Bokelskere.no

Alltid interessant det...jeg har sendt deg en PM..kanskje du er interessert i å være med i mitt lille Leseforum på nett. Randi

Er det slik at det i antall er flest mannlige forfattere, mens av lesere er det flest hunkjønn? Noe i det? Som mangeårig lektor i videregående skole, har jeg i hvert fall det inntrykk at jenter leser mye mer enn gutter...individuelle unntak selvsagt.

Har nettopp begynt på denne tredje boken om Jarle nå, og det var da sannelig en knall åpning...ikke mye kjedelig innledning-om-"katten-rundt-grøt" her nei.Fint med forfatteren selv som leser også, så blir dialekten et forsterkende elememt i karekteriseringen av hovedpersonen. Merkelig egentlig..selv om dette på en måte kan oppfattes som en "Jarle-serie" i tre/fire bøker, så har hver av disse tre jeg har kjennskap til nå, sin egen atmosfære eller stemning, slik at de ikke føles som en kjedelig kopi eller repetisjon.

"Samtidig synes jeg det er mange gode bøker der ute som har mer å meddele oss lesere enn bare ren underholdning, også av norske forfattere."..ja så enig i dette. Jeg har lest mange romaner de siste årene av norske forfattere som har dreid seg om menneskelige relasjoner, forholdet mellom foreldre-barn, ulike generasjoner, par-forhold relasjoner, og da psykologi inngår i mine fag, leser jeg gjerne disse romanene med et åpent sinn...bevares vi har da også opp gjennom tidene hatt norske forfattere som har etterfulgt Georg Brandes berømte bebudelse for realismens inntreden om å "sette problemer under debatt"...og jeg sier "Ja Takk..begge deler", variasjon er viktig. Vi trenger vel noe motvekt til trenden med "de navlebeskuende" romanene også...

Nettopp avsluttet denne jeg nå...og som sagt i en annen tråd her, er jeg meget positivt overrasket over denne, faktisk har den blitt en helstøpt roman, ryddig og strukturert, og sentrert om et viktig tema, med farsfiguren som et kraftfullt sentreringspunkt gjennom hele romanen. Begravelsen ble et klimaks og en verdig avslutning av denne fine oppvekstromanen. Oppleseren Yngve Berven traff også veldig godt i denne romanen, og forsterket opplevelsen. Nå har jeg startet på neste bok i "serien" og her er det forfatteren selv som leser. Det var morsomt å møte den "rette" dialekten for romanen. Det skal bli spennende å følge Jarle videre. Dessverre ser jeg at den siste boken Pixley Mapogo ikke kommer ut i lyd, etter Renbergs egen beslutning, så her får jeg vel ta til takke med "håndholdt papirutgave" da hvis jeg skal ha med meg den. Randi

Ja, har sterkt inntrykk av det ja...

For et par år siden så ble det publisert en undersøkelse angående dette. http://www.abcnyheter.no/node/59613 Jeg tror ikke temasituasjonen har endret seg mye, temavalget har vel heller hatt en enda sterkere "introspektiv" dreining de siste par årene, hvor det nå topper seg med Min kamp. Er vi lesere fornøyd med å ha det slik - på det hverdagslige, småsludrende, triville nivået? Er det fordi vi trenger en motvekt til dagens og verdens store problemer med konflikter, fattigdom, katastrofer og stadig flere uløste fastlåste scenarier? Er de norske forfatterne "flinkere" til å holde seg unna disse hard core, realistiske temaene? Får vi dekket vårt behov for å orientere oss i dagens problemer gjennom en del absolutt topp utenlandske forfattere, og ikke minst gjennom nyhets-media? Jeg bare spør....jeg har tenkt over "saken" for mitt eget vedkommende...

Er han et forbilde, mønster for flere av dagens forfattere som skriver "introspektivt" og selvransakende om sitt eget liv, og utleverer sin egen indre verden? Jeg bare spør, har ikke lest Proust enda, bare om han...(Jeg setter han kanskje litt på linje med James Joyce, vet ikke om det stemmer helt)

Overraskende bra var denne ja...her er det mange viktige temaer som berøres, og det er en engasjerende fortellermåte, ikke mange kjedelige partier her nei. Jeg har også kontaktet oppleseren av lydboken og kreditert han for en ypperlig opplesing, noe av det beste jeg har hørt i så måte. (Og jeg har bra sammenligningsgrunnlag - sikkert vært gjennom langt over 200 lydbøker de siste 5-6 årene). Jeg har de to neste bøkene i "Jarle-serien" også, så jeg gleder meg til fortsettelsen.

Fint...ja det er mange gleder i litteraturen. Nå er jeg straks ferdig med Kompani Orheim, lydbok, og der måtte jeg sannelig kontakte oppleseren og gi uttrykk for at jeg tror det er den beste opplesingen jeg har hørt i lydbok. (Og jeg har hørt temmelig mange de siste 5-6 årene)

Ja akkurat, man får utnyttet tiden så mye bedre...og det var en liten tilvenningsperiode, men nå får jeg nesten ikke til å "lese" uten at jeg er i farta...et annet problem jeg hadde, var at jeg hadde så enormt mye bøker i et stort hus, så flyttet jeg for 5 år siden til en liten leilighet og måtte kvitte med med en del bøker...noen vegger hadde jeg plass til da, men så å si alt er oppbrukt, derfor kan jeg kjøpe minimalt og låner lydbøker på mitt utmerkede lokale bibliotek.

Joda, jeg skal lese den, men den har nettopp kommet i lyd og jeg står på vent. (De siste 6 årene har jeg fått inn så å si alle bøkene via lydbok, utnytter tiden med det både ved gåing til jobb, møter og trening) PS. Ser forresten at vi har mange "felles-leste" bøker.

Leste lesebloggen din, bra anmeldelse..som oftest leser jeg bare omtaler helt flyktig før jeg leser en bok selv, føler det er viktig å starte uten motforestillinger. Men gjorde av nysgjerrighet en unntagelse på de to bloggene som kom opp her, begge var strukturerte og velskrevet. Takk for det.

Interessant, kikket i lesebloggen din. Skal lese denne, men jeg står på vent på lydboken,biblioteket.

Nesten alle bøkene jeg har "lest" de siste 6 årene har jeg "gått eller syklet"...jeg "går" en til to lydbøker i uken, det jeg leser av vanlige bøker er for det meste fagbøker. Da jeg startet med det, trodde jeg det skulle være vanskelig å konsentrere seg, men det er en vanesak..nå er det slik at jeg må ut og gå for å få "lest".

Godt sagt...helt enig

Ja, den oppfatningen har jeg også, men jeg liker "tidens elv" bedre, synes det er en mer helstøpt, stramt komponert roman som konsentrerer seg stort sett om ett tema. Den gjorde et dypt inntrykk på meg med sin inderlighet...jeg følte jeg forstod så godt hva forfatteren mente og hva hovedpersonen i boken følte. (Sikkert fordi jeg kunne identifisere meg med de følelsene)

Må si jeg ble positivt overrasket over denne ja...leste "Yngve" for en stund siden, og syntes den var OK, men denne er jo fengslende god. (Har kommet bare en fjerdedel enda, men det skrives jo gripende og troverdig om det som skjer i denne familien.)

Fant mange positive kommentarer her til denne romanen. Ble positivt overrasket over den selv jeg (Har bare lest en fjerdedel enda). Leste Mannen som elsket Yngve for en stund siden, syntes den var ganske OK. Etter å ha lest Min kamp 1-2-3, tok jeg fatt på "Kompani" i pausen mens jeg venter på "Kamp 4". Må si jeg ble slått av mange likhetspunkter mellom denne oppvekstromanen og skildringen av Karl Ove, forfatterne skriver på ulik måte, men det er jo så mye som er likt...(et vanskelig far-sønn forhold, en positiv morsskildring, fotballinteresse, musikkinteresse, jenteinteresse etc etc...), morsomt å sammenligne, ikke så rart kanskje når to forfattere av samme generasjon og fra nokså lik middelklasse skriver om sin oppvekst...

Godt sagt. Følte jeg kom til et antiklimaks, et metningspunkt der med siste delen av 3..ikke særlig god den biten nei. Men hvis det tar seg opp igjen i de neste bøkene, skal det være "glemt". Jeg står i "kø" for lydbok 4 på biblioteket, så det er greit med den vente-pausen nå. I mellomtiden tar jeg Kompani Orheim, og følger opp med de andre om Jarle Klepp hvis vente pausen blir lengre.