For hvem grublet lenger over livets meningsløshet? Tenåringer. De var de eneste som var opptatt av de eksistensielle spørsmålene, som på grunn av det hadde fått noe puerilt og umodent ved seg og følgelig ble dobbelt umulig å beskjeftige seg med for et voksent menneske med anstendighetsfølelsen inntakt
Hos meg dukket Doris Lessing opp, og det var ingen dårlig julegjest. "Alfred og Emily". Den ser kanonbra ut. Jeg fikk også "Menneskemerket" av Philip Roth.
Hvilken film er det du sikter til? Ny? Gammel? Hvem? Hva? Jeg har ikke sett den
Jeg skrev om denne boka, en av de beste jeg vet, på bokmerker tidligere i år: http://bokmerker.org/?p=3050
Jeg synes, som med Biopsi, at denne boka er fantastisk. Jeg begynte med Fatso, og har kjøpt, men ikke lest UglyBugly, men jeg synes å huske at Fatso var veldig annerledes. Jeg elsker virkelig stilen Ramslie hadde i Biopsi og nå i Destroyer, det er noe av det fineste jeg leser.
Jeg vet ikke nøyaktig når alderdommen inntreffer, når den slår inn; på et bestemt tidspunkt mister vi evnen til å bestemme vår egen alder, vi blir yngre og yngre med årene, eller det kan være at vi står fast i flere aldre, at vi er nitten og tredve og syvogfemti år av full kraft, på samme tid, det finnes ikke lenger én alder, men flere; det er en umerkelig overgang fra sannhet til diktning, vi dikter alderen og navnet, hvem vi er og hvem vi vil være.
Noe sier meg at den er 380 sider
Dette er en gammel kjærlighet, jeg tror ikke jeg vil finne ut om den har rustet, men jeg elsket den virkelig da jeg leste den i 89/90 eller noe sånt.
Fikk akkurat øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Knallhard politisk, kompromissløs på rase og en av USAs fremste fortellere. Denne boka er en slags readers guide to baldwin, med utdrag av essays, noen noveller og litt annet
Eg lurte på kva som ein gong hadde ført dei saman, om det var ein sterk eller svak augneblink.
Vilt bra roman. En av de beste. Selma Lagerlöf var en dronning, og i hennes rike blomstret alt. Og da mener jeg alt. Det er utrolig oppløftende at en så drøy roman, allerede så gammel, har fått et så langt liv. Hurra. Nå kom jeg i en lett ekstatisk stemning, kjente jeg, og fikk, som jeg noen ganger får, lyst til å gå i et slags tog.
Mitt første møte med Fjodor, og jeg tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Hvis du skal starte med noe D. har skrevet, anbefaler jeg denne.
Ikke enig;) Mener omvendt.
[Det hendte] at grupper av barnehagebarn kom gående forbi, knapt høyere enn sauer, alle i likedanne refleksvester, ofte alvorlige, likesom trollbundne av foretakets eventyrlige karakter, mens alvoret til de ansatte, som raget gjeteraktige over dem, mer så ut til å grense mot kjedsomhet.
Ei av de beste pensumbøkene jeg har lest.
Bøker må no gjerne vere litt triste. Og enig: Boka var fin!
Takk i lige så, du. Det er ei riktig god bok. Den er vel ute i trettende utgave nå, mener jeg.
Råaste boka eg har lese på det eg kan huske.
I know why we try to keep the dead alive; we try to keep them alive in order to keep them with us. I also know that if we are to live ourselves there comes a point at which we must relinquish the dead, let them go, keep them dead. Let them become the photograph on the table. Let them become the name on the trust accounts. Let go of them in the water.”