Bokelskere.no

Gjengir min bokomtale her:

LØP, DIANA, LØP!

Jeg har forsøkt å lese denne boka i noen dager nå. Og ja, jeg sier forsøkt, fordi selv om den er lettlest (les: dårlig skrevet, men ikke noe problem å pløye seg gjennom) legger jeg den stadig fra meg fordi den er så grenseløst IRRITERENDE. Den ekstremt kontrollerende mannen som doper ned sin utkårede(!) fordi han mener han, ikke henne, er den som bestemmer når hun trenger søvn og en "time out", for å nevne noe - med andre ord, behandler henne som et uregjerlig barn og ikke en likeverdig partner eller et individ, er frusterende nok.

Så har du hovedpersonen, som til tross for at hun er en av tidenes yngste professorer på verdens mest prestisjefulle universitet, tidvis virker både dum som et brød og ekstremt naiv. Hun forstår ikke andres intensjon og oppførsel - som kunne gitt mening, om tanken var at hun skulle være en superintelligent person uten sosiale antenner, men det er det ikke. "Alle" menn i serien forelsker seg i henne, men dette forstår hun ikke. Hun forstår ikke når hun bruker magi, hun forstår ikke mellommenneskelige relasjoner, hun forstår ikke maktspill og politikk blant skapningene hun er omgitt av.

Jeg kommer nok til å tvinge meg selv til å fullføre boka fordi jeg nå er rundt halvveis, men det er virkelig bare på trass. Virker som de i TV-serien fokuserer ENDA MER på kjærlighetshistorien enn boka gjør, så den eneste grunnen til å se den er eventuelt fordi den er satt til Oxford, og det ser man tross alt ikke så ofte.

Underliggende ligger en eim av misogyni, der den sterke, handlekraftige mannen framheves, mens kvinnen blir svak og dum med en gang hun havner i en relasjon med nevnte mann. Hvor hans truende oppførsel (også voldstrusler) og ekstreme sjalusi bortforklares og romantiseres, hvor skylda for at han "sliter med å kontrollere seg" legges på HENNE. Hvor det impliseres at OM han angriper henne og dreper henne, er det hun som har framprovosert det. Egentlig en ganske farlig undertone, og jeg er så lei av at (unge) kvinner og menn skal fôres med dette narrativet. Slik normaliseres usunne forhold, vold mellom partnere og ekstrem sjalusi.

LØP, DIANA, LØP!

Jeg har forsøkt å lese denne boka i noen dager nå. Og ja, jeg sier forsøkt, fordi selv om den er lettlest (les: dårlig skrevet, men ikke noe problem å pløye seg gjennom) legger jeg den stadig fra meg fordi den er så grenseløst IRRITERENDE. Den ekstremt kontrollerende mannen som doper ned sin utkårede(!) fordi han mener han, ikke henne, er den som bestemmer når hun trenger søvn og en "time out", for å nevne noe - med andre ord, behandler henne som et uregjerlig barn og ikke en likeverdig partner eller et individ, er frusterende nok.

Så har du hovedpersonen, som til tross for at hun er en av tidenes yngste professorer på verdens mest prestisjefulle universitet, tidvis virker både dum som et brød og ekstremt naiv. Hun forstår ikke andres intensjon og oppførsel - som kunne gitt mening, om tanken var at hun skulle være en superintelligent person uten sosiale antenner, men det er det ikke. "Alle" menn i serien forelsker seg i henne, men dette forstår hun ikke. Hun forstår ikke når hun bruker magi, hun forstår ikke mellommenneskelige relasjoner, hun forstår ikke maktspill og politikk blant skapningene hun er omgitt av.

Jeg kommer nok til å tvinge meg selv til å fullføre boka fordi jeg nå er rundt halvveis, men det er virkelig bare på trass. Virker som de i TV-serien fokuserer ENDA MER på kjærlighetshistorien enn boka gjør, så den eneste grunnen til å se den er eventuelt fordi den er satt til Oxford, og det ser man tross alt ikke så ofte.

Underliggende ligger en eim av misogyni, der den sterke, handlekraftige mannen framheves, mens kvinnen blir svak og dum med en gang hun havner i en relasjon med nevnte mann. Hvor hans truende oppførsel (også voldstrusler) og ekstreme sjalusi bortforklares og romantiseres, hvor skylda for at han "sliter med å kontrollere seg" legges på HENNE. Hvor det impliseres at OM han angriper henne og dreper henne, er det hun som har framprovosert det. Egentlig en ganske farlig undertone, og jeg er så lei av at (unge) kvinner og menn skal fôres med dette narrativet. Slik normaliseres usunne forhold, vold mellom partnere og ekstrem sjalusi.

Er så lei av den "konservativ vampyr"-greia. Og den veldig stereotype kjærligheten.

Ser flere sier dette. Jeg har lest 100 sider, og er fremdeles ikke bergtatt... Satsa egentlig på at boka skulle bli bedre etterhvert.

Dårlig oversettelse?
Jeg har lest ca. 100 sider av boka, og er foreløpig hverken spesielt engasjert i historien eller karakterene. Boka virker litt "stykkete" og dårlig skrevet, men er usikker på om det bare er oversettelsen? Er det noen andre som opplevde at oversettelsen gjorde boka litt mer "skriftlig" og stivere, på en måte?

(Og, ikke minst: blir den bedre? På ingen måte hekta ennå, men boka er så lang at jeg føler jeg ikke kan gi meg etter 100 sider.)

♥

Jeg leser veldig mange bøker på én gang, så nevner ikke alle. I går fullførte jeg 'The fifth season' av N. K. Jemisin, som var bra, men noe overvurdert (spesielt siste del av boka). Det er den første i en trilogi. Ellers leser jeg 'Øst for Eden' av John Steinbeck med stor glede - det er en del av leseutfordringa for 2018, der jeg skal lese en bok som kom ut det året en av foreldrene mine ble født (mamma er født i 1952, som er året boka ble gitt ut i USA).

Jeg har også begynt så smått på 'Pachinko' av Min Jin Lee, en bok som vel ikke er gitt ut på norsk ennå, men som har blitt en favoritt hos mange bokhandlere som har lest forhåndsutgaver. Jeg leser den på engelsk.

Jeg har en Kindle paperwhite, og den er som å lese en bok. Veldig behagelig. Deilig å kunne ha med biblioteket sitt overalt! Jeg leser engelsk og norsk om hverandre, da. Den er satt opp til å fungere best med Amazon (derfra kan du kjøpe direkte i Kindle), men ebok.no har norske bøker og fungerer veldig bra med Kindle når man først har fått satt det opp (er en forklaring på ebok.no). Helt ærlig kan det godt hende andre brett er bedre om du kun leser norsk, men tviler på noen slår Kindle i funksjonalitet og brukervennlighet.

Plukket opp Stallo av Stefan Spjut forleden. Veldig spennene og skummel! Glad jeg ikke er på hytta i skogen og leser denne.

Hater også å kaste bøker. Å gi dem bort, går langt bedre, for da veit man at noen får glede av dem. Jeg flytta selv i høst, og under er noe av det jeg da gjorde.

Tips:
- Sjekk om det er noen lokale loppemarkeder eller bruktbutikker som er interessert i bøker.
- Lions-organisasjonen tar ofte imot bøker.
- Gi til Fretex.
- Kontakt skolene i området og hør om de ønsker bøker til skolebiblioteket.
- Hør med det ordinære / kommunale biblioteket.
- Har du engelske bøker, barnebøker eller lettleste bøker, kan du også høre med asylmottak eller voksenopplæring.
- Legg ut annonse på Facebook markedsplass.
- Legg ut på Finn (dette var det som fungerte dårligst for min del).
- Legg ut status om at du gir bort bøker, med noen eksempler, jeg ble kvitt en del bøker fordi venner og bekjente ville ha dem.
- Se om det er noen bokbyttestasjoner i nærheten av deg, og sett ut bøker der.
- Sett ut et bord på gata, legg bøkene oppå og sett opp skilt med "Gratis bøker" og "Bare forsyn deg".

Du bør bli kvitt mesteparten av de overflødige bøkene slik.

Jaggu, det har du rett i. Skal rette opp.

Har sekulariseringa sammenheng med færre barn? Kanskje, i den forstand at religiøse grupperinger i større grad har vært mot prevensjon, osv. Men ellers har det vel mest å gjøre med at karriere og "selvrealisering" får stadig større plass i samfunnene våre, og da havner barn lengre ned på prioriteringslista. For ikke å nevne at når kvinnene også for fullt er i arbeid, blir det å få barn nedprioritert og mer upraktisk. Jeg er ingen ekspert på dette, er bare usikker på om det er sekulariseringa som er årsaken her. Som du sier, kompenseres det til en viss grad av gode velferdsordninger som barnehage, foreldrepermisjon osv. som gjør de økonomiske ulempene ved å ha barn mindre. Uansett en interessant debatt.

Hvis du, etter å ha lest disse mer tradisjonelle fiksjonshistoriene osv. av kvinnelige forfattere, ønsker å våge deg ut på noe mer kvinnekamprelatert / bøker som har vært svært viktige i debatten om kvinners rettigheter i Norge (som tross alt angår hele samfunnet, og virkelig har prega den siste halvdelen av forrige århundre) anbefaler jeg disse:
- "Av måneskinn gror det ingenting" av Torborg Nedreaas - kanskje den viktigste boka som har kommet ut på norsk på 1900-tallet mtp. kvinners rettigheter. Den handler om abort, seksuell dobbeltmoral med mer.
- "Egalias døtre" av Gerd Brantenberg - snur (datidens, også delvis nåtidens) kjønnsroller på hodet. Boka skapte furore hos en del menn som tolka den som mannehat, men boka var et forsøk på å vise menn hvordan det var å leve i et samfunn hvor deres kjønnsrolle ikke var den dominerende.
- "Et glass melk takk" av Herbjørg Wassmo. Vond bok om prostitusjon og trafficking. Et tema som i høyeste grad bør angå menn, ettersom det stort sett er menn som kjøper sex (uten alltid å tenke over hvorvidt den de kjøper av, er tvunget inn i det eller ei, mindreårig eller ei osv.)
- "Få meg på, for faen" av Olaug Nilssen. Den nyeste av bøkene på denne lista. Handler om en ung jentes seksuelle oppvåkning og en voksens kvinne politiske oppvåkning, blant annet.
- "Constance Ring" av Amalie Skram. Om man orker et noe gammeldags og tungvint språk (boka er faktisk ganske lettlest, selv om språket virker litt kunstig for moderne lesere) er dette en bok som slo ned i sin samtid som en bombe. Handler blant annet om skilsmisse, retten til lykke og kvinners seksuelle frihet (og ufrihet).

Av biografier og selvbiografier, anbefaler jeg disse:
- "Himmelstormeren" av Cecilie Enger - en bok om ei utrolig fascinerende dame, Ellisif Wessel, som ble en pionér for arbeiderbevegelsen. Hun via livet til å kjempe for de fattige, for samer, for gruvearbeidere osv. Ikke primært en "kvinnesaksbok", men ei bok om en interessant person i norsk historie, som var kjent i sin samtid.
- "Min drøm om frihet" av Amal Aden. Om religiøs undertrykkelse av kvinner, seksuell kontroll av kvinner med mer. En viktig bok.
- "Fredrikke Marie Qvam" av Magnhild Folkvord. En god bok om en av pionerene i bevegelsen for kvinners stemmerett, blant annet. Viste også hvordan mange kvinner, selv om de selv ikke kunne delta i politikken, brukte de arenaene de hadde for å påvirke (hun hadde blant annet stor innflytelse over sin ektemann, som var stortingsmann).

Bøker av utenlandske forfattere:
- "Jeg er Malala" av Malala Yousafzai - en bok om å vokse opp som jente i Taliban-regimet, om viljen til egenutvikling og utdanning, blant annet.
- Tidligere nevnte "The Handmaid's Tale" / "Tjenerinnens beretning", av Margaret Atwood - en dystopisk bok om et religiøst fundamentalistisk samfunn, satt i framtida en gang, hvor fruktbarheten er så lav at fruktbare kvinner anses som statseiendom og må stilles til tjeneste for å føde barn. Bakgrunnen for den utrolig populære HBO-serien med samme navn.
- "Persepolis" av Marjane Satrapi - hvis du liker tegneserier, er denne utrolig kul. Handler om det moderne Iran, om å vokse opp som kvinne i prestestyret (inkludert de små opprørene / den hemmelige ungdomskulturen) osv. Det nærmeste man kommer punk i tegneserieform.
- "I Know Why the Caged Bird Sings" / "Jeg vet hvorfor burfuglen synger" av Maya Angelou. En selvbiografisk bok om en av USAs viktigste forfattere. Handler blant annet om rasisme, seksuelle overgrep og selvstendighet - i tillegg til selvsagt indirekte om USAs moderne historie.

Bøker av mannlige forfattere med denne tematikken:
- "Men tankene mine får du aldri" av Sverre Asmervik - handler også om prostitusjon, handlinga er satt til Oslo.
- "Siderhusreglene" av John Irving - en bok om hvordan samfunnet behandlet (ugifte) gravide kvinner, og om abort. Nok den boka som har vært viktigst for diskursen om temaet i USA. Boka er fortalt fra en mannlig leges perspektiv, han jobber på en klinikk hvor de blant annet utfører (ulovlige, men trygge) aborter.
- "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini - skrevet av forfatteren av "Drageløperen", men går denne en høy gang, etter min mening. Handler om afghansk historie, men også om kvinners rettigheter i det afghanske samfunnet, og en datter som får støtte fra faren i sitt opprør (dette har tradisjonelt vært svært viktig, også i Norge er det slik at mange av de mest sentrale pionerene for kvinners rettigheter - de første studentene, politiske talerne osv., fikk støtte "hjemmefra" og hadde progressive fedre som ønska at døtrene skulle være opplyste og få den utdanninga de kunne).

Dette er bare noen bøker med tematikken. Av fiksjon og mer moderne bøker kan også Helene Uris "Kjerringer" leses - handler om tre kvinner som er lei av mektige menns hersinger med kvinner og bestemmer seg for å ta hevn, å bli kjerringer. Det er også en humoristisk bok.