Bokelskere.no

En biografi som var midt i blinken for meg: å lese mer om tsarfamilien etter å ha lest boken til Kari F Brænne: Himmelfall. Link til et blogginlegg om biografien

Ble bedre etterhvert som jeg godtok at det ikke var alt som falt på plass til å begynne med. Jeg synes det er positivt at det finnes forfattere som skaper litteratur som gjør at slike som jeg blir bedre kjent med et lands historie. Det synes jeg at jeg har gjort ved å lese bøkene til Oksanen, særlig denne. Link til bloggen

Over en uke brukte jeg til å lese romanen på over 700 sider. Romanen har bl a resultert i at jeg har kjøpt min første bok om russisk historie som jeg fikk i postkassa i dag. Romanen til Brænne er rimelig unik sammenlignet med andre norske utgivelser. I begynnelsen undret jeg litt, men etterhvert lot jeg all skepsis fare. Jeg likte romanen, men hva mener kritikerne? Jeg venter i spenning, Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen

Hvordan var 2001 og hva hente det året. Her har du svaret. I boken "Året i bilder - 2001" får du en innføring i hvordan Gullåret var. I tillegg inneholder den en god del bilde materiale som hvert sier mer enn 1000 ord. Skaff deg boken. Du vil ikke angre!

En av de beste Mehlum bøkene jeg har lest. Eller jeg vil i bund og grunn si det er den beste. Tommel opp og 6 til Jan. Takk for en god lese opplevelse. Å du, jeg skal ikke røpe noe. Bare løpe å kjøpe:)

Her er noen bøker innenfor Historie jeg anbefaler sterkt.

Boken blir litt for tam, men skal få for beskrivelsene. En 3er fra meg!

Endelig var oppfølgeren kommet. Denne gangen er det en annen som holder pennen og fører skriften. Trist, men jeg synes David har gjort en praktfull jobb i og videreføre Larssons univers. Vell, vell, boken slår ikke "Jenta som lekte med Ilden" og "Luftslottet som sprengte", men er en god start på fortsettelsen. Salander er like sprek og god og krimmen har en god handling. Hva kan en da klage på? Kjøp boken i dag. Du vil like fortsettelsen!

I år var det tid for oppfølgeren til "Statsråd vant spekeskinke" og dette er en utrolig bra bok. Jeg føler de har gjort det igjen. Golden og Antonsen har igjen skutt den latterfulle påfuglen. Boken inneholder kart til en forandring. Her får du vite hvor nyhetene kommer fra. Så vil du ha noe og le av når de mørke høstnettene kommer. KJØP DENNE BOKEN! IKKE NØL!!:):):):)

Dette er virkelig en bra bok. En bok som får den særeste i gaten til og le. Boken har skapt en ny form for litteratur. I tillegg til dens innhold er prisen nok så god. 200 kr for en latterfull opplevelse. Kjøp den. Du vil ikke angre!

Fantastisk!

Utdrag av omtale på bloggen min:
"De to tidligere bøkene om Doppler var for min del fornøyelig lesning med lun humor og finurlige skråblikk på tilværelsen. Også denne boka åpner lovende, med mye av det som kjennetegner Loe sine fortellinger. Men, dessverre, denne gang utvikler det hele seg til en pubertal og til tider ganske så plump historie.
Tidligere, når jeg har lest Loe, har jeg for min del sammenlignet fortellermåten med Paasilinna. Men der Paasilinna er subtil synes jeg Loe denne gang tramper rundt på larveføtter med sitt fokus på runking, rumper og porno. Mye av skråblikkene retter seg denne gang mot media, og eksplisitt mot to temaer - reality-tv og blogger, noe som er vel og bra. For, som vi alle kjenner til, her er det mye å ta av. Men Loe gjør dette på en overtydelig måte - jeg mener bestemt at en hvilken som helst russerevy med respekt for seg selv, hadde håndtert dette på en minst like god måte."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.

Jeg er overbevist over at mange lesere vil like boken. Men jeg er todelt. Formen hun har valgt, den klare todelingen nåtid og fortid, trekker ned for meg. Og fortellingen i nåtid er totalt uinteressant for meg å lese om. Historien i fortid er interessant og årsaken til at jeg overhodet leste boken. Litt mer om min leseopplevelse kan lese i dette blogginnlegget

En roman som har stått lenge på leselista. Den innfridde. Jeg synes den hadde mange kvaliteter; den var bl a morsom, tankevekkende, trist, lærerik. Absolutt verdt å lese. Link til et blogginnlegg jeg skrev om den

Norske bøker har en tendens til å være fylt av alvor. Det var ikke Ingrid Winters makeløse mismot selv om det for hovedpersonen neppe ville ha likt at jeg satt og humret av henne. For henne er livet litt av et slit for tiden. Det er ikke til å komme fra: en av grunnene til at jeg ble sjarmert og humret meg gjennom romanen var gjenkjennelse; både av meg selv og andre. Jeg synes at forfatteren på en humoristisk måte har fanget inn hverdagslivets små og store begivenheter. Jeg ble en fan av Ingrid Winter. ..Utdrag fra et innlegg på bloggen - mer kan leses her

Utdrag av omtale på bloggen min:
"Denne gang synes jeg Mehlum er tilbake i godt, gammelt slag. Alle de kjente og kjære ingrediensene er med: Foyns anstrengte forhold til eks-en, etterforsker Wilhelm Mørk med sine stinkende franske sigaretter, hunden Hulda, den slitne Jaguaren, forholdet hans til Kripos-etterforsker Alice Anderson, den haltende advokatpraksisen, snekka og ikke minst overrettssakfører Salvesen. Sistnevnte har en mer sentral plass i denne boka enn tidligere, en karikert personlighet som gjør mye med bokas humor. Og humor er en viktig ingrediens i bøkene til Mehlum. Og, heldigvis, denne gang sitter den, både underfundig og kynisk i stilen, slagferdig og bitende ironisk."
Denne, og flere bokomtlaer finner du på bloggen min Bjørnebok.

I utgangspunktet er eg ikkje glad i dystopiar, men no har vi lest den i lesesirkelen. Eg er glad for at eg hadde press på meg til å lesa etter midten da eg syntes det var litt vel mykje tekniske ting for min smak. Men da eg kom meg forbi dette, vart eg veldig fenga og skremt av handlinga. Vi er på veg til dette samfunnet på mange måtar. Eg skal absolutt lese nr 2 Flommens år og kankjse også MaddAddam.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
"For en som har to interrailturer på baken fra sin pure ungdom er det ikke så dumt å være på togtur. Og selv om turene kan virke rett så intetsigende og kjedelige i starten, er de viktige i oppbyggingen av historien."
Hele denne omtalen, og flere andre finner du på bloggen min Bjørnebok.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Å lese bøker der amerikansk juss er sentralt tema, er mildt sagt fascinerende. Det er innimellom nesten så du ikke tror dine egne øyne. Nå er ikke jeg noen stor kjenner av norsk rettssystem, men jeg mener bestemt at det er milevidt fra det vi får presentert her. Og Grisham vet å presentere det. Odde rettssaker og griske og sleipe advokater har han skrevet om i bok etter bok. Og han skriver godt. Så selv om de juridiske amerikanske veier er svært så uransaklige, klarer han å føre oss lekfolk gjennom det hele på en forståelig måte."
Denne, og mange andre bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.

Jeg forventet meg ingen skrekkhistorie. Romanen er ikke kategorisert som en spenningsroman.Men ble ikke så grepet av historien som jeg hadde forventet. Mulig det kommer at jeg har lest romanen i rykk og napp. Link til et blogginnlegg