Bokelskere.no

Var det ikke Simon Schama som presenterte BBC-serien The Power of Art? Likte den veldig godt hvert fall. Må sjekke ut denne.:)

Jeg er ikke innom hver dag, jeg legger sjelden merke til om en disksjon har vært død i en uke eller to. Når jeg er innom så ser jeg hvilke diskusjonstemaer som ligger på topp, og som jeg har meninger om som jeg har lyst til å dele.

Hvorfor jeg sier hva jeg tenker her? Fordi det jo er en diskjon om hvordan man vil at bokelskere skal fungere, om alle er enige med hovedinlegget så blir det jo lett slik at man tror at alle vil ha det slik. Og det var kanskje feil utrykt å si at jeg ikke forstår hvorfor så mange er opptatt av temaet, det burde stått at fordi jeg er så fornøyd med hvordan det er, så har jeg vært overasket over hvor mange som var misfornøyd med hvordan dette fungerte.

@Hilde, du skriver:

"Det sier seg selv at du STARTER en diskusjon der meningen er at det skal komme inn ulike innspill på innholdet i boka."

Dette sier ikke seg selv. Det er slik du leser det, og sikkert flere med deg, men altså ikke jeg. Det sto ingen ting om at det var slik man skulle bruke bokelskere da jeg meldte meg inn. Da jeg for første gang skrev noe om en bok så fulgte jeg rett og slett oppfordringen som står på boksiden: "Si hva du mener om boka."

Vi har forskjellige måter å bruke dette stedet på, og man kan ikke lage et opplegg som passer for hver enkelt, vi må vel heller bare å lære oss og like det som er? Som regel handler det om hva man er vant til fra før, og hva man trives med.

Jeg for min del synes det er vanskelig å følge en diskusjonstråd som er lang, og ønsker derfor ikke en tråd om hver bok, tvert i mot. Jeg liker å få en kort overskrift over hva man skriver om, og liker derfor at folk lager en beskrivende første settning og legger inn en ny tråd.

Jeg vil legge til at jeg ikke bryr meg stort om andre starter tråder om bøker jeg allerede har skrevet om, eller om jeg ikke får svar på det jeg skriver heller. Jeg skriver først og fremst for meg selv, all diskusjon etter er ren bonus.

Kanskje er det derfor jeg ikke egentlig forstår hvorfor dette temaet opptar så mange?

Hva var svaret?

Jeg liker at folk starter nye tråder når de har helt nye innspill, vil annmelde, eller bare dele tankene sine. Tråder er for svar på det første innlegget, ikke for å diskutere denne boka.

Om jeg vil lese om en bok leter jeg frem alle trådene om boka, det er enkelt. Så leser jeg bare det første innlegget, og skummer eventuelt svarene om det første innlegget er interessant.

Jeg glemte tre bøker:

Selma Lagerlöfs Nils Holgersons forunderlige reise gjennom Sverige. Michael Endes Den uendelige historien.

Og en favoritt fra jeg var barn, Teskjekjærringa av Alf Prøysen.

Det er ikke mulig å velge en, for meg.

Som barn var det Jules Vern sine bøker og Narnia-serien.

Som voksen leser jeg store mengdler fantasy, både det som er skrevet for barn, ungdom og voksne og som noen sier i tråden - Ringenes Herre er fremdeles noe av det ypperste for meg.

Jorsjø-triologien til Ursula Le Guinn er allerede nevnt, den er også i min favoritthaug. Og likeledes. Song for Eirabu av Kristine Tofte, og vi venter på oppfølgeren der.

Annet som ikke er nevnt her ennå, men som jeg setter stor pris på er Paladdin of Souls av Louis McMaster Bujold og Guy Gavriel Kays Tigana.

En annen fantasy som ga meg mye da jeg leste den var Neverwhere av Neil Gaiman.

Det disse bøkene har til felles for meg er at de ikke bare forteller enspennende historie, men gir meg mange aha-opplevelser om meg selv, om mennesker og livet. For at en bok skal være virkelig god så må den gripe meg også på det planet.

Ferdig med bok to i Ice and Fire seriern holder jeg med de som mener dette er et stort epos. Men jeg blir lei hoppene fra person til person, jeg har en tendens til å leve meg inn i personene vi følger, og i det jeg igjenn har dukket inn i en ny person så skifter det.

I det jeg er ferdig med bok to og på vei inn i bok tre kjenner jeg også at jeg har fått nok av at alt går så galt hele tiden. Hundrevis av sider med den ene trageiden etter den andre, så og si ingen steder å puste ut men hvor man bare må stålsette seg og se hvordan mennesker i boka som man blir glad i mister barn, blir trakassert, blir drept, blir ødelagt eller mister alt rundt seg blir rett og slett litt for hard kost. The winter is comming. Og det er jammen svart. Og ennå er det noen tusen sider igjen - om det er like svart så vet jeg ikke helt om jeg orker å ta det inn over meg. Og å lese uten å ta ting inn over seg, hva gir det?

Bestilte Ghosts av John Banville på amazon i dag :)

Jeg hadde en veldig kort chick-lit periode for en del år siden. Etter å ha lest to hele Marian Keyes bøker og flere halve innså jeg at jeg nesten ikke merket forskjell - de ble veldig forutsigbare. Sophie Kinsellas Shopaholic-serie er også et godt eksempel. Jeg har aldri lest en chick-lit bok siden.

Det kommer helt an på hvor jeg befinner meg - dessuten blir jeg ofte så oppslukt av boka at jeg ikke legger merke til hvordan jeg sitter i det hele tatt.

Fantastisk bok - og jeg kan ikke vente til å lese mer av ham.

Ok, ja det er jo uansett veldig forskjell på hva man liker. Gode leseropplevelser videre!

Kult! Tusen takk! Leste Människohamn på svensk, og skulle gjerne gjort det med de andre også.

En søt bok om livets harde realiteter. God lesning.

Æsj, jeg er ferdig med boka. =( Når kommer neste? Jeg får ikke nok av bøkene til Ajvide Lindqvist. "La den rette komme inn" var den første jeg leste, og jeg har likt alle bøkene hans etter det også. Noe som er viktig å merke seg før man leser "Lille stjerne" er at dette ikke er ei bok som inneholder zoombier, vampyrer, underjordiske eller andre overnaturlige ting. Men Lindqvists fortellerstemme er uansett grøssende god, og kanskje er denne boka enda mer frastøtende god fordi den beveger seg i en mer virkelighetsnær verden. ANBEFALES!

Så rart at "Menneskehavn" er favoritten. Jeg likte denne myyye bedre. Slutten på "Menneskehavn" ble altfor utrolig og usammenhengende. Men er enig i kritikken på at vi aldri får noen forklaring på hvem Theres er, hvor hun kommer fra etc. Tenkte flere ganger at den minner meg mer om historien til en film enn en bok, da kunne bildene forklart noe av det som ikke sies i boka. Kanskje. Men likte "Lille Stjerne" veldig godt!