Bokelskere.no

Jeg likte den godt, men spesielt i begynnelsen var den ganske treg. William Stoner vokser opp på en gård sammen med sine foreldre, men blir sendt på universitetet for å studere jordbruk. Mens han studerer oppdager han imidlertid litteraturfaget som blir hans store lidenskap og drar aldri tilbake til foreldrene sin gård. Stoner brenner for arbeidet sitt som han etterhvert får på universitetet og kjemper ikke for spesielt mye annet i livet enn faget sitt. Det får vi se både i ekteskapet og i forholdet til datteren der han er passiv i konflikt, mens når det oppstår en langvarig konflikt på universitetet står han på sitt idet hans faglige integritet utfordres.

Både boken og mannen Stoner er veldig stillferdige og gir inntrykk av et lite begivenhetsrikt liv selv om det ikke nødvendigvis stemmer. Boken er ikke spesielt tung og ganske eksplisitt i språk og handling, men jeg synes den har litt for lite driv til å bli en absolutt favoritt hos meg. I scenene med konen Edith og i konflikten på universitetet tar det seg veldig opp og det er de sterkeste delene synes jeg. En bok som gikk fra å være en jeg aldri hadde hørt om da den ble foreslått i lesesirkelen til å bli veldig opphauset. Boken kom egenlig ut på 60-tallet, men har av ulike grunner fått en renessanse nå og blitt oversatt til flere språk, blant annet norsk. Jeg leste den på engelsk og kan absolutt anbefale den.

En psykologisk thriller om en kvinne som våkner opp hver eneste dag uten å huske annet enn barndommen sin og hvis hun er heldig noen minner fra litt senere i livet. Nå er hun i 50-årene og får sjokk hver dag hun ser seg i speilet. Hun våkner opp ved siden av en mann som påstår han er ektemannen hennes, men som hun ikke har en eneste erindring av. Det viser seg så at en lege har kontaktet henne og bedt henne skrive dagbok og det er gjennom denne dagboken at historien kan fortelles. Jeg reagerte litt på at noen kunne skrive så detaljert i en dagbok og ha med for eksempel hele samtaler med dialoger. Sett bort fra det er det jo en smart måte å fortelle historien på.

Spenningen begynner når Christine finner ut at ektemannen hennes lyger og holder skjult stadig flere ting for henne. Legen som hun treffer i skjul, fordi ektemannen har gitt opp håp om at medisinsk hjelp har noe for seg, lar også være å fortelle henne ting, noe som fører til at hun ikke vet hvem hun kan stole på. Det er både interessant, skummelt og nervepirrende å være inne i hjernen på en som har så lite kontroll på hva som er virkelig og ikke. Det viser seg etterhvert at møtene med legen og dagboken hjelper henne å få tilbake noen minner, selv om hun på et tidspunkt også blir usikker på om hun kan stole på sin egen hjerne. En psykologisk thriller etter min smak som jeg har lyttet til på lydbok.

Etter å ha lest noen av Ravatn sine kronikker i ulike aviser vet jeg at hun kan skrive morsomt og treffende og det gjør hun også her. Jeg har ledd flere ganger av de vittige formuleringene og eksemplene hun bruker på for eksempel egen tidligere mangel på selvdisiplin. Jeg har også ledd og nikket gjenkjennende til eksempelet på hvordan å dra på IKEA kan ta knekken på selv den mest forberedte kunde med alle valgmulighetene sine. Denne boken har også fått meg til å reflektere over flere av hjernens mekanismer i møtet med fristelser. Ikke visste jeg for eksempel at man kunne dopaminisere oppgavene man kvir seg for og at Yngvar fra Puls gjør dette ved å drikke et godt glass vin når han betaler regninger. Ei heller har jeg tenkt særlig over at alle valgene man må ta i løpet av en dag, selv de aller minste, tærer på viljestyrkemuskelen (vi har visst en sånn) og at det er lurt å begrense antall valg ved å etablere flest mulig rutiner. Gled deg også til Agnes Ravatn sin egen kreative straffeløsning på hvordan komme seg på treningssenteret.

Fordi boken er så praktisk og konkret, og ikke minst er fundert på vitenskapelig forskning, tror jeg den kan ha noe for seg i kampen om å rekke over alt man må og vil. Jeg har tatt til meg noen av rådene og så får vi se hvor øenge det varer. Heldigvis har boken en hurtigliste med tips til høyere selvdisiplin bakerst i boken som jeg kan slå opp i ved akutte behov.

Som i Fugl av samme forfatter handler det også denne gangen om å føle seg annerledes eller utenfor, men det er ikke Luna, men fisken som ikke hører hjemme. Luna vil hjelpe fisken hjem, men må bare finne ut hvor hjem er. På veien gir forfatteren oss flere hint og morsomme situasjoner der Luna prøver å kamuflere fisken så ingen skal se den, og ikke minst at de to tar en spisepause på en sushirestaurant. Etter at jeg ble så utrolig glad i Fugl var det en selvfølge å kjøpe hennes nyeste bok i høst. Illustrasjonene til Lisa Aisato er så estetisk vakre og dominerende i denne boken at det kjennes mer som om jeg har kjøpt meg billedkunst enn en tekstbok, og det har jeg jo forsåvidt. I En fisk til Luna er det enda færre ord enn i Fugl og det er helt i orden for det er gjennom bildene historien først og fremst blir fortalt. I flere oppslag spesielt mot slutten er ordene egentlig overflødige. Det er noe så vakkert med Lisa Aisato sine tegninger, en ren estetisk nytelse. Ettersom jeg har lest den flere ganger liker jeg den bedre og bedre. Mangelen på tekst gjør at det er veldig åpent for tolkninger og ikke minst å ta inn de vakre illustrasjonene ihvertfall for en voksen leser. For en utålmodig 4-åring er ikke alltid helt med på det:-)

Battle har ikke en veldig original historie, men den er godt og fengende fortalt og du blir dratt rett inn i handlingen. Det handler om Amalie som er en såkalt nyrik og bor med sin far på Oslos beste vestkant. Moren hennes var danser og det har aldri vært noen tvil om hva Amalie skal bli. Hun går på den anerkjente Valkyrien danseakademi der hun er den aller beste teknisk, men danselæreren etterlyser stadig mer følelse i dansen hennes, mer Amalie. En dag raser hele hennes tilsynelatende perfekte fasade sammen da hun må flytte fra alt hun kjenner og oppgi all velstand, til et av Oslos mindre fasjonable strøk. Dette til tross nekter hun å la seg knekke og lar ingen få se hvordan hun har det, eller få se Amalie om du vil. Til det må det selvfølgelig litt ekte kjærlighet til og en kjekk ung mann som danser en helt annen stil enn henne. Høres det kjent ut? Ja, det gjør jo det, men det funker likevel bra.

Dansescenene i Battle er intense og det er i disse scenene jeg holder pusten av spenning eller innlevelse for om hun klarer bevegelsene hun har problemer med eller bare fordi hun er så langt inne i dansen hun holder på med. Det er gjennom dansen vi får komme mest inn på Amalie synes jeg. Boken går nemlig ikke veldig dyptpløyende inn i hennes følelser og tanker rundt det som skjer med faren, tilværelsen som er snudd på hodet og moren som ikke er tilstede. Vi får heller ikke vite særlig mye om hva som har skjedd med moren eller omstendighetene rundt farens konkurs. Den kunne godt tatt seg råd til å gå mer i dybden her for det hadde blitt en bedre bok.

Jeg kunne også ha tenkt meg å blitt bedre kjent med noen av de andre karakterene. Jeg vil gjerne vite litt mer først og fremst om Mikael, men gjerne også Josef og Silje, og hva med Ida? Romansen synes jeg også kommer litt fort. Etter min smak kunne spenningen mellom Amalie og Mikael bygget seg opp litt mer før det det braker løs. Det ville nok vært mer naturlig om de var skeptisk til hverandre litt lenger og ikke minst ville det gjort en del for spenningen i boken. Jeg kunne egentlig ønske at Battle hadde minst 50 sider til som kunne fylle ut det jeg savnet ved boken, gi Amalie og historien om henne mer dybde og la handling og karakterer utfolde seg litt mer.

Tross dette er Battle en veldig underholdende og velskrevet bok. Den har driv og det skjer stort sett noe hele veien. Boken har også et par frempek blant annet helt i starten som forteller om at noe drastisk snart skal skje. Dette er med på å holde på leserens nysgjerrighet. For min egen del var dette en perfekt bok å lese akkurat nå etter å ha slitt med lesetempo og motivasjon de siste månedene. Nå er det bare å håpe på at vi får en norsk dansefilm!

Tips: liker du Simone Elkeles sine Perfekt kjemi-bøker tror jeg denne er noe for deg.

Denne omtalen ble først publisert her.

Det er bare en forfatter jeg stoler hundre prosent på. Karakterene og miljøene hun skildrer er så levende og godt fortalt at jeg blir hundre prosent forført og glemmer alt annet, fullstendig. Robin Hobb er min favorittforfatter og bøkene om Fitz og Fool er nærmest som å komme hjem, hver gang jeg drar dit. Det er nærmest som en transe. Den ekte verden blir en blek og skammelig kjedelig eksistens i sammenligning. Denne boken skuffet ikke, og jeg gleder meg vilt til fortsettelsen.

Alicia er seksten år og skal begynne på videregående med bestevenninnen, Jenny. Dette har de gledet seg til lenge! Eller, i alle fall Jenny. Alicia er ikke så sikker. En dag får hun nok av hele skolen, og bestemmer seg for å slutte på dagen. Det resulterer i sjokkerte foreldre og bestevenninne. Hva skal hun gjøre nå da? Det har ikke Alicia tenkt så mye på, det eneste hun vet akkurat nå er at hun ikke vil gå på skolen. Når det stormer som verst hjemme, søker Alicia tilflukt hos mormoren sin, den kuleste i verden. Alicia deler absolutt alt med mormoren, som er snill og støttende, og som serverer saft og kjeks.

Så klarer Alicia å skaffe seg jobb på en kafé, noe hun selv og alle rundt synes er bra. Og hun elsker det. Toppen av lykke er når hun får flytte inn hos mormor for en periode OG hun oppdager kjekke Isak, som av og til besøker kaféen hun jobber på. Så går ikke ting som planlagt for Alicia. Hun opplever en dyp, dyp sorg og samtidig heftig kjærlighet. Med ett virker alt meningsløst og vanskelig. Borte er den selvsikre jenta med bein i nesa. Hva skal hun gjøre nå? Takket være en støttende familie og bestevenn ser det ut til at det vil gå bra til sist.

Jeg synes dette var en fin bok om å være rastløs ungdom, som faktisk kan lykkes selv om man ikke følger strømmen. Språket var ikke overdrevent ungdommelig, slik det ofte kan være i slike bøker. Boken er delt i to deler, hvor det meste i del en ser ut til å gå på skinner. Del to foregår etter mormorens død, og her er tonen tydelig dystrere. Vi merker forskjell i hovedpersonens sinnstilstand, og der vi i del en ler, merker vi klumpen i halsen i del to. Jeg liker personene i boka, og forholdet mellom Alicia og mormoren er fantastisk. Forfatteren har klart å få til mye på få sider, så denne kan jeg absolutt anbefale videre!

Det eneste jeg ikke likte ved boka, var oversettelsen. Ingelin Røssland er nynorskforfatter, og det skinte litt for godt gjennom i boka, som er oversatt til bokmål. Jeg synes en del av setningene og ordbruken ble for "nynorsk" selv om det er en bokmålsbok. Og bare for å ha det på det rene, jeg har ikke noe i mot nynorsk :)

Utforsk verdensrommet i denne boka. Det mørkeste, mest klaustrofobiske, ensomste og fryktelige verdensrommet... fanget ombord romskipet Ishiguro. En av de mest geniale bøkene jeg har lest.

Håper flere oppdager denne ekstremt dyktige forfatteren. Hun fortjener å bli lest!

Den nyeste boka i serien Old Man's War er heldigvis bedre enn den forrige boken. Hvert kapittel er kan leses som en novelle med en slags avslutning. Bokens hovedmysterie blir ikke avsluttet, så jeg tror det må bety at det kommer en bok til etterhvert. Det ser jeg utvilsomt veldig frem til. Scalzi er noe ustabil i kvaliteten på skrivingen, men alt i alt så elsker jeg universet han har skapt. Tenk å få oppleve verdensrommet på den måten... drømme

Dette ble for meg bare en for kort smakebit av en historie jeg godt kunne satt mer pris på hvis jeg hadde fått den flesket ut til en ordentlig roman. Det er nok materiale her til at Hobb godt kunne gitt oss en ordentlig serie! Men jeg setter selvsagt pris på å få enda en historie fra Buckeep Castle. Litt er bedre enn ingenting! Denne bør alle fans av Fitz og Fool lese.

Denne likte jeg utrolig godt! Det handler om å leve som en zombie, for en forbannelse! Hvordan i all verden skal man takle det?! Bra skrevet og spennende handling, les denne.

Enda et magisk eksempel på hva man kan få ut av sosiale medier! Ideen til denne boka oppsto først på twitter, @kongendin, og har der fortsatt en stor fanskare. Dette er bare morsomt og i blant kommer det noen ordentlige gullkorn som sier oss mye om oss nordmenn og om kongen vår. Kongen er jo symbolet på Norge og oss nordmenn..

Helt ok grøss for de yngre. Jeg skjønte tegninga nesten med en gang, men om man ikke gjør det varer spenningen lenger :)

Denne er så søt :)

Noen ganger fremsto denne serien som en udannet kjærlighetsklisje i beste kioskroman-stil, og ikke en særlig god kioskroman heller... men når Robin Hobb endelig karret seg forbi alt kjærlighetklissetullet, så tok bøkene fullstendig av. Dette er definitivt en ny favorittserie! :)

Denne er så ufattelig kul at jeg nesten sørget da den var slutt.

FOR en roman! Det er nesten så jeg ikke tør omtale den, i frykt for å sette boken i feil lys og fordi jeg ikke tror jeg greier å få fram hvor bra den er.

Oscar er 9 år og bor med moren sin i New York. Han er en spesiell gutt, en nerd, veganer, pasifist, frankofil, oppfinner og faktanerd. I tillegg går han alltid kledd i hvitt. Faren hans døde i et av tvillingtårnene 11. september og etter det har livet forståelig nok aldri blitt det samme. Han ser at moren har vondt, og i stedet for å gråte gir han seg selv blåmerker. Psykologen kommer han ingen vei med.

Oscar har en hemmelighet. 11. september la faren igjen flere beskjeder på familiens telefonsvarer, og disse har han tatt vare på og aldri fortalt moren eller noen andre om. En dag kommer han over en nøkkel i farens garderobe, og det er starten på en langvarig ferd gjennom New Yorks gater. Han er overbevist om faren ville si ham noe. På ferden møter han mange spesielle mennesker som fører ham et skritt nærmere den riktige låsen.

Parallelt med Oscars historie flettes besteforeldrenes historie inn. En intrikat, merkelig historie som nesten virker usammenhengende og malplassert. Men det er en mening med alt, det hele henger sammen på en fantastisk måte. Foer har en egen evne til å skrive, jeg faller sånn for alt og vil bare ha mer! Teksten blir brutt opp av sider med bilder, tall, tegninger og andre symboler som får fram frysninger på ryggen.

Jeg elsket denne boken etter kun å ha lest noen få sider, og jeg fikk rett - dette er en av mine nye yndlingsbøker. Bare les den, den er så fantastisk at jeg ikke greier å sette ord på det. Rett og slett ♥

Samantha Smith er en ung arbeidsnarkoman av en advokat som jobber for et stort advokatfirma i London. Hun har ikke øyne for noe annet enn å bli partner, og fri har hun ikke hatt på evigheter. Ikke at hun har tid til det heller, her skal det jobbes! En dag gjør hun en diger tabbe som koster firmaet en vanvittig sum penger, og Samantha klarer ikke tenke klart før hun våkner i et fremmed rikmannshus neste dag. Det viser seg at hun i halvsvime har takket ja til å bli hushjelp for et noe merkelig ektepar! Hun, som ikke en gang kan koke vann! Men Samantha er tross alt en smart kvinne, og greier å lure seg unna dagene på de snodigste måter. Så dukker den kjekke gartneren Luke opp, og akkurat da livet går seg til, kommer hun over informasjon som får henne til å tvile på om den gedigne tabben faktisk var hennes skyld. Kan advokatkarrieren reddes likevel?

Bill. mrk. hushjelp søkes var den første boka jeg klarte å fullføre etter datter nr 2 kom til verden, så det sier kanskje noe om den litterære tyngden... Men det var en slik bok jeg trengte for å komme i gang med lesingen igjen - noe enkelt og morsomt som ikke krevde særlig mye av meg som leser. Sophie Kinsella er jo en av chick-lit dronningene, og hun er en mester i å få leseren til å rødme i senk. Som i Shopoholiker-bøkene er dette flaue greier...

Enkel, grei og lettlest. Leses for eksempel i barseltida, på sykehus eller på stranda.

Dette var veldig kult. Gleder meg til mer fra forfatteren!