del scener der som jeg virkelig slet med å komme gjennom, vil ikke anbefale den til lesere som er glad i dyr. Uff og uff.... Derfor terningkast fem fra meg.
Vil anbefale deg å lese "Skumringstimen" først. Det stemmer som Hilde nevner at det er bare Gerlof som går igjen i begge bøkene,(av det jeg kan huske), men du blir bedre kjent med Gerlof i første boka, han har jo en veldig sentral rolle i den. Forøvrig synes jeg at "Skumringstimen" var den beste av de to.
Takk for tips, da skal jeg prøve meg på "Moon Palace" først. Mener å huske at han har skrevet en bok som heter "New York" eller lignende. Hva synes du om den? Har lurt litt på om jeg skal skaffe meg boka. Var det ikke den som ble gjennombruddet for Auster.
Nå ble jeg virkelig nysgjerrig på denne forfatteren. Jeg har tre bøker som står på SKAL LESE som jeg har i bokhylla. Hvilke av dem vil du anbefale meg å starte på?
Enda en herlig roman fra Mistry. Handlingen dreier seg nok en gang om en vanlig familie i en liten leilighet i Bombay. Hovedpersonen er Gustad Nobel, en bankfunksjonær med kone og tre barn. Vi deler deres sorger og gleder, vi får også bli kjent med Themul, en lettere tilbakestående ung mann som også har en sentral rolle gjennom hele historien.
Bokas handling foregår på syttitallet og Mistry tar opp en del samfunnsproblemer og reaksjoner på det politiske styre som var da. Han har også en egen evne til å beskrive detaljer, både groteske og kuriøse som foregår i det daglige liv i denne blokka. Det som sjokkerte meg litt var de begravelsesmetodene som ble brukt. Jeg kan ikke tenke meg at det foregår i dette århundre, syntes de seremoniene var en tanke groteske.
Nå har jeg lest alle bøkene av Mistry, og synes det er leit at det ikke er fler, men jeg får håpe han vil komme med flere bøker etterhvert.
Hva synes dere om denne boka?
Sitter i kantina på arbeidsplassen til Gustad i Bombay og hører på masse vitser. Et eks.: Hva svarte løperen fra Sardarji, etter at han hadde vunnet i De asiatiske lekene og ble spurt: "Are you relaxing now?" Han sa: "No, no, I am still Arjun Singh".
I fallet fra neem-treet hadde han brukket hoften. (Krøplingen Tehmul)
Så lang en reise. Rohinton Mistry
Enig med deg der om at denne boka nådde ikke helt opp til "Jeg vil synge deg stille sanger" som er en av mine favoritter.
Jeg syntes den begynte bra, men var altfor mye fyllstoff og snikk/snakk etter min menig.Så jeg slet meg gjennom den. Men sånn er det, noen liker en bok kjempegodt og andre ikke. Jeg syntes den var middels.
Jeg ønsker ikke å se den, har ikke lest boka ennå, liker å danne meg mine egne bilder av personene.
Førsteklasses. Spennende til siste slutt.
Ja, det er en veldig sterk bok, hun griper fatt i en fra første side, skremmende å lese om hvordan et system kan ødelegge mennesker, nå tenker jeg spesielt på Aliide og hva hun var istand til. Veldig original slutt som gir deg overraskende svar på mange ting.
Jeg synes at Oksanen har en bedre skrivestil i denne boka enn i Stalins Kyr som jeg også vil anbefale deg å lese. Den også sjokkerte meg grundig.
Kontaktet Ark. De har ikke lenger Jeg, Phoolan Devi. Utsolgt fra forlaget. Så da må det eventuelt bli biblioteket, jeg får se.
Takk for tipset. Da blir det en tur til Egertorget.
Ja, jeg har lest din kommentar om boka. Har lyst til å skaffe meg den hvis jeg finner den i en bokhandel.
Skuffet over denne. Forventningene var nok litt for store. Litt nifs kanskje, men lite spennende.