Bokelskere.no

JIPPI! (og tusen takk)

Da jeg satt med Play Dead i hendene var jeg først av den oppfatning at dette var en relativt ny Coben-bok, men det skulle vise seg at dette faktisk er den første frittstående boken forfatteren kom ut med etter en rekke bøker med gjennomgangskarakteren Myron Bolitar. Boken kom derimot ut i nytt opplag i 2010

Play Dead ble for meg en positiv overraskelse. Etter at mange av forfatterens bøker er blitt pløyd igjennom, har jeg egentlig følt meg litt ferdig, for å si det sånn. Jeg følte at hver bok jeg leste hadde den samme oppbygningen og jeg satt bare og ventet på "twisten" mot slutten.

Play Dead fungerer som en vanlig Coben-bok, men jeg syns intrigen i akkurat denne var såpass godt bygget opp at jeg ikke (som med mange andre) bare ventet på løsningen. Hjernen ble virkelig satt i spinn og hver gang jeg følte jeg var inne på en løsning, dukket nye momenter opp som gjorde at jeg måtte begynne resonnementene mine helt på nytt.

Karakterene er fantastiske og det er disse som virkelig gjør Play Dead til en interessant bok. De er levende og realistiske og ved hjelp av forfatterens planting og inkassering av viktige hendelser og detaljer blir hvert trekk karakterene gjør, grundig oppbygget. Coben får også frem sårheten i de vanskelige situasjonene på en sterk måte.

Minuset med boken blir derimot at en del avsnitt (boken er nemlig delt inn i flere avsnitt med flere karakterers synsvinkel per kapittel) føles unødvendige. Jeg har nevnt de gode karakterene, men i blant blir mange av tankene deres gjentatt slik at det kun føles som repetisjon av det leseren allerede vet.

Alt i alt en meget god spenningsbok for de som liker å sette tankene i spinn, de som liker å bli overrasket, og for de som liker å tro på karakterene de leser om.
Til slutt skal det sies at dette er en like sår såvel som spennende leseropplevelse

skal sjekkes! :)

Nydelig med rikt språk, fine miljøskidlringer og spennende historie. Noen glipper her og der i oversettelsen, men jeg overser dette glatt! :)

Her var det fantastisk mange gode forslag - noen selvsagte (som jeg burde tenkt på), og noen overraskelser (føler meg gammel nå...).

Fortsett å la forslagene strømme på, så skal jeg holde dere oppdatert på hva hun synes etter hvert. Jeg har også introdusert henne for bokelskere.no (emilievoll), så kanskje skriver hun noen synspunkter selv når sidene tilbakelegges :-)

Ved å høre en lydbok får man ofte en annerledes opplevelse av boka enn hva man vile fått ved å lese den selv. Dette kan slå både positivt og negativt ut (har selv fått mange leseropplevelser ødelagt på grunn av dårlig innleser). I tilfellet Francis Meyers lidenskap mener jeg innleseren selv tilfører boken en ny dimensjon av humor, sårhet og spenning. Historien er både underholdende og interessant, dog med en noe skuffende og enkel slutt, men for meg var det altså innleser Ivar Nergaard som gjorde oplevelsen av boka såpass positiv.

Er ikke så ofte innleserne blir nevnt, men i dette tilfellet mener jeg det er ytterst nødvendig!

Syns skillet mellom Loes barne- og voksenbøker går mellom Kurt koker hodet og Kurtby. I Kurtby er temaet mer voksenrelatert og i Kurt kurér skriver han mer komplisert. Selv liker jeg de første bøkene best.

Denne boken falt ikke i smak hos meg. Jeg smålo litt innimellom men det var det. Jeg føler det blir bortkastet å lese noe der nesten 10 sider er copy + paste(ja, jeg vet det var et par setninger inni det kapitlet som ikke var identiske med resten men allikevel).

Boken var lettlest da, så det føles ikke bortkastet. Jeg har i hvert fall gitt en norsk debutant en sjanse. Om man er ute etter noe originalt og snodig bør man kanskje prøve seg på denne.

Hold tett er den samme som Hold Tight, så den vil i det minste jeg anbefale! Tema som er mer og mer relevant i dag.

Er kanskje mest imponert over hvordan han fletter historier inn i historier, for så å vende tilbake til den originale!

Når noen bare forsvinner var den første Coben-boka jeg leste. Dette var for noen år siden og tilbake da syntes jeg den var veldig bra. Nå har jeg lest mye mer av samme forfatter og jeg ser nå at den er av de svakere han har skrevet. Selv ville jeg anbefalt Borte for alltid eller, som allerede skrevet; The Woods og Hold Tight. Play Dead er også en god Coben-bok.

Akkurat det med Aidensfield er jo å sette det litt på spissen. Opplevelsen av boka ble nok som den ble fordi forventningene var så høye.

Hva er det som har gjort Camilla Läckberg verdig tittelen som Sveriges krimdronning? Skal være ærlig og si at jeg begynte på serien på grunn av all den positive kritikken og omtalen bøkene hadde fått, og jeg så virkelig for meg at jeg skulle møte forfatteren som kunne, om ikke overgå, så i hvertfall yppe litt med Nesbø og co, men den gang ei.

Det tok ikke lang tid før assosiasjonene fløy over havet og til Aidensfield og tv-serien Med hjartet på rette staden der vi finner politimannen som forelsker seg, den rappkjefta sjefen, "Wentress" som jobber så lite som mulig og en kriminell handling i ny og ne. Hvordan det skulle gå med den fortapte søstern var heller ikke noe stort mysterium.

Hverken intrigen eller karakterene er spesielt gode og etterhvert som antall gjenværende sider minsket ble lesingen mer og mer et tidsfordriv enn den kosestunden jeg vil ha med en bok.

En god bok for deg som er ute etter ren og skjær underholdning. Lettlest, morsom (på tross av sjanger) og ikke minst original!

Et av nokså få tilfeller der tv-serien faktisk overgår grunnmaterialet!

Kurt Kurér ble for meg en kjempeoverraskelse. Hvor var det blitt av bøkene jeg husket fra barneskolen? Hvor var det lettvinte språket, den enkle historien og ekteparet Kurt og Anne-Lise som, på tross av vanskeligheter, holdt sammen?

Jeg måtte lese alle de foregående bøkene bare for å få det helt klart at den Kurt som møtte meg nå, faktisk ikke var den samme Kurt som jeg vokste opp med; og det var det ikke. De tidligere Kurt-bøkene er rene barnebøker (kanskje med unntak av Kurtby), der språket er enkelt og det sammen gjelder for historiene. Hvilken målgruppe er det forfatteren vil treffe med denne boka? Som "voksenbok" er den kjedelig, det samme syns jeg gjelder derson målgruppen er ungdom. For barn blir mye av historien for innviklet, spesielt på grunn av fotnotene(!)Loe har puttet inn. Hvem er disse morsomme eller interessante for?

Beklager, Loe! Et dårlig bidrag i en ellers fantastisk serie!

Jeg vil nevne Need serien til Carrie Jones :)

"En smakebit på søndag" er en ukentlig bloggutfordring jeg har holdt på med siden desember 2009. Alle bokelskere som har en blogg er velkomne til å delta, legg inn en link til din smakebit i linkefunksjonen du finner hvis du følger linken i dette innlegget. Har man ikke egen blogg så kan man gjerne dele en smakebit i kommentarfeltet hvis man har lyst.

Blogglesere vil kanskje oppdage både nye bøker og nye blogger.