Bokelskere.no

Her synes jeg lydboken var best...men OK i papir også...virkelig en god-bit denne trilogien. Så vidt jeg husker, la jeg inn noe musikk-videoer i bloggen..ellers har jeg selv CD-er av det meste der som er nevnt. Mye vakker musikk han har fått med ja...

Jeg synes dette var en fin oppvekstroman. En annen jeg liker godt av henne er Sommer 2005). Har blogget litt på Nede i himmelen.

Gerd i Stjernetrær har nettopp skrevet interessant om den der...verdt å ta en titt.

Nettopp ferdig med denne: Ja, den var virkelig interessant...litt psykologisk thriller i den der. Velskrevet og god struktur også,ganske jevn, uten "dødpunkter". Og den vekket til ettertanke om litt av hvert...berørte mange viktige temaer...(jeg må blogge på den snart, når jeg får avsatt tid)

Ja, den var virkelig interessant...litt psykologisk thriller i den der. Velskrevet og god struktur også,ganske jevn, uten "dødpunkter". Og den vekket til ettertanke om litt av hvert...berørte mange viktige temaer...(jeg må blogge på den snart, når jeg får avsatt tid)

Jeg har lest, dvs. lyttet en god del av denne...og i dag så jeg filmen. Den var noe forskjellig fra boken synes jeg, enda mer langsom, dyster, dvelende..ikke mye humor. Jeg er litt ambivalent til filmen, men det er nok en film jeg vil huske. Jeg var sammen en som hadde bodd i Japan i 19 år og fikk bekreftelse på at dette var nært opp til ånd og samfunn blant japanske ungdommer. Natur og musikk og filming var storslått....det dvelende japanske også, men kanskje litt i overkant stillestående og dvelende enkelte steder, mer enn i romanen. Ungdomsproblemer, selvmord og livets harde realiteter kom sterkt frem...

Ja, den er fornøyelig...det er flere tråder på denne. Blant annet her .

Nettopp startet jeg også...begynner bra synes jeg. (Jeg har den i "papir", så jeg lytter et par andre lydbøker innimellom, pluss et par papir til...phuh...man burde disiplinere seg mer!)

Nå har jeg begynt på De udødelige, før jeg tar Alveberg...jeg liker godt måten han skriver på, lett og engasjerende.

Helt enig. Skrivemåten overraska og interesserte meg fra første side, og Boktyven er muligens den vakreste boka jeg noen sinne har lest. Jeg tror enkelte av sidene i den jeg har stående i bokhylla er bølgete av tårene mine. Jeg leser den ca. en gang i året, og den er like gripende hver gang.

Har nettopp begynt på denne nå...både tema og setting er iteressant og engasjerende, hun skriver lett og fengslende også. (Får lyst på en tur til Cuba...hun skildrer så godt, ikke akkurat i samme ærend da, he,he..) Har ikke lest noe av henne siden jeg leste Tredje person entall for tre år siden, bra den også, men mer dyster og ganske full av "galskap" "Hjorts kvinner skulle vært gift med Solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall"...denne var forresten treffende og god.

Leste denne for et år siden, den er overraskende bra. Jeg ga den i gave til en ti-åring også, og vi så filmen etterpå. Flere tråder om den, skrev et annet sted:"en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte..."

Jeg har den i papir på norsk...har lest litt i den også; det var vel kanskje dette med oppleseren som ikke fungerte helt bra i denne....

Akkurat ferdig med denne...jeg hadde den i lydbok også, og for å si det slik: det var ikke en god "gå-bok". Nærmere forklart:Ideen var god, mange enkelt-fortellinger var gode, men for min gåing-lytting ble denne veldig ustrukturert og rotete; den ble liksom ikke en god, harmonisk helhet...jeg hadde den på engelsk og det er sjelden jeg kommer borti så spesiell oppleser (Edwina Wren), greit nok når hun var Hannah hovedpersonen,fin Australian English her, men når hun gjorde om stemmen sin for de ulike karakterene, fungerte det ikke helt bra, etter mitt syn. Her var det tema og stoff og karakterer som kunne ha blitt til så mye mer....

PS.Boken lånte jeg og har bare skumlest i den...men nå har jeg bestilt min egen, den er såpass historisk at den er verdt å eie. Likevel, jeg tror man får med seg enda mer gjennom filmatiseringen. Har blogget litt på den.

Oi, så flott..jeg må prøve å få med meg noe slikt neste gang jeg er i Oslo. Trude Teige synes jeg er dyktig..Ekeberg kjenner jeg ikke så godt til.

En interessant historie, har nettopp sett filmatiseringen som bygger på Anne Listers dagbøker, skrevet i kode og ikke dechiffrert før 150 år etter at de var skrevet. Problematikken er vel mer eller mindre fortsatt aktuell i dag...dette var jo veldig "vågalt" for sin tid da. Filmatiseringen virker veldig troverdig, meget bra laget, greide faktisk å gjenskape miljøet over 150 år tilbake i tid.

Grundig som alltid du Rose-Marie.....Loe har sin helt spesielle stil og sans for humor som man ikke finner hos noen andre..det er ingen mellomting på like-ikke like her, jeg har alltid hatt sansen for hans stil, mulig noe av kollegiale grunner....

Ja, her var filmen på høyde med boken synes jeg..det var enkle, virkningsfulle "kulisser", en ordknapphet som forsterket katastrofen og alvoret...apokalyptisk, ja...og metaforisk for mange aspekter av vår verden i dag...

Nå svarte jeg nettopp i en tråd på The Road/Veien.... Det foresvevet meg at den hadde flere tråder, så jeg sjekket: Men 33 TRÅDER, det var da ganske drøyt synes jeg. (Det er da nokså "utidig" spør du meg....)