Bokelskere.no

Denne boken har jeg virkelig kost meg med. Det har vært deilig å lese en tekst med så mye variasjon. Jeg har lite å tilføye kommentarene under bortsett fra at beskrivelsen av Olivers stadig mer sviktende hukommelse var skremmende lesning. Hørte på nyheten her om dagen at stadig flere dør av demens samt at det er ventet at 40.000 nordmenn vil ha denne lidelsen om 15 år.

Jeg synes at historien om Nem hadde noe dystopisk over seg. Det er mange enslige (ensomme?) sjeler i historiens nåtid. Det er det vel i virkeligheten også og man kan spørre seg om f.eks. mobiltelefon gjør kommunikasjonen mellom menneskene bedre enn før. Er det bedre å sende en beskjed enn å oppsøke noen? Er det lettere å ikke svare på en sms enn å ikke åpne døren?

Jeg vil uansett ha andre tanker enn før neste gang trærne frør seg og i mellomtiden forsøke å være takknemlig for denne ansamling av celler og mikrober som utgjør meg, enn så lenge ...

Vet om flere som har funnet mye trøst i diktsamlinger av Hans Børli, men da må man jo være åpen for å lese dikt i utgangspunktet.

Ny og ny.. Han ga ut sin første roman i 1984. Marco-effekten er den femte i avdeling Q-serien. Boken lå nok heller i en "bestselger-haug". Anbefaler alle avdeling-Q bøkene, mest på grunn av persongalleriet.

Det skal nok uttales på norsk. Kom over et klipp på bloggen hans som handlet om at han ble utestengt fra Facebook fordi navnet hans ble rart på engelsk ...

Jeg hadde planer om å rase gjennom Absalom, Absalom! før neste lesesirkelbok, men det kan jeg bare glemme. Det er en bok å lese langsomt, lange setninger, mange av dem innskutte samt en drøss parenteser å forholde seg til. Men det er virkelig gode setninger, så det får ta den tiden det tar. På lydbok surrer Noe til besvær. Jeg trodde det skulle bli irriterende å høre på Bjørn Sundquist tolke engelsk humor med nordnorsk vri, men det er faktisk helt greit. Jeg får nok gjort et godt innhugg i denne lydboken mens dagens suppeprosjekter skrider frem. Får se hva jeg klarer å trylle frem av en diger høne, oksekjøtt og mengder av høstens grønnsaker.

Jeg tipper det er ca 40 sider med illustrasjoner, svært lite tekst eller ingenting. Boka er delt i 3 deler, men forfatteren har jo gått bananas, så det er ikke sikkert det er lurt å inndele lesingen etter disse. Foreslår en leseperiode.

Thomas ble vel så fanget av ansvar og plikter etterhvert at han ikke tok seg tid til å tenke over sine valg. De var vel heller ikke reelle valg, heller et resultat av tradisjon og andre forventninger til ham. Det eneste jeg kan komme på som taler for at han kunne ønske seg Annas "gode gener" er i hans forargelse over musikken og at sønnen hadde arvet sin mors (svake?) kunstneriske sinn.

Jeg lagrer lenken med "cmd + C" på aktuell nettside, trykker på jordkloden til høyre over tekstboksen man skriver svar/innlegg i og limer inn lenken med "cmd + V" på min Mac.

Denne så spennende ut! Jeg synes ofte at nyere litteratur er litt kjedelig, men det vil jeg neppe hevde at denne boken er. Mnem

God bedring til deg, Vibeke!
Jeg har så mange bøker liggende som jeg har lyst til å lese at det blir vanskelig å velge. Tror jeg havner på Absalom, Absalom! av William Faulkner og Offline av Anne Holt. Begge er lånt på biblioteket og jeg håper å få lest mest mulig av dem før en ny lesesirkelbok må påbegynnes. Som lydbok er det Drep ikke en sangfugl av Harper Lee det frister mest å begynne på.

Ellers går det i møteinnkallinger, referater og rapporter for både den ene og andre foreningen om dagen, julemarsipanen ble observert i butikken i dag og både temperatur og mørket vitner om senhøst som i mitt hode betyr kosepledd, varm te og en god bok. Det er egentlig litt godt med høst!

Jeg har kommet meg gjennom hele romanen og er veldig begeistret, særlig for Thomas manns beskrivelser av mennesker og også hans evne til å forstå deres motiver i så ung alder. Jeg synes også han beskriver tidsånden på en bra måte og er veldig glad for at jeg befinner meg her og nå og dermed slipper å være hushjelp, evig jomfru eller å sitte til pynt. Kan hende var det blomsterbindersken som hadde det beste livet når det kom til stykket? Min terning vaklet mellom 5 og 6, men havnet på 6'eren til slutt.
Trolldomsfjellet har ligget i "skal lese snart-haugen" lenge og den har helt klart rykket fram i køen. Som alvorlig lungesyk blir det vel rene thrilleren å lese så mange sider fra et tuberkulosesanatorium, he-he! Jeg håper uansett at det er mange artige skikkelser som havner der.

Kanskje du får dem fra Piratforlaget? (Hvis du kan lese dem på svensk da!) http://www.piratforlaget.se/authorship/roslund-hellstrom/

Har lest del 9, så jeg burde rekke "fristen".

Jeg må nok si meg enig med Elin Ørjasæter og jeg setter stor pris på demokratiet og ytringsfriheten.
Her i landet var det vel ca halvparten som ikke gadd å stemme ved forrige valg fordi vi simpelthen har det for godt, i en islamsk stat har ingen stemmerett og de færreste har det godt. Ett eller annet sted der imellom ligger sannheten og den er nok vanskelig å se for de aller fleste av oss.
Det at vi humanistiske demokrater bruker en masse ORD er vel ikke et problem og neppe farlige våpen. Og vi har tross alt tatt med minst 5 mennesker fra romfolket hjem i løpet av de siste 2-3 årene (hvis VG skriver om det) og vi tar imot syriske flyktninger så lenge myndighetene ordner det (vi betaler jo skatt). Akkurat så humanistiske er vi.
Kanskje like greit å bruke små ord da, og invitere Fugelli på stekt torskerogn i rekkehuset.

Jeg koser meg for tiden med Buddenbrooks og krydrer med noen diktsamlinger. På iPoden hører jeg Paradisets fångar av Arto Paasillina, så det var litt rart å se overskriften "Passasjerfly savnet i Indonesia" i dag. Det er jo nettopp det denne boken handler om.
Her blir det ikke så mye oppmerksomhet rundt de rosa sløyfene, men desto mer til høstens kulinariske gleder. Her står får-i-kål, ertersuppe, fersk suppe og lignende i kø og mye av energien blir brukt på kjøkkenet. Jeg har i den forbindelse tenkt å finne fram noen eldgamle kokebøker og bla litt i dem.

REKKEHUS

Han bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Den støyende stillheten
av mangeslags familier.

Duften av torskerogn
og sprøstekte sjampinjonger.

Blå mokasiner,
og åpne sandaler.

Gangbare forgåelser,
og småberget frihet.

De bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Dette diktet fra Ernst Orvils Forventning fikk meg til å tenke på Per Fugellis kjærlighetserklæring til det vanlige mennesket.