Eivind Vaksvik siterer Norske tilstander av Ståle Økland (side 86)
13:32, 27. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Terroren er som vann, den finner sine veier uansett.
Eivind Vaksvik siterer Norske tilstander av Ståle Økland (side 64)
13:16, 27. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Et gjengmedlem trenger ikke nødvendigvis å bruke fysisk vold for å presse gjennom viljen sin overfor andre. Ofte holder det å si hvem han representerer.
Eivind Vaksvik siterer Norske tilstander av Ståle Økland (side 60)
13:09, 27. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Det må være spesielt å jakte på noen man kjenner. Hvordan føles det å rette en pistol mot noen man kanskje spilte fotball sammen med ? Eller en person man lekte sammen med i en park ?
Eivind Vaksvik siterer Norske tilstander av Ståle Økland (side 43)
12:55, 27. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Det er lettere å være tøff blant gutta enn i et avhør hos politiet.
Eivind Vaksvik siterer Norske tilstander av Ståle Økland (side 14)
12:29, 27. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
[....]..og viser Groruddalen konturene av fremtidens Norge ?.
Husker godt opplesningen på NRK på slutten av 70- tallet.
Enig i din vurdering av «The guest cat». Grei bok, men ikke noe mer enn det. Både handling og språk kunne vært enda bedre. «Sølvfaks», som er nevnt et annet sted i tråden, kan jeg imidlertid gå god for.
Kan det være Veien til et jeg av Margaret Asgaard?
Eivind Vaksvik siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 325)
14:19, 23. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
«Du må gjerne kalle London dum og treg, kjedelig og umenneskelig og vulgær og latterlig. Men for meg er London likevel den by hvor livet er vidunderlig levelig»
(Henry James)
Eivind Vaksvik siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 308)
13:55, 23. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
En bys menneskelige rikdom og trivsel har med mangfoldighet og motsetninger å gjøre. Det er de veldige kontrastene som gir London bredde og perspektiv, spennning og farge.
Eivind Vaksvik som svar til Hilde H Helseth :
20:59, 22. juni 2018* Diskusjon: Lesehelgen 22. - 24. Juni 2018
Avslutter Richard Hermanns "Mine gleders by" denne helgen. Han skriver godt om Londons - og tildels også Englands - historie, gjennom ca 2000 år, - helt fra byen var en del av Romerriket og frem til tidlig på 1980 tallet. Leserne får blant annet vite den historiske bakgrunnen til flere av Londons mest kjente turistattraksjoner. Boka minner meg på at det er lenge siden jeg besøkte London og at jeg lengter tilbake dit.
Ellers blir det denne helgen litt VM fotball og litt sosialt. God helg :)
Eivind Vaksvik siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 240)
17:21, 21. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
London er aldri blitt noen monden verdensby med brede avenyer, mektige monumenter og pompøse byggverk, som Roma og Paris. Britenes hovedstad er mer slumpetreffets, de menneskelige tilfeldighetenes by. Sjarmen med London er det lille format, spenningen ved byen er at du aldri vet hva du kan oppleve like rundt hjørnet.
Eivind Vaksvik siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 211)
14:56, 21. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Det er ingen talerstol i parlamentet ved Themsen. Folk får ordet der de sitter eller står. Det er heller ingen faste talerlister, det gjelder å fange Speakerens øyne, som det heter - "catch the Speakers eye". Og siden partiene sitter på hver sin side av salen, er det blitt hevdet at de beste speakerne skjeler...
Eivind Vaksvik siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 191)
13:45, 21. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Man skulle et stykke inn i 1700 - tallet før man fikk noen statsminister i det hele tatt. Det skjedde for første gang i 1721 ganske enkelt fordi britene hadde fått en konge som ikke kunne et ord engelsk.
Takk for godt tips. Også eg har nok framleis mykkje unytta plass.
Takk for godt tips. Kanskje også jeg skal se/snakke om saken på en annen måte, la det bli en utfordring, ikke noe problem.
Takk for godt tips. Men problemet for meg at jeg er at jeg ikke har noe uthus....
Man har en anselig mengde bøker plassert i hyller rundt om i huset. En relativ brukbar orden råder. Men etter hvert kommer flere bøker til – helt uunngåelig siden det stadig utgis nye, og noen av dem MÅ man absolutt ha (i hvert fall lese). Og så oppstår rotet. Mer og mer for hvert år. Bøker presses inn over dem som allerede er der. På toppen av hyllene rager høye stabler. Flere bokhyller er det simpelthen ikke plass til. (Snart er det kanskje ikke plass til meg heller.) Hva gjør man da? ”Kast!” sier mannen min. ”Helligbrøde”, sier jeg, ”Bøker er ikke vanlige gjenstander.” Å gi bort er heller ikke noen løsning, siden alle jeg kjenner har mer eller mindre samme problem.
gretemor som svar til kntschjrld :
13:19, 18. juni 2018* Diskusjon: kntschjrld om Om tyranni 20 ting vi kan lære av det 20. århundre av Timothy Snyder av Timothy Snyder
Hjertelig takk for anbefalingen av "The Shock Doctrine" av Naomi Klein. Noe ante jeg, men mye var rett og slett sjokkerende og vanskelig å fordøye.
Eivind Vaksvik siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 140)
17:13, 17. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
London var forlengst blitt pengenes by, og den fortsatte å være det - med børs og banker, handelshus og alskens markeder for jordisk gods. Men i motsetning til Skriftens ord har Gud og Mammon aldri hatt problemer med å leve - og leve godt - sammen ved Themsens bredd.
Sist sett
