Synes boka er utrolig bra, når jeg begynte å lese unne jeg ikke legge den fra meg, men leste den ut på to dager! Venninna mi ble helt sprø på meg fordi jeg leste uansett hva jeg gjorde. Jeg vil i alle fall anbefale dere å lese denne :c)
Det fungerer kjempebra! Vi koser oss like mye begge to, men jeg velger å "oversette" underveis ;-)
Synes boka var tung å komme ordentlig i gang med. Vurderte en stund å avbryte, men fikk mer tak i historien etter hvert, og lot meg rive med :) Likte også Tilbake til Riverton godt!
Eh... men nå vet jeg i hvert fall litt mer om hva dette dreier seg om. Ikke noe for meg akkurat :(
Herlig bok! Jeg velger imidlertid å "simultan-oversette" til bokmål når jeg leser høyt for ungene.
Sterk og viktig bok!
Blir ikke helt enig med meg selv hva jeg synes om boka... Spennende historie, men jeg henger meg opp i at jeg synes den var rotete oppbygd.
Flott bok! Tror jeg må prøve høytlesing for han som snart er 8 - selv om det er på nynorsk. Veldig godt skrevet!!
Ikke fullt så bra som "prompe-boka", men absolutt godkjent! Mor fikk frisket opp mye fransk uttale da den skulle leses høyt for 7åringen ;-) Ganske ofte måtte vi stoppe opp i lesingen for å forklare forskjellige ting (begreper/historier), og det ble litt forstyrrende.
Rasende morsomt å lese denne høyt for 7åringen :D
"Du har syv karameller i den ene hånden og ni i den andre. Hvor mange karameller har du tilsammen?" "Ingen," svarte Anna. "Jeg har ingen i denne hånden og ingen i denne, og det er galt å si noe som ikke er sant." Tapre frøken Haynes gav ikke opp. "Jeg mener at du kan late som, lille venn. Lat som om du har karameller nå." Anna fulgte oppskriften, hun lot som og buste triumferende ut med svaret: "Fjorten!" "Å nei, lille venn," sa djerve frøken Haynes, "du har seksten. Syv og ni er seksten, forstår du." "Vet det," sa Anna, "men du sa jeg skulle late som, så jeg lot som jeg spiste en og gav bort en, derfor har jeg bare fjorten igjen."
"Du skjønner vel det, Fynn, at mennesker kan bare elske utsida og kysse på utsida. Men Herr Gud kan elske inni meg og han kan kysse på innsida, det er forskjellen. Herr Gud er ikke sånn som oss, vi ligner litt på Herr Gud, men det er'ke så mye." Det så ut for meg som om alt ble kokt ned til det faktum at vi lignet på Gud fordi vi hadde noe til felles med ham, men at Gud ikke var lik oss fordi vi var annerledes.
Har igjen begynt på denne boka - en perle!
Har kost meg masse med den serien - i sin enkelhet.
"Jaja, og nå må nok vi også komme oss hjem," sa Kengu. "Adjø, Brumm." Og med tre lange hopp var hun vekk. Brumm fulgte henne med øynene. "Jeg skulle ønske jeg kunne hoppe slik," tenkte han. "Men sånn er det, noen kan - og noen kan ikke."
"Og hvordan står det til?" spurte Brumm. Tussi ristet langsomt på hodet. "Ikke mye hvordan," sa han. "Jeg har ikke følt meg riktig hvordan på aldri så lenge."
For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.
"Hvor skal vi hen?" spurte Brumm og skyndte seg etter ham mens han lurte på om de skulle Oppdage eller bare Finne-på-noe-når-de-fant-det. "Ingensteder," sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.
"Sprett,", sa Brumm til seg selv. "Jeg liker å snakke med Sprett. Han snakker om fornuftige ting. Han bruker ikke lange, vanskelige ord slik som Ugla gjør. Sprett bruker korte, enkle setninger som 'Hva med litt formiddagsmat?' og 'Vær så god og forsyn deg, Brumm!' Sånn snakker Sprett. Jeg tror jeg bør gå og besøke Sprett!"
"Sprett er lur," sa Brumm tankefullt. "Ja," sa Nøff. "Sprett er lur." "Og han har et godt hode," sa Brumm. "Ja," sa Nøff, "Sprett har et godt hode." Så var det stille en lang stund. "Det er kanskje derfor," sa Brumm, "at han aldri forstår noe som helst."