Bokelskere.no

Ja det er frivillig. Det eneste du må oppgi er brukernavn og mailadresse. Og det mener jeg det skal forsette å være. Men at tilleggsopplysninger kan legges inn av de som vil :D

Jeg tror ikke PerL mente at dette skulle bli som facebook heller. Som jeg leser innlegget over bruker han facebook som et eksempel på en arena hvor det blir lagt ut veldig mye personlig. Kanskje for mye personlig, men det er en annen type diskusjon.

Jeg var heller ikke ute etter masse informasjon om deg. Jeg var på jakt etter litt mer basisinformasjon å lage statistikk av. Hvis jeg vil bli bedre kjent med deg går jeg inn på din profil og velger å følge deg :)

Jeg syntes det ville være spennende å se om det blant bibliotekarer her er fler som her lest f. eks. Twilight enn Sult. Litt sånn som André snakker om her inne, lenger ned i tråden. Men det er en balansegang mellom hva som er greit og hva som ikke er greit.

Jeg syntes ikke det er problematisk å dele yrke, interesser, sivilstand. Og spurte om muligheten til å utvide profilen litt.

Takker for det. Jeg syntes heller ikke det kan være så skummelt å gi ut litt mer informasjon, spesielt når man kan være anonym. Noen mennesker liker tall :D

Liker og Ler av er absolutt en morsom måte å samle brukere. Men jeg snakket om et par fler punkter for å kunne si noe om folk i en større sammenheng. Som bruk i statistikk, for syntes det kan være gøy. Det er på ingen måte snakk om å sette noen i bås. Men sånne typer karakterestikk er måten vi mennesker lagre grupper av folk. Det er faktisk måten vi som art danner oss et verdensbilde. Barn, voksne, mødre, fedre, gifte, lærere, speidere, sangere osv... :)

Ja :D Blast from the past dette her! Jeg er litt skuffet at det ikke kom fler enn 4 lydbøker, for det er måten jeg får tid til å lese om dagen...

Tenk deg at du går inn i en bokhandel / på biblioteket. Du går ut igjen med 5 bøker. Hvor mange er velkjente sjangre eller typer av bøker? Hvor mange er nye som du bare tok med tilfeldig?

Selv så elsker jeg å se på bokhyllene, coveret og bare være i en bokomgivelse. Kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg ut med 4 fantasy/sci-fi/historiske romaner. Som er det jeg ofte leser. (I år er jeg på et skikkelig vampyrkick merker jeg)Og kun 1 jeg ikke har hørt så mye om men bare får lyst til å lese.

Men jeg koser meg med tittingen :D

Jeg tror heldigvis det blir lenge til den trykte boka blir borte. For hva er vel mer stemningsfylt enn å krype opp i en god stol med godboka si?

Jeg tror også at lesebrett blir mer og mer en virkelighet, og dette er ikke nødvendigvis noe dårlig. En vennine av meg har en Kindle og den virker veldig god å lese på, og lett å ha med seg. Når en er på farten er det mye lettere å ha med seg x antall bøker på ett lite brett enn flere bøker. Dessuten lettere å håntere et brett en 1000 sider med Ringenes Herre i hardback.

Boka beholder jeg uansett i biblioteket mitt :D

Ja enig i det. Man skiller mellom yrke og privatliv, selv om man er seg selv begges steder vektlegger man andre egenskaper. Man ser på de som skal få anbefalingen og prøver å møte de. En må møte brukerens behov og ønske, men bruke egne erfaringer i dette møtet.

Jeg slet litt med det å at jeg liker å lese populærlitteratur som ikke og da kunne jeg på en måte ikke si hva jeg leste. Som Ann Christin sier her inne, det kan være avanskelig å holde på den gode følelsen man satt med når man leste en bok. I et forum som dette kan man bli farget av andre. Når jeg ser på boksamlingen min ser jeg at jeg noen ganger ikke er enig med meg selv hvis jeg leser en bok senere, eller ser tilbake på hvilket terningkast jeg har gitt den.

Nå er jeg trygger på meg selv. Jeg kan godt lese en bok og gi den et bra terningkast fordi den ga meg en god leseropplevelse, uavhengig av bokas nivå. Jeg kan også gi opp en klassiker/eller høyt stemplet bok, som er skrytt opp i skyene.

Det finnes millioner av bøker og tiden er for kort til å lese ting man ikke liker bare fordi de man "skal" ha lest de :)

Trosretning feida jeg da ut på selv ;) (Kan være følsom i seg selv)

Jeg vil gjerne vite mer om mennesker/lesere som elsker bøker, som deler bokopplevelser og som vi har snakket om dette kan være følsom informasjon. Selvfølgelig finnes det mange andre nettsider om hobbyer og slikt, men der er det den hobbyen som er i fokus. Jeg er ikke ute etter å finkikke på noen liv, men vit litt mer om lesere på et generelt plan. :)

Men som jeg også sier her inne. Jeg skjønner at dette kan bli vanskelig, en av grunnene ligger i at noen her er anonyme og noen bruker fult navn. Det er lettere å være fri når man er anonym.

Det var det jeg var redd for men det er lov å prøve seg ;)

Jeg skjønner at folk er reserverte og derfor må slikt være frivillig. Noe som allerede der gir ufullstendig informasjon. Men nettopp fordi lesing er personlig er det spennende å se på informasjon som det. Men jeg er enig i at det er bedre at folk føler seg hjemme og sikre her enn at de ikke registrere seg på grunn av dette. Etterhvert som det digitale livet utfolder seg så blir nok dette mer vanlig også.

Jeg skjønner hva dere mener, men man vil fortsatt være anonym. Jeg bruker selv et brukernavn og ikke et vanlig profilbilde. (Det er meg selv som jeg ville sett ut i South Park, men du ville nok ikke stoppet meg på gaten pga det.)

Jeg snakker om tall man kan leke med og trekke slutninger ut i fra. Vi oppgir, kjønn, alder og bosted allerede og jeg syntes det er morsomt å kunne se på kakediagrammene nederst på hovedsiden.

Jeg har, i likhet med Andrè tror jeg, utrolig moro av tall. Hva med å utvide profilen litt. Uten at det skal skremme liv av folk... Faste karakteristikker som yrke, sivilstand, (religion kan være et noget dodgy område) og andre hobbyer. Hvor mange her inne har strikkedilla eller tråkker i skog og mark?...

Når jeg begynte på bibliotekarstudiet fikk jeg en periode problemer med hva jeg syntes om en bok. Der får man visse verktøy for å analysere og tolke, og dette skal gjøres på en profesjonell måte. Det tok litt tid før jeg kunne verdsette litteratur som ga meg en god leseropplevelse, men som kanskje ikke er det beste verket skrevet. Så når jeg nå jobber med litteraturanbefaling så begynner tankene om hva som skal anbefales å kretse. Jeg vil på ingen måte fortelle noen hva som er god/mindre god litteratur, men når en diskuterer litteratur kommer alltid kvalitetsaspektet krypende...

:) Jeg har ikke vært den mest aktive på diskusjonsfronten og har ikke gått tilbake for å se på dette. Men siden dette er et litterært nettsted forundrer det meg ikke. Det blir som nyheter. Når man har fått det samme plastret i trynet en viss stund blir man lei. Jeg tar i mot innspill fra de som vil, og de som syntes det blir for repetativt står over. ;)

Helt enig i at en bok kan være enormt viktig og riktig i et tidspunkt i livet, men ikke et annet. Nettopp dette underbygger hvor subjektiv en leseprosess er.

Jeg syntes det er spesielt godt å dele gode leseropplevelser, fordi jeg vil at andre skal oppleve gode ting. Men skummelt fordi det kan hende de ikke er enig. Ikke det at alle må mene det samme som meg, det hadde blitt en kjedelig verden. Men hvis det er noe som betyr noe for meg så ønsker jeg jo at andre kan kjenne igjen dette.

Du snakker om kunst, og hva som er god kunst. Jeg er ikke veldig kunstinteressert, men har jo en viss estetisk sans. Tror du man kan lære seg å se hva som er god kunst? Og bør man det?

Jeg syntes det er spennende og litt trist når du sier du blir usikker på dine egne meninger. Jeg er enig i at det er den subjektive følelsen som ligger til grunn for din totalopplevelse av boka som er ekte. Den kan ikke nødvendigvis forklares og det skal ikke være nødvendig å forsvare den.

I diskusjoner her inne mener jeg at det er viktig å ordlegge seg på en måte som ikke sårer eller hugger over andres mening og opplevelser. Jeg syntes, jeg mener, jeg oppfattet denne boken som god eller dårlig. I stedet for; Dette er en dårlig bok. Nettopp fordi det er snakk om egne meninger og opplevelser.

Dessuten er det ikke all litteratur som er "korrekt" å like. Jeg kan ha det slik at jeg ikke vil dele mine meninger fordi jeg vil ikke at noen skal kunne si noe negativt eller ha en negativt mening om noe som betyr noe for meg. Dette kommer enda sterkere frem i musikk for min del.

Tilbake til objektivitet og subjektivitet. Vi har et samfunn hvor for eksempel anmeldelser skal være mest mulig objektive. Derfor har vi visse kriterer vi kan kommentere på. Skriverstil, form, logisk sans, estetisk oppbygging og mange fler. Men til syvende og sist er en opplevelse subjektiv.

In reality there is no kind of evidence or argument by which one can show that Shakespeare, or any other writer, is "good". Nor is there any way of definitely proving that--for instance--Warwick Beeping is "bad". Ultimately there is no test of literary merit except survival, which is itself an index to majority opinion. (Georg Orwell)

Hvordan måle litteratur? Skal man måle litteratur? Har den som leser populærlitteratur dårligere utbytte av lesing en den som leser tunge klassikere?

I forbindelse med anbefaling av litteratur kommer konsepte en god bok stadig opp. Hva er en god bok og hvordan kan det måles?

Jeg mener at lesing er en av de mest subjektive handlingene vi har igjen i en digital verden hvor vi deler stort sett alt. Jeg kan dele mine meninger med dere her om hvordan jeg ha opplevd en bok, men dere vil aldri ha en identisk leseropplevelse som meg.

Tanker? Kommentarer?