Bokelskere.no

"Caravan: Skjult i skyggene" handler om bestevennene Inga og Syver. Syvers hund er forsvunnet, akkurat som broren hans for flere år siden. De to vennene er kodeknekkere, og det er akkurat det som må til for å løse mysteriet om den forsvunne hunden!

En helt ok spenningsbok for de yngre. Jeg gikk litt surr i navnene på karakterene og noen ganger hadde jeg litt problemer med å forstå hva som hendte. Men det kan godt være fordi jeg i utgangspunktet ikke var så interessert i å lese boka, og derfor ikke fulgte så godt med som jeg burde gjort. Jeg kan absolutt trekke den fram til unge som er interessert i mysteriebøker, for å se om de kan ha mer glede av den enn meg.

Partisanens datter handler om middelaldrene Chris, som er ulykkelig gift med damen han kaller "Den store hvite loffen". En dag stopper han en kvinne på gaten mens han sitter i bilen sin, og tar henne for å være prostituert. Det viser seg at hun ikke lenger er det, men inviterer Chris til å komme på kaffebsøk en dag. Kvinnen heter Roza og er fra Jugoslavia. Hun serverer ham kaffe og forteller sin noe spesielle livshistorie mens hun røyker og fryder seg. Chris må innrømme at han blir forelsket i Roza og drømmer særlig om å få ha sex med henne, men han tror Roza vil ha sin pris...

Dette er en ganske kort bok, som jeg egentlig likte ganske godt, til tross for at det ikke skjer så mye. Stort sett følger vi bare med Chris inn på kjøkkenet til Roza, hvor hun legger ut som sine opplevelser. Noen ganger fra hans synsvinkel, andre ganger fra hennes. Det er interessante historier hun forteller, men man kan ikke ta alt for god fisk. Hva er sant, hva er ikke? Det er akkurat som å lese en røverhistorie inndelt i kapitler.

Jeg liker skrivestilen til DeBernieres og jeg elsket Kaptein Corellis mandolin. Denne er ikke på langt nær like god, men den funker. Det jeg ikke helt fikk tak på var hvorfor vi fulgte Chris og Roza gjennom ulike synsvinkler. I begynnelsen virket det som om kaptitlene skulle bytte synsvinkel mellom dem annenhver gang, men etterhvert ble det mer og mer Chris, og ikke noe Roza. Why...?

Slutten er bitter.

Heksesot handler om Ella, som akkurat har flyttet til et lite sted på landet utenfor Oslo. Boken er en frittstående fortsettelse av boken "Tilfeldig engel" som jeg ikke har lest, men det tror jeg heller ikke var nødvendig. Ella har operert mange ganger for en hjertefeil, og har mange arr på kroppen som hun skjemmes over. Nå er hun klar for en ny, frisk start, men opplever at det blir vanskelig. To av jentene i klassen hennes plukker raskt ut Ella som et offer de kan plage og mobbe, og etter en stund blir hun nødt til å slutte på skolen og få hjemmeundervisning. Den eneste vennen hun har heter Georg, men hun klarer ikke helt å finne ut hva hun føler for han.

Ella er ikke uventet svært usikker på seg selv, og ønsker å kunne få gjort noe med det. Hun kommer tilfeldigvis over en bok med hekseritualer, og bestemmer seg for å gi det et forsøk. Kanskje kan hun få den kraften hun forsøker til å bli mer selvsikker og få slutt på mobbingen? Snart flytter en ny familie inn i nabolaget, og det ser ut til at Ella endelig får den venninnen hun har lengtet etter.

Jeg synes boka både så og virket spennende, men jeg hadde forventet mer fantasy enn det egentlig var. De som er på utkikk etter fantasy av typen Harry Potter og Percy Jackson vil bli skuffet, for her handler det mer om å finne kraften i seg selv enn faktisk magi. Det gjør meg vondt å lese om usikre tenåringer som blir utstøtt og mobbet, slik som Ella. Jeg tenker på hvordan det var å være ungdom og usikker på seg selv og alle rundt en. Heksesot er en helt grei bok, men jeg synes aldri det ble ordentlig spennende, eller at det var et spesielt høydepunkt. Jeg er derfor usikker på om boka vil slå an blant de unge, men den kan være fin for de som trenger en bok om temaet mobbing, da jeg føler dette var mer tydelig og sentralt enn det overnaturlige og magiske.

"Når jeg dør, ryker en sølvstreng med glatte perler som triller gjennom landet og renner hjem til muslingmødrene på havets bunn. Hvem vil dukke etter mine perler når jeg er borte? Hvem vil vite at de var mine? Hvem kan gjette at hele verden en gang har hengt rundt min hals?"

Denne baksideteksten gjorde at jeg ikke klarte å lese I et speil, i en gåte før jeg ble voksen. Som liten kikket jeg bakpå boka flere ganger, mun klumpen i halsen gjorde at jeg satte den fra meg. Selv nå, i voksen alder, gråt jeg da jeg leste.

Cecilie er en ung jente med kreft. Familien hennes gjør klart til jul, mens hun ligger på rommet sitt og lytter og lukter. Hun er sta, hun ønsker seg ski og skøyter til jul, for hun skal bli frisk! Plutselig en dag dukker det opp en engel på rommet hennes. Ariel heter han, og vet alt om Cecilie. Han har fulgt henne lenge, bare ikke vist seg. Engelen besøker henne flere ganger, og de har dype samtaler om Gud, livet og døden. Cecilie skriver ned bruddstykker av samtalene i en vakker notisbok hun gjemmer ved sengen hun ligger i. Noen ganger føler hun seg så frisk at Ariel kan ta henne med seg ut, ut for å se på snøen og isen, og for å prøve de nye skiene sine. Cecilie overlever ikke sykdommen.

Kan det bli tristere? Kreft er en grusom ting i seg selv, men det virker enda verre når barn som ikke har fått begynt på livet må dø. Cecilie og Ariel snakker mye om engler og hva som skjer etter vi dør. De tankene Cecilie selv skriver ned - og senere må diktere for farmoren - er så nydelige og innsiktsfulle at hjertet brister. Jeg, som har dødsangst, synes dette var en vanskelig bok å lese, fordi jeg selv ikke forstår hva jeg gjør på jorda, hvorfor vi lever... Tankene løper av gårde, men jeg blir ikke klokere. Til slutt innfinner jeg meg med at vi alle er her, og klarer å leve med det til tankene plutselig vender tilbake til meg.

Jeg synes Gaarder har skrevet en fin bok, som både kan leses av barn og voksne, og som får tankene i sving.

Huff... Jeg elsker Lauren, men dette var utrolig dårlig!

LA Candy handler om Jane Roberts som flytter til LA sammen med bestevenninnen Scarlett Harp for å jobbe for eventspesialisten Fiona Chen. Kort tid etter de har inntatt byen blir de oppdaget og kontaktet av et tv-selskap som vil lage et realityshow om dem! Etter litt nøling kaster jentene seg ut i det, og blir kjent med "kollegaene" sine i shower, Madison og Gaby. Jentenes liv blir snudd på hodet, og Jane befinner seg plutselig i et trekantdrama med kompisen Braden og hans kompis Jesse, som er kjent for å være rundbrenner. Boken avsluttes med at Madison, som er sjalu på Janes popularitet, sviker "venninnen" og selger noen svært uheldige bilder av Jane til pressen...

Plottet er ikke det verste i boka, selv om det minner mistenkelig for mye om Laurens opplevelser. Hun burde heller skrevet en selvbiografi! Mens jeg leste satt jeg og lurte på hvem som var basert på de andre i The Hills; Audrina, Lo, Heidi, Brody... Det verste er likevel språket. Det er helt platt og flatt, og gjør ikke boka spesielt spennende. Handlingen bare driver og driver, helt til det på slutten plutselig kommer en clifhanger jeg ikke er spesielt interessert i å følge opp.

Om boka speiler virkeligheten av The Hills, gjør det interessant. Hvis det virkelig er slik det er beskrevet i boka (og det er det sikkert), er det ikke mye reality...

Dette er første boka i en serie, men jeg kommer ikke til lese de neste bøkene. Sorry Lauren!

"PS: Jeg elsker deg" handler om Holly som mister sin beste venn og ektemann gjennom flere år i kampen mot kreften. Hun sliter med å komme seg videre i livet, uten Gerry. Da hun omtrent har nådd bunnen mottar hun en siste gave fra Gerry, nemlig "Listen". Listen består av ti brev med oppmuntrende ord og utfordringer fra Gerry til Holly. Ved hjelp av disse månedlige brevene greier Holly å komme seg videre, med hjelp fra venner og familie, som i noen tilfeller driver henne til vanvidd.

Dette er en fin og morsom historie om å miste en man er glad i, finne seg selv igjen, ja kanskje også kjærligheten? Jeg kan ikke si jeg ble direkte rørt, men jeg dro på smilebåndet flere ganger av de fjollete venninne til Holly og de dumme situasjonene de havner opp i. Det er underholdende og lettlest, og boka er myyye bedre enn sånn jeg husker filmen (som alltid)! Minuset med boka er at de samme formuleringene ofte dukker opp, og tematikken med at Holly kommer i konflikt med venninnene skjer flere ganger. Tvisten på slutten av boka med Holly og hennes nye venn Daniel, er bra og overraskende.

Jeg likte boka bedre enn mange av de andre chick-lit bøkene jeg har lest, kanskje fordi temaet ikke er så overflatisk som det ofte er, eller kanskje det er fordi boka er mer velskrevet enn normalt. Dette er en perfekt jentebok!

Dette var no dritt, gitt.

Ja, denne tok meg med storm for jeg hadde ikke forventet å like den så godt. En fin, morsom og trist bok som bobler over av følelser. Jeg er enig at boken ikke er så rosa som coveret kan virke som, men jeg synes forøvrig at coveret passer veldig fint til historien.

Jeg har lest oversettelsen som kom ut i fjor og den synes jeg var god.

Smaken av fløyel handler om Nancy, som jobber som østerspike i familiens restaurant på slutten av 1800-tallet. Da den lille byen hun bor i blir besøkt av varietestjernen Kitty Butler, faller Nancy pladask for henne og blir Kittys påklederske. Nancy blir med Kitty til London og de blir elskere. Tiden går, og Nancy står snart på scenen med Kitty. De gjør stor suksess, men Nans verden faller i grus da forholdet mellom henne og Kitty tar slutt. Med knust hjerte forlater Nan varitèlivet og begynner å vanke på gata forkledd som mannlig prostituert. Deretter blir hun plukket opp av en enke fra overklassen som tar til seg Nan som en slags slave. Men en dag for lenge siden traff Nan en kvinne som fikk hjertet hennes til å banke fortere, og en dag treffes de igjen...

Jeg synes dette var en underholdende bok, med spennende og overraskende vendinger. Sarah Waters skriver bra, og det merkes at hun har god greie på viktoriatiden. Jeg liker veldig godt historiske romaner, og synes forfatteren får frem datidens stemning. Noe av innholdet er litt sjokkerende, og nesten på kanten, og jeg tok meg selv i å lure på om det faktisk var slik på den tiden! Noen ganger virket det hele litt overdrevet, særlig Nans affære og arbeidsforhold med den sprø overklasse-enken. Slutten synes jeg var så som så, jeg hadde kanskje håpet på en annen gjenforening, men men...

Dette er ikke en bok for sarte sjeler som ikke liker sexscener i bøker, for i denne er det mye sexskildringer! Håper ingen skottet for mye over skulderen min da jeg leste på t-banen... :)

En underholdende og grei bok, et fint alternativ til dårlige kioskromaner (som folk for øvrig må slutte å lese)!

Jeg er veldig enig og kunne ikke sagt det bedre selv:-)

I følge forfatterens nettside kommer nr. 2 i serien juli 2012. Litt lenge å vente kanskje, men forhåpentligvis verdt å vente på ;-)

http://deborahharkness.com/shadow-of-night/

Utrolig spennende bok, gleder meg til neste i trilogien ;-)

Jeg valgte å først lese Kransen, for så å ta en pause før jeg fortsetter videre på Husfrue og Korset. Om Kransen:

Jeg ble veldig overrasket over hvor enkel og grei denne boka var! Jeg må innrømme at jeg hadde trodd den skulle være tyngre, i og med at det er en gammel bok OG jeg leser en gammel utgave. Men jeg synes Sigrid Undset skriver veldig bra, og selv om det kan bli litt mye beskrivelser av både landskap, bygninger, klær osv. skjønner jeg hvorfor forfatteren gjør det, og selv om gjør lesningen litt tung klarer man i alle fall å se ting for seg.

I Kransen følger vi Kristins oppvekst, til hun treffer Erlend og til sist blir gift med han. Det er mye dramatikk, da hun egentlig er lovet bort til en annen mann. Da hun en periode lever i kloster, møter hun Erlend som tar henne med storm, og de lover seg bort til hverandre. Kristin får overtalt faren til å bryte forlovelsen, og så er spørsmålet om hun får gifte seg med Erlend. Det går ikke som smurt akkurat, faren er ikke begeistret, men han innser hvor mye datteren elsker denne mannen.

Jeg er nok en liten romantiker, og blir skuffet da forholdet mellom Kristin og Erlend kjølner da det endelig nærmer seg bryllup. Jeg får egentlig ikke helt tak i hvorfor dette skjer, men det plager meg at Kristin ikke virker lykkelig når de skal gifte seg.

Kransen er en lovende god start på denne kjente trilogien, og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. En klassiker alle burde lese!

Heilt einig! Det var så kjekt at det kunne godt vart endå lengre. Akkurat som eg tenkte om boka og.

Det er den beste boka eg har lese. Miniserien var nesten like bra! Vanskeleg å samanlikna eigentleg, for det er så annleis å uttrykka stemningar og kjensler med ord enn med film. Men eg synest boka vart tolka bra i overføringa til film. Eg hadde berre lyst å hoppa inn i filmen og bli med på båten i slutten!

The Help er en nydelig bok om det forferdelige raseskillet som regjerte på 60-tallet. Unge Miss Skeeter drømmer om å bli journalist og forfatter, og bestemmer seg for å skrive ned de svarte hushjelpenes historier. Dette er svært risikofylt, både fordi de er ulovlig og fordi hun intervjuer hushjelpene til sine egne venninner. Skeeter har en syk mor som gjerne ønsker å se henne gift, og som mesteparten av tiden prøver å "forbedre" den veldig høye og ikke fullt så pene datteren sin. Moren og dating er Skeeters svake punkt, da hun ellers framstår som en bestemt kvinne som ønsker å gjøre det som føles riktig for henne. Aibileen er hushjelpen til Skeeters venninne, Miss Leefolt. Hun ser daglig hvor dårlig husfruen sin behandler datteren Mae Mobley, og gjør det hun kan for å være en god omsorgsperson for henne. Aibileen bestemmer seg for å la seg bli intervjuet av Skeeter da hun skjønner at hun ønsker å forandre ting, samfunnet de lever i. Med seg får hun sin noe skeptiske venninne, Minny. Minny har mange barn og en voldelig mann, og er kjent for å slenge med leppa, noe som ikke alltid er like heldig når hun arbeider for hvite mennesker. Sammen utgjør disse tre et team med en felles drøm: utgi en bok om hvordan det er å være svart i Amerika.

The Help er en bok med et alvorlig budskap, men det er likevel noe herlig feelgood over den. Jeg tror det er mye på grunn av de positive hovedpersonene Aibileen og Minny. Man elsker de fordi de tør å ta sjanser, er snille mot menneskene som behandler dem dårlig og fordi de (spesielt Minny) er morsomme. Det er derimot grusomt å lese om de ulike hushjelpenes grusomme opplevelser hos de hvite familiene, og det er skummelt å tenke på at dette faktisk var virkeligheten for bare noen tiår tilbake! Jeg er takknemmelig for at de fleste mennesker heldigvis tenker annerledes nå.

Jeg er glad jeg leste boken på engelsk, fordi jeg tror Aibileens bruk av slang i språket ble mye mer fremtrende på originalspråket enn på norsk. Ellers synes jeg forfatteren hadde et godt og enkelt språk, det var lett å følge med og hun holdt seg til historien uten å ta mange unødvendige omveier. Persongalleriet er svært godt, og man blir engasjert, særlig mot slutten. Dette er en bok jeg tror vil appellere til mange, både på grunn av historien og det lette språket.

Denne kan absolutt anbefales til flere!

Har hørt deler av lydboka i bilen, på engelsk, med svært gode innlesere. Men jeg orket ikke mer. Klarer ikke tanken på den innestengte tilværelsen og er redd for hva som kan skje videre!