Bokelskere.no

En saklig og god bok om ”det gode liv”. Boken gir tre viktige innsikter: 1. Positive følelser kan fordrive negative. 2. Ingen lykke varer evig. 3. Det viktigste er hvordan man tar det, ikke hvordan man har det. Tre selvfølgeligheter som er godt utdypet og begrunnet.

En bok om jakten på en dypere mening bak jaget om lønnsomhet. Handy skriver om kapitalismens og materialismens manglende evne til å tilfredsstille menneskers åndelige og eksistensielle behov. I kunnskapssamfunnet må medarbeidere møtes med mening og verdier. Handy utfordrer ledere til å reflektere over eksistensielle spørsmål og finne mening med livet, for egen og andres del.

”Han som veit korleis han skal odla sin eigen person, veit korleis han skal styra andre” Konfutse

I denne boka belyses sammenhenger mellom etikk, estetikk, verdibasert ledelse og vår knallharde økonomiske hverdag. Drøftingene tar utgangspunkt i postmodernismen og nykapitalismen og dagens virkelighet holdes opp mot gamle og nye tanker omkring organisering og ledelse. Verdibasert ledelse, og ikke minst hva som gjør ledere troverdige, er de sentrale tema i boken. En leder uten grunnleggende tillit er maktesløs. En leder er avhengig av å være troverdig. Hva gjør en leder troverdig? Dette spørsmål gis det et overbevisende svar på – sett ut fra et verdibasert ledelsessynspunkt. Men dog uten å komme med enkle kokeboksoppskrifter. Nøkkelspørsmålet til Sokrates var: ”Hvordan skal en leve?” ”Hvordan skal jeg leve som leder?” er spørsmålet de som baserer seg på en verdibasert ledelsesmodell må forholde seg til. De fire antikke kardinaldygder; visdom, mot, måtehold og rettferdighet er fortsatt sentrale innenfor verdibasert ledelse og må gjennomsyre praksis ifølge Aadland. Presenterte verdier må klinge rent i praktisk handling. Det er handlingene som er avgjørende for lederens troverdighet. En troverdig leder må også være et godt forbilde, og må sjøl gå foran med et godt eksempel. Den viktigste rettesnor for troverdig atferd finnes i dygdsetikken. Boka får på en god måte fram utfordringene for verdibasert ledelse i det postmoderne samfunn. Etikken står ikke sterkt. Det er estetikken, som handler om overflate, ytre form og ytre kvaliteter som har vind i seilene. Fellesskap må vike for individualisme. Realisme fortrenger idealisme. Hensynet til bunnlinja styrer. Det moraliseres ikke over dette faktum, men refleksjonene omkring god ledelse i dagens mangfoldige virkelighet er innsiktsfulle og nyttige. Alt i alt argumenteres det godt for at ”den gylne middelvei” er å foretrekke framfor kjappe snarveier i stort som smått.

Denne boken, som kom ut i 1993, foreligger nå i en revidert og utvidet utgave. Det er en praktbok rent utstyrsmessig med blant annet bilder av Jakob Weidemann. Boken er en samling av visdomsord, anektoter og ”oppskrifter” på det gode liv. En del kan nok sies å være banalt, men det banale overlever gjerne fordi det er basalt. Det er en flott bok å bla i – å lese litt her og der – og la blikket hvile på bildene, diktene og visdomsordene.

Bokas innhold befinner seg i skjæringspunket mellom ledelse, filosofi og psykologi. Innen ledelse er det noen temaer som stadig vender tilbake og som har røtter langt inn i fortiden. I denne boken går man tilbake til renessansen i Firenze. Byen var et kreativt kraftsenter og mye av grunnlaget for dagens økonomiske modeller, ledelsestenkning og forretningsutvikling fikk et kraftig oppsving her. Det er de tidløse sider ved ledelse og forretningsdrift som belyses i denne boken. Boken er for øvrig vakker – med flotte bilder og smakfull layout.

”La deg lede av dem som søker sannheten, men hold deg langt unna dem som hevder at de har funnet den”. Slik innledes denne bok. Ut fra konkrete undersøkelser påvises det at det er et flertall i folket som ønsker å legge om samfunnets hovedretning fra å øke den materielle levestandard til å øke livsgleden og livskvaliteten, samtidig som det materiell grunnlaget gjøres stabilt og bærekraftig. Professor Ove D. Jakobsen ved Handelshøyskolen i Bodø er bidragsyter med et interessant og tankevekkende kapittel om kretsløpsøkonomi som går rett inn i kjernen av verdibasert ledelse. Jeg mener at dette er en bok som ledere må lese!

Denne bok gir en god og nøktern innføring i verdibasert ledelse. Den gir også mange råd og tips til hvordan man kan innføre denne ledelsestenkningen i bedrifter og organisasjoner. Alle ansatte i NNL var sammen med Beyer på et 2-dagers seminar i august i år. Det var lærerikt og vi kan derfor trygt anbefale denne bok. Forfatteren Walk the talk”.

”En god leder vil være et klokt menneske, et godt menneske vil være en klok leder”. I denne boken går Brunstad bak honnørordene som brukes som ”kjerneverdier” i de fleste bedrifter av i dag. Med utgangspunkt i de klassiske dyder som for eksempel klokskap, rettferdighet, måtehold og mot går han tilbake til ordenes opprinnelige innhold og anvendelse. Han får på en fin måte fram at praktisering av de gamle dyder under vår tids rammebetingelser nærmest med nødvendighet fører til klokskap og dermed god verdibasert ledelse.

Arne Næss gikk bort 12. januar 2009 nesten 97 år gammel. Han etterlater ifølge bibliografen Svein Sundbø 67 bøker og godt over 1000 artikler av forskjellig slag. Starten på han karriere skjedde i rykende fart; magistergrad 21 år, doktorgrad 24 år og som eneste professor i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1939 – 27 år gammel. Jeg møtte Arne Næss første gang under forberedende prøve på Universitetet i Oslo i 1962. Han satte varige spor i meg og er den direkte årsak til min interesse for filosofi, herunder også andre filosofer som Spinoza, Bergson og Skjervheim. Arne Næss og Hans Skjervheim stod langt fra hverandre i faget, men han omtalte Skjervheims standpunkter med respekt og saklighet. Det imponerte meg den gang. (Skjervheim nektet bl.a. å undervise ut fra boken Næss sin bok: ”En del elementære logiske emner”). Hans normer for saklighet (som han selv praktiserte) er noe av det viktigste og nyttigste jeg har lært. Se tekstboks nedenfor. 1. Avhold deg fra utenomsnakk 2. En formulering som har til hensikt i en alvorlig diskusjon å gjengi motstanderens synspunkter, må være slik at motstanderen finner gjengivelsen adekvat. 3. Et innlegg bør ikke lide av flertydighet av den art at tilhørerne eller leserne blir villedet til å tolke motstanderens utsagn på en ufordelaktig måte. 4. Tillegg ikke motstanderen standpunkter som vedkommende ikke går god for. Argumenter ikke mot "stråmenn" (fiktive eller konstruerte motstandere) 5. En fremstilling bør unngå at tilhøreren eller leseren får et skjevt bilde som tjener én parts interesser på bekostning av andres. 6. Kontekst eller ytre omstendigheter som ikke har noe med saken å gjøre, bør holdes nøytrale.

I mitt arbeid med ”verdibasert ledelse” og ”tjenende lederskap” har jeg funnet svært mye av den ideologiske og etiske grunnmur som disse ledelsesteoriene hviler på i bøkene til Næss. Possibilismen, pluralismen, den pyrrhoniske skeptisisme, dypøkologien, økosofien, saklighetslæren og livsfilosofiske leveregler som er beskrevet i et enkelt og forståelig språk i hans bok Livsfilosofi er alle byggesteiner i verdibasert ledelse. Miljøkrisen, finanskrisen, og all verdens etterpåklokskap i den forbindelse, gir jo Arne Næss rett på alle vesentlige punkter. Skal man utpeke en filosof for verdibasert ledelse, så må det bli Arne Næss! Han hadde en ydmyk, undrende og åpen holdning til verden og tilværelsen og viste gjennom ord og handling ærbødighet for og nærhet til alt levende.

Professor Bernt Hagtvet har uttalt at dette er en av de viktigste bøker som er skrevet i Norge. Boka har vært pensum for tusenvis av studenter og gitt kunnskap om og trening i logikk og saklig argumentasjon. For å illustrere begrepet ”skinnuenighet” brukte Næss å fortelle om damen med en blårevpels rundt halsen. ”For en tispe!” var utsagnet vi skulle analysere.

Dette er en sitatbok med mange tankevekkende betraktninger: Eksempel: ”Vi burde få flere firmaer som kanskje ikke tjener all verdens penger, men driver med noe de kan være stolte av, noe vi andre virkelig trenger. Og da med et regnskap som viser stigning – mer av det som styrker planeten og mindre av det som er skadelig for planeten.”

Denne boken er en hyllest til Arne Næss på hans 95-års dag 27. januar 2007. Det samtales om tid, penger, Gud, kjærlighet, politikk og mange andre forhold som angår vanlige mennesker i deres hverdag. Boken avsluttes med 10 innspill til et rikere liv med enkle midler.

Her gis en god innføring i de filosofiske grunnlagsproblemer, ”skoler”, og filosofer som påvirket Næss før han ble professor 27 år gammel. Han slukte ingen ting rått, men stilte seg åpen og fleksibel for alt han mente hadde ”intensjonsdybde”. Hvorfor naturvitenskap og psykologi alltid hav vært sentralt i hans vitenskapelige produksjon kommer tydelig fram her.

Dette er en vakker bok både hva angår tekst og bilder. Samspillet mellom teksten og fotografiene til Dagbladfotografen Johan Brun er et kunstverk i seg selv. Boken handler om ærefrykt for naturen og livet og det å se det store i det små. Hytta ved Tvergasteinen (ca 1500 moh) og måten han forteller om liver det tror jeg vil vekke gode følelser hos alle.

Jim Collins har kommet med en oppfølger til boken Good to Great(2001). I denne boken prøver han å finne årsakene til at selv de beste bedrifter kan møte veggen og reduseres til middelmådigheter eller gå under. I likhet med Mintzberg baserer Collins sin forskning på grundige observasjoner og analyser av hva som faktisk skjer i bedriftene. Han identifiserte 5 trinn mot undergangen. Kjennetegnet på første trinn er at ledelsen blendes av egen suksess. Det skapes en følelse av uovervinnelighet som fører til arroganse. Opplæring og forbedringsarbeid forsømmes (man er jo suveren!). At suksessen kan skyldes hell og gode konjunkturer fortrenges og tillegges ensidig egen dyktighet. Andre trinn er karakterisert av uhemmet higen etter mer og større vekst. Man hopper udisiplinert fra det ene til det andre. Andel dyktige folk i nøkkelposisjoner reduseres på grunn av hurtig vekst. Overflod av penger ødelegger kostnadsdisiplinen. Grådighet utvikles – først på toppen, men også nedover i organisasjonen. I tredje trinn tas det stadig større risikoer. Negative tendenser forties. Det positive forstørres. Kvaliteten på dialogen avtar. Veksten avtar og bortforklaringer og jakt på syndebukker tar fart. Radikale omorganiseringer igangsettes på alle plan. Ledelsen begynner å isolere seg fra de ansatte. I fjerde trinn henter man inn en karismatisk leder utenfra. Alt mulig prøver i et rivende tempo. Det oppstår panikk og hastverk overalt i bedriften. Forvirring og kynisme brer seg – først hos lederne og så nedover i bedriften. I femte trinn følger redningstiltak etter hverandre som mitraljøseild. Radikale og dårlig gjennomtenkte utviklingstiltak iverksettes. Visjoner og grunnleggende verdier eroderes og latterliggjøres. Bedriften er i full oppløsning. Den økonomiske handlefrihet går mot null. Bedriften styres i realiteten av banken. For bedrifter som kommer i vansker som er beskrevet foran har Jim Collins disse råd: • Vær mer oppmerksom på hva du ikke skal gjøre enn å gripe til alt mulig o Historien viser at igangsetting av frenetiske forandringer, omorganiseringer, oppkjøp, salg osv. sjeldent fører til redning. o Nye visjoner, visjonære karismatiske ledere eller superkonsulenter fra McKinsey eller Boston Consulting Group er heller ikke løsningen • Det som gir størst sjanse til overlevelse er ”back to basis” og å aktivisere og mobilisere ildsjelene i organisasjonen. I likhet med de to foregående bøker til Collins, ”Build to last” og ”Good to Great”, er boken tankevekkende og lærerik. Spesielt vil ledere og bedriftseiere med vekstambisjoner og overskudd av kapital kunne finne nyttige tips for å unngå å kaste penger ”ut av vinduet”.

Den kanadiske ledelsesprofessoren Henry Mintzberg tar i sin siste bok ”Managing” et nytt oppgjør med mytene og vrangforestillingene om hva ledelse egentlig går ut på. I 1973 beskrev han i detalj hva ledere faktisk gjorde i løpet av en arbeidsdag. Over 30 år senere gjør han det samme og fotfølger 29 veldig ulike ledere og registrere hva de bruker tiden på. Forskjellene fra 1973 er mye mindre enn man skulle tro. Selv bruken av internett, og spesielt e-post, synes ikke å ha rokket særlig på de grunnleggende forhold i en leders hverdag. Hans beskrivelse av hva ledere faktisk gjør minner lite om bildet av en sjef som sitter bak et stort skrivebord og tenker ut store strategier. Lederhverdagen er en serie av avbrytelser, henvendelser og spørsmål som lederen må ta stilling til der og da. Bildet av en marionett synes mer nærliggende enn den klassiske metafor av lederen som en orkesterdirigent. Reaksjoner på hva andre kaster inn er langt hyppigere enn initiativer fra lederen selv. Mintzberg hevder at ledelse ikke et fag eller en egen vitenskap. Ledelse har like mye til felles med kunst og håndverk, som med vitenskap. Slektskapet med vitenskap ligger i analyser og systematisk dokumentasjon. Men dette utføres som oftest av andre enn lederen selv. Det lederen sitter igjen med er en masse problemer uten noen fasitløsning og ofte kompliserte forbindelser og relasjoner til medarbeidere, leverandører, kunder og eiere. Dette er oppgaver som også er situasjonsbetinget og krever erfaring, dømmekraft og ikke minst klokskap. I begrepet klokskap ligger både evne til å tenke rasjonelt og å ha kontakt med egne og andres følelser og gjennom det kunne opptre empatisk. Når Hertzberg ser på ledelse som håndverk er det fordi han mener at mye ledelsesarbeid handler om erfaring og praktisk læring. Når han sammenlikner ledelse med kunst, er det fordi ledere ofte har nytte av sin intuisjon og kreative ideer (En viktig side ved ledelse er å ta stilling til forhold som er flertydige og uten opplagte løsninger).

Mintzberg mener at ledelse i hovedsak foregår på tre plan som har å gjøre med: 1. Informasjon 2. Mennesker 3. Handlinger Med dette og erfaringene fra hva ledere egentlig gjør har han utviklet en ledelsesmodell som vist på figuren. Kommunikasjon, samhandling og handlig er stikkordene for de tre trinn.

Noen spissformuleringer hentet fra boken: • Ledelse er ikke et fag det kan undervises i. Det primære i lederutvikling må derfor være ”å lære gjennom å gjøre”. • Lederutvikling er å skape mening i erfaringene. • Ledereffektivitet kan isolert sett ikke måles, bare bedømmes. • En god leder må være klar i hodet og være i kontakt med sine følelser. • Det finnes ikke noe som heter en god leder eller en god medarbeider, kun en god organisasjon. (Det er kvaliteten på samspillet som er målestokken) • Medias opphausing av heroiske og karismatiske ledere gir galt bilde av hva ledelse er. (Virkeligheten viser at halvparten av disse ledere kjører bedriftene i grøfta og blir sparket. Det er bare en fjerdedel av de mediaeksponerte ledere som over tid lykkes). • Det som har størst innflytelse på en leders hverdag er hvordan bedriften er organisert, den bransjemessige tilknytning og lederens erfaringsbakgrunn. • Sladder, rykter og spekulasjoner utgjør en stor del av en leders informasjonsmeny. • Ledere har ikke tid til å administrere sin tid. • Ledere skriver ikke ned sine tanker og den informasjon de sitter inne med. Derfor er internett til liten hjelp for å få tilgang til lederes kunnskap og tanker. • Effektiv ledelse er avhengig av kunst og har sine røtter i håndverk. • Fallskjermer, opsjoner og lederbonuser fremmer ikke langsiktighet. De bør avskaffes. Punktum. • Ved rekruttering bør man være mer opptatt av kandidatenes minst utviklede sider, enn av de sterke. Det er her forskjellen mellom søkerne kommer tydeligst til uttrykk. • At alt forandrer seg så mye er en myte. Mange av de mest fundamentale ting innen ledelse er tidløse. Døgnet har fortsatt bare 24 timer. Dette er en jordnær og praktisk bok hvor ledere hentes ned fra pidestallen og plasseres der hvor de hører hjemme – nemlig blant de som til syvende og sist produserer resultatene. Mintzberg sin forskning og teorier passer også meget godt inn i det konsept for verdibasert ledelse som NNL praktiserer.

Jeg har nettopp lest Eidsvågs siste bok – ”Minnene ser oss”. Ikke siden jeg leste ”Kilden” eller ”Brevet om fiskeren Markus” av Gabriel Scott (1874 – 1958) har jeg blitt så rørt og berørt av en bok. Jeg fikk også gjenopplevd min egen barndom, oppvekst og liv fram til der jeg er i dag. Han setter ord på opplevelser, lukter og følelser på en måte som ikke bare gjenoppfrisker mine opplevelser, men som setter dem i et nytt og for meg klarere, og forsonende lys. De hendelser og minner han tar fram fra sitt eget minnealbum ligner til forveksling mine egne. Og jeg vil tro det gjelder svært mange, for ikke å si alle, som har vokst opp under forholdsvis enkel kår. Eidsvåg har en egen evne til å sette de hverdagslige ting inn i en større og universell sammenheng. Han setter ord på det han selv har opplevd på en måte som gjør at det også blir vårt. Vi kjenner oss igjen og lever med i hans fortelling. På Fagernes hvor jeg bodde de første år av mitt liv hadde vi en stor osp like utenfor stuevinduet. Dette treet fikk nytt liv da jeg kom til side 15 i boka: ”Vinden blåste ut de gule ospetrelysene ett for ett, og de nakne toppene står igjen som brente veker”. Denne poetiske beskrivelse av løvfallet om høsten utløste et ras av minner hos meg. Det var jo akkurat slik det var – den gang. Men jeg har aldri før sett det slik jeg nå opplever det. En berikelse! Like etter beskriver han stjernehimmelen som ”Nyslipte diamanter på blå fløyel”. Lignende eksempler på hva jeg vil kalle poetisk prosa finnes det mange eksempler på i hele boka. Det er ikke rart at poeten Hans Børli er sentral i teksten. Han setter de hverdagslige minner inn i et større perspektiv ved å belyse stoffet med eksempler og tanker fra andre forfattere, poeter, filosofer og psykologer. Dette gjør han på en så enkel og liketil måte at man bare må gi seg over. Tar du deg tid til å lese denne boken, vil du sitte igjen med en masse kunnskap om hva hukommelse og erindringer er, om livsfilosofi og du vil få bekreftet at du nå både er en annen og den samme som du var de første leveår. Du vil også sitte igjen med en klump i halsen og kanskje en tåre i øyet.

Inge Eidsvåg har i mange år vært gjesteforeleser på Hovedprogrammene til NNL. I en av disse forelesningene presenterte han følgende 10 punkter for god ledelse. En liste jeg personlig synes er helt i sentrum av verdibasert ledelse. 1. Du skal kunne og være glad i ditt fagområde. 2. Du skal være nærværende. 3. Du skal se dine medarbeidere – og lytte til dem. 4. Du skal bidra til dine medarbeideres trivsel og utvikling. 5. Du skal løse konflikter, ikke unngå dem! 6. Du skal ta deg tid god tid til familie, venner og egen utvikling. 7. Du skal innimellom forsøke å bryte vanens blikk. 8. Du skal være deg bevisst ditt samfunnsmessige ansvar. 9. Du skal tenke langsiktig. 10. Du skal lese skjønnlitteratur.

Boka er velegnet for konsulenter som bruker MBTI og andre typeinstrumenter. Den gir godt innblikk i de psykometriske egenskaper ved tester av ulike slag - og spesielt typetester. For konsulenter som ønsker å sertifisere seg som bruker ar arbeidspsykologiske verktøy hos Det Norske Veritas vil boken være til stor hjelp. Item Respons Theory er for eksempel veldig godt og enkelt forklart i boka.

http://bokelskere.no/bok/om-kunsten-aa-lese-og-skrive/170794/

Kortromanen «Amras» kom ut i 1964, en bok Bernhard regner blant sine aller beste.

Hvordan etablere og vedlikeholde nettverk? Hva innebærer flere, sterkere og større nettverk for den enkelte? Hvilke konsekvenser får den økte bruken av nettverks-forbindelser for demokratiet og for vårt forhold til begreper som rettferdighet og moral?