Kirkegårdsboken er ei av mine favorittbøker. Om du hadde lese Jungelboken av Rudyard Kipling først, trur eg du hadde fått meir ut av Kirkegårdsboken. Handlinga er nesten identisk, einaste som er skifta ut er persongalleriet (dyr mot levende døde).
Hodet mitt er fullt av forventninger om hva jeg skulle og burde gjøre. Det interessante er hvem som skaper disse forventningene? Er det alle de andre, eller er det kanskje mest meg selv? Er det en mulighet for at vi sitter rundt i stuene våre med masse dårlig samvittighet fordi vi ikke lever opp til våre egne forventninger? Snakk om bortkastet energi!
People only fight over imaginary things.
”Media. I think I have heard of her. Isn’t she the one who killed her children?”
”Different woman,” said Mr. Nancy. ”Same deal.”
Fiction allows us to slide into these other heads, these other places, and look out through other eyes. And then in the tale we stop before we die, or we die vicariously and unharmed, and in the world beyond the tale we turn the page or close the book, and we resume our lives.
Three may keep a secret, if two of them are dead.
Alt er sant hvis mange nok mennesker tror på det.
En halvlest bok er et halvferdig kjærlighetsforhold.
For hva er egentlig fremtiden, annet enn en konstruksjon av håp og forventninger? Den holder til i sinnet; den har ingen virkelighet.
Dnne boken skal jeg ærlig innrømme at var en skuffelse. Jeg har de siste årene lest en del av Mary Higgins Clark, og erfaringen min sier at hun virkelig kan bedre enn dette. Jeg følte at denne gangen ble jeg aldri dratt inn i historien, jeg følte gjennom absolutt hele boka at jeg kunne sikkert ha lagt den fra meg uten å lure på hva som skule skje videre.
Jeg vet Mary Higgins Clark har skrevet gode og spennende bøker, for meg ble ikke dette en av dem.
I flere år nå har jeg slitt med en forsvinnende leselyst. Jeg pleide å være den jenta du konstant fant oppslukt i en bok, men de siste årene er det bare mindre og mindre som fenger. Jeg har begynt på så mange bøker folk sier er bra, inkludert The Hunger Games både på norsk og engelsk, men endt med å legge dem fra meg. Det har liksom ikke vært interessant, har til og med mistet interessen for lydbøker.
Ei venninne av meg hadde fått med seg at jeg hadde lest en del, og lånte meg dermed boka Divergent i håp om at den skulle fenge. Jeg fikk ikke tid til å begynne å lese på mange uker pga skolearbeid, så det er først nå i påsken jeg fikk satt meg ned.
Og jeg ble sittende; side etter side slukte jeg og måtte vite mer. Jeg er ikke den største fan av dystopi, og hele boka gav meg et skikkelig ubehag, men jeg klarte allikevel ikke å legge den fra meg. Den grep fatt i meg med begge armene og holdt fast til siste side var lest ned. Når bokas armer endelig slapp taket følte jeg en tomhet i hele meg, måtte jeg vente helt til jeg så venninna mi på å få lese neste bok? Heldigvis så slapp jeg det, men jeg gruer meg nesten til jeg er ferdig med den, for da må jeg jo vente helt til 22.oktober!
Veronica Roth skriver fengslende og råbra om Tris og hennes opplevelser i byen som er en fremtidsvariant av Chicago, og boka er virkelig verdt å lese.
Veldig engasjerande og forvitneleg bokomtale! Og den solgte, denne må eg skaffe til påskeferien. Du fekk meg til og med til å trykke på lenken nederst, og der var mange godbitar.
Hun ser på rosene. Tvinger de barn til å plukke dem? Kommer hele familier ut på markene før daggry og står bøyd over buskene dagen lang, med verkende rygger og blødende fingre fulle av torner?
Akkurat i dag er det "bringebær"
Hvilken sjanger tenker du på?
Eg og var litt usikker på det ordet, eg meinte nemleg at eg hadde lese det i ein eller annan samanheng, truleg noko av Ragnar Hovland. Etter ein raskt konsultasjon på språkrådet, kom eg frem til at "hjåsvevn" ikkje var eit godkjent nynorsk ord, men om ein skreiv det "hjåsvæve" var det ikkje noko problem. Svæve er forresten den prosessen ein del av blomane i korgplantefamilien går igjennom, når dei let seg att om kvelden (kjelde: språkrådet).
Eg likar nynorsk, det er noko traust og lyrisk over det, ja også fører det med seg ei viss framandgjering sidan ein tidvis støyter på ord ein ikkje forstår. Eg har ingen klare favorittord, men på bokmål er det to ord som eg har stor aversjon mot. Det eine er "hverken" - eit grusomt ord som er smertefullt å lese - det andre er "kikke".
Om søndagen skal barn være sammen med andre barn,å leke av hjertens lyst. De skal ikke gå rundt å presse penger av folk, eller forkynne verdens skrekkelige undergang. Om den slags overhode må gjøres, får de voksne gjøre det selv.
Har du nokre tankar omkring progresjonsprosessen? Kor mykje skal vi lese i veka? Sjølv synes eg det passer med ein Del i veka.
Når det kjem til trådar, synes eg vi skal ha ein hovudtråd der vi oppsumerer boka, så legger vi inn lenker til dei ulike delane og har ein tråd for kvar del, som vi går igjennom på slutten av kvar økt. Når det kjem til dette med spoiler synes eg ikkje vi skal vere så veldig hysteriske. Dette er jo ei analytisk gjennomlesing, og då må ein rekne med at det meste av innhaldet vert dratt frem i lyset. Følgande forventer eg å ikkje sjå ordet spoiler nemnt igjen i denne kontekst ;)