Bokelskere.no

Du har selvfølgelig et poeng i det du skriver, samtidig er jeg opptatt av at ingen kan lage retningslinjer for hvordan andre skal lese bøker.

Jeg ser forresten også at skumlesing blir tolket forskjellig også, så det blir ikke mulig å komme fram til noe fastitsvar på denne problemstillingen...

Jeg er langt på vei enig med deg i det, men du snakker jer om "gode bøker". Og hvem kan bestemme hva som er en god bok? Og hvem kan bestemme hvor nøye jeg skal lese en bok? Jeg har opplevd bøker (spesielt krimbøker) som har en sak gående, men som handler veldig mye om etterforskeren el.l. Da skumleser jeg ofte det som handler om hverdagslivet, men ønsker å fullføre boka for å komme fram til løsningen på saken.

Akkurat det du skriver om her, har jeg ikke tenkt spesielt over, men jeg merker meg at jeg henger meg opp i en del ord eller uttrykk som jeg kjenner irriterer meg: Knausgårds vel overdrevne bruk av ordet "likesom" er ett disse irritasjonsmomentene:-)

Står på venteliste på "Bernhard Hvals forsnakkelser" og den gleder jeg meg til. Ser den får litt lunke anmeldelser, men jeg har erfart at anmeldelser sjelden har betydning for min opplevelse av bøker:-)

Jeg leser utelukkende for min egen del og ikke for andres. En skumlest bok er for meg en lest bok (i motsetning til en bok som er så dårlig at den avbrytes). At jeg ikke kan delta 100% i diskusjonene om boka i ettertid, er så sin sak, men boka strykes av min "må lese-liste" og katalogiseres som lest:-)

Jeg har bare innbundne bøker stående framme (og en "pocketeske" i kjelleren). Det er to unntak i bokhylla i stua; "Tirsdager med Morrie" og "Veronika vil dø"... De har heller ikke det vanlige pocketformatet, og skiller seg ikke så ille ut:-)

"Tre er bygd opp av forskjellige typer xylemceller, inklusive små kar som transporterer nærign og styrker stammen i treet."

Oioioi, det er faktisk en skjønnlitterær bok jeg leser: "Min datter tro" av Jodi Picoult...

"De vises stein" er en mytologisk gjenstand som på engelsk heter "Philosophers stone" så det er faktisk en direkte oversettelse, om ikke ordrett.

Sært? Nei, jeg tror det er helt normalt. Man lager seg jo sin egen tolkning av hvordan menneskene ser ut, omgivelsene osv. og man vil ikke la dette ødelegges av en film:-)

Huff, ja. Det er også et eksempel på en bok jeg har valgt å ikke lese utelukkende pga tittelen... Men jeg vil tro at like mange har valgt å lese den nettopp pga tittelen, på samme måte som "Frognerfitter", men jeg tror kanskje ikke det var den tenkte målgruppen til forfatteren;-)

Jeg har heller ikke lest noen av bøkene, men det er nok et typisk eksempel på at en tittel kan føre til at noen ikke leser boka... Jeg aner ikke hva de handler om (selv om jeg har en anelse ut fra titlene), så det er utelukkende tittelen som "skremmer" meg bort fra dem.

Jeg er forresten ikke enig i at "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" er en dårlig tittel:-)

Huff, er det en boktittel også (samme forfatter?). Jeg har (gammel som jeg er) akkurat lært meg hva MILF betyr, og jeg synes det er så ekkelt...

Frognerfitter:-)

Ellers er det sjelden jeg reagerer på boktitler i seg selv, jeg reagerer oftere på dårlige oversettelser, og mener bestemt at oversettelse av en boktittel (og også film for den del) skal være ordrett fra originalspråket.

Hva er dette?

Forresten, jeg synes det er vanskelig å si noe om hvilke bøker jeg er stolt av å lese, da smaken er så forskjellig... Det jeg imidlertid er veldig stolt av er antallet bøker jeg leser, om ikke alle bøkene er like gode (rent intellektuelt sett), har det vært bøker jeg liker (jeg avslutter sjelden bøker jeg ikke liker) og at jeg har et så vidt spekter hva gjelder boksmak.

Blafre med i selskapslivet er vel kanskje å ta i, men jeg er ganske stolt over å ha kommet meg igjennom Anna Karenina:-) Historien er veldig bra, men språket og tiden den er skrevet i gjorde at den var forferdelig tung å komme igjennom. Men jeg har noen slike bøker, klassikere som jeg føler at jeg MÅ lese...

Nettopp "Den fjerde regelen" ga jeg også opp, med samme begrunnelse som deg:-)

Jeg leser bestandig først og ser etterpå... Det har aldri hendt meg at jeg synes en film er bedre enn boka, og når jeg ser filmen har jeg alt innholdet som må utelukkes fra filmen (som bestandig skjer) i hodet:-)

Den lille mulvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans, synes jeg er en festlig tittel... Og jada, jeg vet at det er en barnebok:-)