Dear Josh, we stopped by to fuck you but you didn't answer the the door. Therefore you are gay. Sincerely Tiffany and Amber.
Jeg leser denne boka nå samtidig som jeg tar exphil, og blir slått av likhetene til Platons Staten. Det er et klassedelt samfunn hvor barna blir oppdratt kollektivt og ingen kjenner til foreldrene sine.
Strålende science-fiction!
Gjentagelsen er alltid bare forventningen om gjentagelse, ikke selve gjentagelsen.
Now, at this point, I should probably tell you about some buried trauma of mine so that you'll be willing to open up to me and tell me whatever. But frankly, I don't have any buried traumas or dark secrets or anything. Well, I'm scared of ducks, but it's really not the same thing.
I'm not a philosopher, I don't think about ethics that much. They're sort of involuntary functions, like breathing. If you have to stop and think about it, you're probably already doing something wrong.
Okay. Morality in a nutshell. Don't hurt people if you can avoid it. Don't steal stuff unless you're starving or it's really, really important. Work hard. Pay your bills. Try to help others. Always double check your math if there are explosives involved. If you screwed up, you need to see it gets fixed. And don't eat anything that talks. If it doesn't fall under one of those categories, just do the best you can.
Well... I suppose no one was ever killed by a cave painting. Except great-aunt Ruby that time and everyone said that was a fluke.
Dip me in chalk and call me a limestone conglomerate!
Other than the time I was a small stone named Edward for some time, I got off lightly.
Jeg syntes det var langt mellom de uinteressant avsnittene i denne boka, og tror alle som er interesserte i språk vil ha glede av den. Det var minst et par av vennene mine som hadde lyst til å låne den.
Da hun kom på pleiehjem, fikk bestemor for seg at fjernkontrollen til å skifte TV-kanaler med var et ektebarn av satan; det var fjernsynets endelige triumf, sa hun, at det kunne gjøre deg hjernedød uten at du fikk røre deg fra stolen engang.
Så ikke svaret ditt før nå, men takk for svar! Da lærte jeg noe nytt i dag også. :D
-Jeg hater at sånne folk har rett.
-Du hater at alle andre enn du har rett, skal jeg si deg.
-Jeg tror ikke akkurat at de bare deler leilighet, sa hun rolig, og fikk endelig det gjenstridige sugerøret ned i hullet sitt.
People, I have discovered, are layers and layers of secrets. You believe you know them, that you understand them, but their motives are always hidden from you, burried in their own hearts. You will never know them, but sometimes you decide to trust them.
Gled deg! :D
Så absolutt!
Hundre års ensomhet av Gabriel García Marquez bør vel også nevnes, om ikke annet så fordi hundre år er veldig mye ensomhet.
Forlagets bokomtale:
Kate Morton har gjort stor suksess verden over med sine fortryllende romaner. Hennes siste roman er proppet med mysterier, hemmeligheter, tyveri, mord og kjærlighet. 1959: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1959, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.