Bokelskere.no

Som vanlig en god bokanmeldelse fra deg, Rose-Marie! :)

Om jeg skal legge til noe om denne romanen, så må det bli at alle historiene som blir fortalt i 'Vandrefalken' gir meg følelsen av at mye av dette godt kan ha skjedd i virkeligheten.
Likeledes kan det virke som dette er vandrehistorier, muntlige fortellinger som er blitt fortalt fra mann til mann gjennom generasjoner.
Få mennesker i fjellområdene i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan kunne lese og skrive, så det å fortelle hverandre historier har lange tradisjoner. Fremdeles finnes det steder der det er langt mellom skolene i disse traktene, så det er slett ikke gitt at alle får muligheten til å lære å lese og skrive. Spesielt ikke jenter, som "bare skal giftes bort".

Historiene er godt fortalt, så godt at jeg så landskapet og menneskene tydelig for meg i mitt indre blikk underveis. Det er et goldt, barskt og øde landskap, og et brutalt stammemiljø der menn hevner drap med nye drap, - men der man også kan klare å komme unna med en god historie, dersom denne har brodd og snert nok til å målbinde og ta æren fra motstanderen. Jenter og kvinner er handelsvare; de kan byttes bort og selges etter mennenes forgodtbefinnende.

Du nevner kapitelet om 'Veiviseren', Rose-Marie. Jeg føler bare at jeg må gi en liten korreksjon her (pirkete som jeg er): Jeg-personen i 'Veiviseren' er ikke Tor Baz. Tor Baz er med gjennom hele boka, og han er så absolutt med i 'Veiviseren' også. Men jeg-personen er en fremmed mann som har vokst opp i et annet land, og som kommer til Tirah for å finne sin fars røtter. Han får hjelp til å finne fram i det øde landskapet av to veivisere, og en av disse er Tor Baz.

Det er egentlig ganske fantastisk mye Jamil Ahmad har klart å få sagt om disse stammeområdene på de 155 sidene i denne tynne lille boka.

Så flott! :)
Ja, jeg er enig i at denne fornøyelige perla av ei novelle godt kan være pensum for alle, f.eks. i løpet av ungdomsskole-årene.
Kunne dessuten være interessant å få vite om det finnes noen ungdomsskolelærere her på bokelskere, som vil ta den i bruk sammen med elevene sine.

Takk, Bjørg Marit! :)
Jeg trodde jo at jeg hadde skrevet anmeldelsen som en bokanmeldelse, men ser jo nå at jeg har skrevet anmeldelsen som diskusjonstråd.
Jeg er enig med deg i at korte kapitler ofte gjør lesing enkelt og behagelig. Og i denne historien, der vi veksler mellom å følge hovedpersonen selv og forfølgerne hennes, fungerer det meget bra!
Håper at mange flere vil oppdage denne spennende boka!

Enig i alt det du sier her. Boka var grusomt spennende, og det var ikke mange minuttene tilsammen jeg la den fra meg etter å ha begynt på den. Historien og skrivemåten minner meg litt om en blanding av Espen Holm (Kong Salomos sverd) og Ulrik Imtiaz Rolfsen (Gass).

Jeg leste først 'Dårekisten' som kommer etter 'Lenket', og ble da såpass nysgjerrig på den første boka, at jeg ville lese om førhistorien til Lucinda Mørk. Joda, begge bøkene er passe spennende krim, med en heltinne med ADHD i fokus som ikke følger reglene for hvordan tingene skal gjøres.
'Dårekisten' var nok den av bøkene med mest spenning og driv.

Denne boka begynte litt tregt, men tok seg opp etter hvert. Hendelsene er lagt til Gudbrandsdalen, i bygder med trauste, solide norske innbyggere. Men under overflaten ulmer det, og bygdedyret lever i beste velgående... Lucinda drar hjem til barndommens rike for å sone med fotlenke, mest for å finne ut hvem som er faren hennes, for ham har hun aldri fått vite hvem er.
- Og det må da komme ei bok til etter 'Dårekisten'? For heller ikke der fant Lucinda svaret på gåten om sin ukjente far.
Hvordan går det videre med Lucinda og hennes søk etter sin egen fortid, og hennes trang til å oppklare mysterier?
Jeg venter nå på neste bok om Lucinda Mørk fra Christopher Grøndahl og Arne Svingen.

'Dårekisten' er andre boka om Lucinda Mørk, tidligere ansatt i politiet, nå på rømmen fra fotlenkesoninga si i Gudbrandsdalen. Ikke bare på rømmen fra fotlenkesoninga forresten; hun har også andre ukjente fiender som er etter henne. Hun har vikla seg inn i mysterier hun ikke aner konsekvensene av.
Joda, boka har spenning og driv i massevis.
Den første boka 'Lenket', bygger opp til det som skjer i denne boka, og bør nok leses først. Bøkene kan anbefales både til vinterferiekrim og påskekrim!

Dette er den første boka om Lucinda Mørk, og handler om hennes soning med fotlenke hjemme i barndommens bygd i Gudbrandsdalen. Hun drar egentlig hjem til barndomsbygda på Vinstra for å prøve å finne ut hvem som er hennes biologiske far. En far hun aldri har kjent eller visst navnet på.
Så dukker det opp blant annet ei forvirra jente, noen asylsøkere og et par lik som har ligget lenge nedgravd. Lucinda havner selvsagt midt oppi hendelsenes sentrum, og blander seg inn i en etterforskning hun helst burde ha holdt seg unna...
Joda, Gudbrandsdalen har nok sine mysterier!
- Og etter denne kommer 'Dårekisten', med masse driv og spenning.