Bokelskere.no

Samme her, bl a nr 31 Fergemannen. Samme hvor mange ganger jeg leser den synes jeg alltid det er skummelt å lese den om natta.

Jeg fant en selv i Star Trek II, 'It never rains but it pores' som ble oversatt ord for ord. Jeg skjønte ikke meningen før langt senere, dvs en ulykke kommer skjelden alene

Da får jeg anbefale Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Leste den første gangen ved et uhell på nynorsk etter å ha hørt deler av den som hørespill på radio.

Jeg er interesert, jobber selv deltid en en bruktbokhandel så jeg har ikke alle bøkene på lista mi lenger og selger de fleste bøkene når jeg har lest dem.Pga butikken kan jeg også skaffe en del bøker, mest pocket.

Dette er en av mine absolutt favoritter i serien Djevelens Rytters av J T Edson, på norsk heter boka Kapteinen på Fort Tucker. Har alle som er kommet ut av Edson på norsk, 62 bøker og har en liste på 38 til jeg skal samle opp på engelsk utover sommeren. Fikk lista av en annen samler her i byen, og skaffet ham 17 bøker han manglet i høst.

Elsker Cussler selv men ble bitt mye tidligere, min først bok var Operasjon Villrose

Liker Knut Gribb versjonen bedre.

En svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer.

Er ferdig med bind 3 og har en følelse av at disse tre bindene kunne ha blitt skrevet over 1 og en halv bok. Dette er å foregripe noe som jeg ikke har lest men, hvis dette fortsetter i de tre kommende bindene så ville det holdt med tre bøker i steden for seks.

Knausgård skriver absolutt godt, men det er som sagt mye som kunne ha blitt strøket for å gjøre bøkene enda bedre.

Dette er nok en velskrevet roman, selv om jeg aldri har vært eller kommer til å bli glad i oppvekstromaner, med mindre jeg leser noe jeg ikke har lest før. Men det er tross alt blitt bra underholdning i vinterkulda med fiksjon og fakta om fiksjon og fakta, ikke sant?

Driver og leser den nå. Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig. Tror ikke jeg er interessert nok i Knausgård til å lese 2500 sider, men på den andre sida går de utrolig fort, særlig siden noen partiet rett og slett bare må blaes forbi, så langt særlig bandøvelser og veien til nyttårsfest. Men åpninga er utrolig bra, så bra at ingen trenger å skrive om barnes vilje og evne til å tolke lyden av sin far igjen.

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete

Da jeg leste denne boka, fikk jeg den litt ubehagelige følelsen av at forfatteren har blitt for rørt av sin egen fortelling. Hvis man tar biografien med i betraktningen, er jo det mer enn forståelig, men det betyr ikke nødvendigvis at alt oppleves som like viktig/trist/sterkt for leserne. Jeg synes ikke dette er en helt vellykket roman.

Nå har jeg lest The Road/ Veien. Leste halve boken på norsk/engelsk. Begge versjonene er noe av det sterkeste jeg har lest til dags dato. Er spent på hvordan de skal klare å overføre dette til filmlerretet.

Knausgård har fått oss til å se etter Proust og ingen ting er bedre enn det. Jeg legger en tidligere kjøpt første del av "sporet av den tapte tid" under treet til meg selv ettersom de voksne i min familie ikke lenger får gaver...