Bokelskere.no

Tja, ikke umulig at Anne B.R. vil gå videre med noen av sine figurer fra denne boka. Det ville ikke overraske meg heller.
Her skjer det kanskje ikke all verden av spenning og action. Men som et dokument fra denne tidsperioden er den uansett ganske slående. Jeg vokste opp i blokkbebyggelse på 60-tallet, og kan underskrive på at mye av innholdet i denne boka kjente jeg igjen.

Afrodites basseng er en av Gert Nygårdshaugs beste, syns jeg, sammen med de to andre, Mengele Zoo og Himmelblomsttreet.
Han er spesiell, enig i det! Han kan virkelig kunsten å flette den blomstrende fantasien sin sammen med virkeligheten, slik at det han forteller føles veldig autentisk. Liker godt hans store fokus på naturen og klodens ve og vel, - eller skulle jeg heller si vår klodes mange problemer på grunn av oss, menneskenes grådighet og tankeløshet.

Jeg har funnet ut at det er lurt å ha boka i papirutgave å kikke litt i ved siden av når jeg hører på lydbok. Og da har du jo sideantallet der...

Jeg gleder meg til å lese boka. Den skal fram på nattbordet i løpet av vinteren. Skogli-traktene og menneskene der er "naboene" min her jeg bor...
;)

Enig med deg at dette er en viktig bok, skrevet av en innsiktsfull forfatter.
At Laila Bokhari slett ikke er politiker, men statsviter og forsker, taler til hennes fordel, syns jeg.
Boka er en interessant og opplysende reiseskildring der målet er å forstå/sette seg inn i kulturen i landet, og grunnene til hvorfor og hvordan menneskene i Pakistan lever som de gjør, og hvorfor noen av dem stadig ender opp som terrorister og martyrer.
En personlig og kjempeviktig bok som alle burde lese!

Boka er lesbar i flere omganger. Helt enig. Og det gjelder flere av Roy Jacobsens bøker. Jeg er veldig glad i bøkene hans. De er av de bøkene jeg bare MÅ ha.

Jeg er så enig!
"Seierherrene" er i grunnen et fargerikt menneskelig, historisk og politisk dokument over den nære fortida vår her i landet. Våre røtter, rett og slett.

Ja, det burde ikke være helt umulig. Klarer du ikke å få tak i den, så har jeg den her. Da kan du få låne den en gang det passer sånn.

Så flott!
Det fortjener den sannelig.

Har du sett filmen også, Brit?
Den er også helt rå!
- Og Jeff Bridges, da selvsagt...
;o)

Ja, "Enke for et år" er en av John Irvings beste, også etter min mening. Dette er gode gamle John Irving i godt driv, akkurat som de bøkene han skrev før denne.
Lenge siden jeg leste denne boka, men jeg synes å huske at delen som foregår i Amsterdam er skrevet uten at han noengang har vært der selv? - Og det er ualminnelig godt gjort, hvis dette stemmer.
Jeg liker også godt filmen (The door in the floor), som jeg har sett flere ganger. (Kanskje mest fordi jeg liker så godt skuespilleren Jeff Bridges...?)

Det har du sannelig rett i!
Husarbeidet ble fryktelig viktig for alle den gangen, for det var jo så lett å følge med på hva alle gjorde (og ikke gjorde nok av) i blokklivet. Man kategoriserte (og dømte) sine medboligblokkboere etter deres innsats i dugnadsarbeidet, rengjøringsarbeidet (ikke minst trappevaska som gikk på omgang blant beboerne!) og hvordan familien ble organisert (om fruene hadde jobb ute, eller var hjemmeværende og mer eller mindre flinke til å vaske, noe som var mest vanlig den gangen), mennene i familien var de som var (for det meste fraværende) ute på jobb, og barna lekte som regel fritt ute hele dagen. Å putte barna inn i barnehager var ikke helt "stuerent".
- Og sladderen gikk, den gangen (som nå?)...

Den er interessant som et tilbakeblikk til den tidas "bokollektiver", da menneskene og småbarnsfamiliene i byene i Norge flyttet inn i boligblokkene som ble bygget i hopetall etter krigen. Mange kom flyttende fra tungvint og gammeldags liv "på landet", inn til byene og de nye leilighetene der alt var innredet lettvint og lettstelt etter den tidas forhold. Alt var idyll på utsiden og man holdt krampaktig på en pen fasade, men mange slet med sitt, - og slik er det vel mye fremdeles (selv om vi på mange måter har åpnet opp for/snakker mer om... alle tabuene i dag)...?
Jeg kjente meg godt igjen i boligblokklivet til Anne B. Ragde, og det er ei lettlest og grei bok å lese, med flere artige vinklinger. Ikke den beste hun har skrevet kanskje, men jeg syns likevel den var lesbar.

Det er jo det som er så fantastisk, ikke sant?
Bøker kan åpne for så mye: forunderlige historier, fantastiske visjoner, gode filosoferinger, morsomme anekdoter, latterlige innfall, gøyale stunder, latter og gråt, spennende og hårreisende grøss, lærerike oppskrifter, eventyrlige reiser, estetiske inntrykk og opplevelser, tro og tvil, ny viten og innsiktsfulle refleksjoner.
Det er opp til oss alle til å velge de bøkene vi ønsker å lese, og om vi er villige til å ta imot!

Enig!
Fikk nå så lyst til å nevne Rune Belsvik, som en god forfatter på nynorsk. Han har skrevet mange fornøyelige bøker, bl.a. de herlige og morsomme bøkene om Dustefjerten.

Tja...
Kanskje det er lurt å starte med noe enkelt og aktuelt? Hva med "Vaffelhjarte" av Maria Parr?
Ellers ville jeg anbefalt at du leser Tarjei Vesaas. "Fuglane" og "Is-slottet" er to velkjente klassikere alle burde lese i løpet av livet. Men de har du kanskje allerede lest?
Halldis Moren Vesaas har også skrevet mye bra.
Det har Frode Grytten også.

Så har vi Anna Gavalda som er en forfatter som er blitt oversatt på nynorsk. Ei bok som virkelig "fanget" meg for noen år siden er "Alle mine kjære" av Alice Sebold.

Ikke så dumt å begynne med noe som interesserer deg, slik som Kirsten Lund foreslår her nedenfor.

Bøker er vel eventyr, spenning og ubegrenset fantasi like mye som usminket realisme og samfunnskritikk.
Vi trenger vel begge deler?

Jeg gleder meg over det du skriver over her, Tilla.
Det å lese bøker på nynorsk gjør at språket blir varmere, mykere og mer klangfullt. Bare tenk på hvor mange vakre dikt og tekster som er skrevet på nynorsk, - og hør på sanger som blir sunget på nynorsk; de lyder som regel mye vakrere enn om man hadde brukt vanlig bokmål.
Selv har jeg alltid hatt nynorsk som sidemål, siden jeg er fra Oslo, men jeg har gledet meg og gleder meg fortsatt over klangene og mykheten i det nynorske språket.
Ja, jeg leser bøker på nynorsk. Jeg leser også bøker på svensk, og har omtrent den samme opplevelsen av det. Nynorsk og svensk er klangfulle, vakre språk, som jeg synes gir meg gode opplevelser og fine og vare stemninger, og som er verdifulle variasjoner fra bokmålet.
Derfor er jeg så absolutt for at vi må fortsette å få beholde begge språkvariasjonene.

Jeg har bestandig vært hekta på John Irvings bøker.
Men akkurat denne boka hadde jeg problemer med å komme i gang med, og da måtte jeg over på lydbok for å komme meg igjennom den.
Da gikk det veldig bra!

Personene og alle de detaljerte historiene i historien i boka er fortsatt veldig "John Irvingske", men jeg mener at han har skrevet mye bedre bøker før. Eller er det muligens slik at vi som har lest og blitt begeistra for de første bøkene hans, etter hvert går en smule lei, og blir skuffet fordi vi har opparbeidet altfor store forventninger til det som skal komme fra John Irvings hånd...?

Kjempebra omtale om ei viktig bok. Denne boka har jeg liggende her og den kommer jeg snart til å lese. Har dessverre ikke prioritert denne historien ennå. Men nå fikk jeg en liten dytt av å lese denne omtalen din.
Mange takk!