Bokelskere.no

Så enig, så enig. Har lest det meste av Loe og er godt i gang med denne nå. Jeg har alltid vært stor tilhenger av han, det er så mye som klaffer i alle bøkene hans.(Plot, tema, språkføring..etc) Så er han nokså "enestående" med sin stil også, han har skapt noe helt særegent. Og "tøyser" nevner du...på overflaten ja, og alt dette dagligdagse han skriver så intenst om, er det ikke det som opptar de fleste i hverdagen da, er det ikke slikt folk synes er viktig her og nå...og dette ironiserer han med på en utrolig elegant måte. Og den humoren, vet ingen som slår den av dagens forfattere... Helt enig med deg i at Erlend Loe også fortjener en del priser, vel, han får jo veldig mye ros og omtale, medie-plass, men det er som om hans stil ikke passer inn i det som er vedtatt og proklamert som "høyverdig" litteratur, han blir liksom ikke tatt på alvor.

(Lydbok jeg hører på, og han leser selv, og det gir jo boken et kjempestort pluss) Randi

Mulig jeg kan jeg også

Det er jo mest for å utvide egen horisont litt da, tror ikke det er så mange som er interessert i en så spesiell leseblogg...

Nettopp ferdig med denne nå...kan ikke si jeg er skuffet akkurat, selv om jeg likte de tre andre "Jarle-bøkene" mye bedre. Grunnen er ikke at jeg mislikte Jarles utvikling, opptreden i denne, men jeg syntes hele stemningen skilte seg veldig ut fra de andre. Ellers synes jeg det var mye viktig som ble tatt opp her, Jarles holdninger selvsagt både til "fremmede", til sin egen datter og til omgivelsene forøvrig. Interessant var det også at handlingen var så fortettet, skjedde over så kort tidsrom...

Straks ferdig med denne nå, spennende ja...men ganske grusom, fortettet og bra komponert. (Andreas, heter han forresten)

Da tente jeg på inspirasjon herfra og har vært ganske oppslukt av Marcel Proust en stund, dvs. mest om og rundt han. Prøver å "blogge han litt" mens jeg orienterer meg. Mest for min egen del, liksom for å sette ting på plass; skjønner jo at en blogg om Proust blir såpass spesiell at den ikke tiltrekker seg mange lesere; så det blir jo mest en ego-trip...en nokså LANG en ser det ut til også:

Proust-blogg

Ikke så sentralt det, og det kan være mye fullt. (Har vært der noen ganger med Fotogruppen, og da satt vi i det innerste rommet som er litt for seg selv og plass til passelig mange.)

Høres bra ut det tidspunktet ja, best mens man er i farta på dagen likevel, så slipper man å gå ut igjen på kveldstid. Prøvde å se åpningstidene på nett, men stod ikke. Ni muser like ved er jo også greit på det tidspunktet. (Tidligere på dagen kan det være mange babyer og uro der)

Passer best på ettermiddagstid for meg, (noen dager kan jeg tidligere)og To Tårn stenger vel forholdsvis tidlig. Har ikke sjekket. Har bare vært der før kl.16 på dagtid.

Pixley Mapogo

Du bør få med deg de tre i fortsettelsen også, hvis du ikke har lest de...interessant å følge Jarle Klepp; absolutt gode bøker.

Kanskje jeg burde lese noe av han da....jeg har Kneleren, og har ellers aldri lest noe av han.

Skulle til å skrive et innlegg "lengre oppe" for jeg "gikk" ferdig denne romanen idag, (Lydbok), og da ser jeg at Bleken har tenkt i de samme baner som meg...her er en Bjørn Hansen som ikke er sosialt tilpasset i det hele tatt, setter seg heller på tog eller buss og er liksom tryggere der enn sammen med mennesker man må forholde seg til. Med familien blir det jo riktig ille. Og så paradoksalt da: han prøver jo å lese Søren Kirkegård. Men han skulle vel ha litt å lære av Kirkegård som skriver så fantastisk om det å eksistere. Ja, jeg følte medynk med denne mannen...var jo ganske mesterlig skildret av Solstad da, og så leser han boken selv. Flott opplesing.

Flotte greier, synes alle bokbloggene skulle vært samlet i en slags liste her. Alfabetisk eller ett eller annet. Det passer jo inn her på bokelskere-forumet

Ja, den er flott...gjorde en gang en sammenlignende analyse av Steinbeck's To a God Unknown, og Markens grøde.Disse to forfatterne var en del påvirket av hverandre, men her var det jo Hamsun som var først ute (1917, og det var vel i første rekke denne som ga han Nobels pris), Steinbeck sin kom ut i 1933, og det slo meg veldig hvordan grunntonen i begge var like.

Morsomt, men tidkrevende. Enorm jobb du har gjort! Jeg må lese underveis til det "Proust-prosjektet" mitt, så det tar mer tid enn jeg egentlig har.

Kjempeflott, Rose-Marie..så mye arbeid du har rukket på kort tid da.

Og den andre som heter Videogutten er den mest skremmende jeg har lest av Renberg: Videogutten ble en sterk opplevelse, ulik den første av de to (Farmor har kabel-TV). Sterk, nifs, skremmende, nesten mytisk og veldig god skildring av Hasse og Pål i en "kritisk" fase i livet..dvs. her står disse tenåringene overfor valget: hvilken vei de skal ta inn på videre i livet. Her kunne det ha gått riktig galt med Hasse på denne skilleveien, men plutselig våknet han og skjønte hva han hadde begynt å begi seg inn i. (Disse grove voldsvideoene som guttene så på, synes jeg Renberg skildret på en grotesk, suggererende måte..og Hasse ble jo liksom sugd inn i de, og ble en del av det hele til tider.) En roman til skrekk og advarsel for enkelte unge dette....tankevekkende og realistisk, samtidig litt surrealistisk. En glimrende ungdomsroman.

Likte du den første boken, vil du garantert like de to neste enda bedre. Kompani Orheim er stort sett om da Jarle levde i "kjernefamilie" med mor og far, i tiden før skilsmissen. Og i Charlotte... er Jarle student og i 20-års-alderen.

Ja, den første boken om Jarle er fin den, men jeg synes nesten oppfølgerne Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er enda bedre; interessant at de fire bøkene i Jarle serien har blitt såpass forskjellige, synes atmosfæren skifter, og det er jo med og understreker at det er ulike perioder i et liv. Bøkene kan faktisk godt "stå alene" uten at man leser de i sammenheng. Men selv synes jeg det har vært fint å følge opp Jarle i en kronologisk rekkefølge og se utviklingen i hovedpersonen.