Bokelskere.no

Det var fint, takker...en grei erstatning når man ikke kan være til stede selv.

Ja, det kan sies på den måten også...leste denne på engelsk av "historisk" nysgjerrighet, ikke en bok jeg hygget meg med, og absolutt ikke en "feel-good" bok, men for ikke å være struts og gjemme hodet i sanden, leser jeg denslags innimellom...(Uten direkte sammenligning forøvrig sidestiller jeg det med dette at jeg leste American Psycho for en del år tilbake av samme grunn)

Da fikk jeg så smått begynt på denne i natt...og jeg konstaterte med en gang at han skriver i kjent stil: gnistrende og glitrende...(assosiasjoner fra VM-82-skildringer i starten); hyggelig overraskelse også at jeg fant meg selv kreditert på siden etter slutten...

Jeg har ikke lest den enda...men jeg fikk den med meg fra biblioteket for lenge siden (kr.5 "gir" de bort bøkene for som de skal kvitte seg med av en eller annen grunn); jeg har sett serien som gikk på TV, var bra den... (Jeg prøver å unngå å kjøpe bøker nå for jeg har mindre veggplass enn tidligere...men en del blir det fortsatt fra Bokklubben, de man ikke kan vente på fra biblioteket...f.eks Verdensmestrene var den siste kjøpte nå.)

Ja, det var en grei vurdering....

Nei, filmen kunne absolutt ikke måle seg meg boken....min mening da.

Nå er den i hvert fall på vei fra Bokklubben, tenkte jeg skulle vente på lydboken fra biblioteket, men det kan ta sin tid...så jeg kjøpte den i stedet..da rekker jeg kanskje å lese den til Litteraturfestivalen.

Godt skrevet, men grusom, heslig..ekkel å lese..(filmen var ikke så god som boken)

Fant bloggen din...nå ble jeg så nysgjerrig på boken at jeg måtte bestille den, tenkte å vente til bibliotekboken kom, står på vent der. Men jeg vil ha lest den før Kapittel 10

Parfymen av Patrick Süskind bør vel være med i denne "listen"

Cal av Bernard macLaverty er jo en "gammel" klassiker da. Og Angela's Ashes av Frank McCourt. Maeve Binchy er irsk og lettlest. Circle of Friends/Vennekretsen er jo bra, og flere av hennes romaner.

Her er mennesket i samspill med naturen, vakkert og poetisk skildret. Jeg så det som skapelsen, livet fra ung til gammel, på godt og vondt. Alle repetisjonene får en til å føle samspillet mellom havet, naturen....og evighetsperspektivet. De tradisjonelle eksistensielle spørsmål (hvem er jeg-hvor kommer jeg fra-hvor går jeg) føles ikke klisjé-aktige i dette vakre dramaet.

Nå "sykler" jeg denne, og den er velskrevet, engasjerende, og den er ganske realistisk om forholdene rundt tiden med Civil Rights Movement..."feel-good" bok denne ja...

Nok et eksistensielt verk av Jon Fosse.Her drives man også mot en undergang..å tore å hoppe, ta sitt eget liv. Egentlig har Den eine allerede gjort det når stykket begynner. Den andre sitter igjen og minnes kanskje. Det er bare disse to personene med i stykket. Og så tenker de seg, eller tilskuerne tenker seg, en båt på havet. Båten er liten og havet er stort. Havet kan vel tolkes som det vanskelige, farlige livet også...eller Den andre kan tenkes være "fergemannen" som henter Den eine til dødsriket. Som i alle av Jon Fosses verker har man uante muligheter til å tenke seg, fantasere om hva som har hendt, eller skal hende.

Den eine er/var redd for å leve, var som en tung stein som ville synke, eller en støpt mur som slo sprekker.....Den andre virker en stund som en terapeut, får Den eine til å føle at han er noen,oppmuntrer og motiverer han...surrealistisk, for Den eine er jo allerede død - når stykket begynner har han allerede "gjort det"."Eg ville det ikkje/ Eg berre gjorde det" er en replikk fra Den eine, helt i begynnelsen. De snakker om havet som vakkert og skremmende; er det livet de snakker om? Er det om å seile på det farlige havet, altså å tore å leve…eller er havet en vei til døden,å tore å dø? Eksistensiell angst er sterkt fremtredende her..det problematiske og vanskelige ved å leve, ved å være i en bråkete verden, å tore være sammen andre, men også angsten for ta skrittet: å hoppe. Båt, hav, er gjennomgangsbilder i flere av Fosses verker, dette med to personer i en båt, en venn som kanskje hjelper den andre, er nokså likt med en situasjon man finner i Morgon og kveld (men her var det vel mer en naturlig bortgang det dreide seg om). Jeg synes denne var langt mørkere enn Morgon og kveld. Ut i fra tittelen "Eg er vinden", gjorde jeg meg forhåpninger om noe positivt, jeg hadde det vakre diktet til Olav Hauge i tankene:Du var vinden (Eg er ein båt utan vind. Du var vinden)...bare man hadde vinden med seg på livets segl-tur så går alt så fykende og bra, men slik var det visst ikke her...

Ja, den er interessant på mange måter...men dessverre nokså ujevn. Vi har en fyldigere omtale av den her .

Ja, det var den ja...beregnet like mye for voksne som for barn den...

Oi, det var et godt tips...da var alle tre reservert på biblioteket. Ingen venteliste på de heller. (Med det jeg har lest før av Bjørneboe, føler jeg at den forfatteren er "dekket"...)

Ja, fint...frem fra glemselen...

Det er veldig, veldig lenge siden jeg leste denne; men jeg husker jeg syntes at det var en god skildring fra barnets ståsted. Barnets undring over verden rundt seg og de voksne....(Anders sin undring over Gud også...jeg husker faktisk en scene hvor han sitter på potten og undres på om Gud også må sitte på potte)

Ja så absolutt! Etter min mening er Arsenikktårnet den beste hun har skrevet, selv om den er noe ujevn...Trilogien om "grisebonden" er lett og fornøyelig lesing, en god skildring av et miljø og god karakterskildring, men det er en helt annen klasse over Arsenikktårnet sett ut ifra "litterært nivå"....(min personlige mening da...)