Bokelskere.no

Slik det alltid finnes noe meningfullt i det meningsløse, finnes det alltid noe meningsløst i det meningsfulle

Målet er ikke å finne meningen med livet, men å finne noe viktigere: frihet fra meningspresset

Jeg vrir og svetter meg gjennom en natt
som trekker langsomt gjennom meg,
som myrvann.

Kjente at jeg holdt deg i hånden, oppdaget at
det var min egen, og ble
liggende våken.

Jeg greier ikke å ligge på siden,
med følelsen av at jeg
vender deg ryggen.

I romanen Moby Dick viser Herman Melville (1819-1891) hvordan Kaptein Akab håndterer opplevelsen av meningsløshet ved å søke etter Moby Dick. År etter år jager han denne hvite hvalen som en gang forsynte seg av beinet hans, og det brennende hatet mot hvalen beskytter ham mot alle de andre følelsene vi raskt forstår at han ikke orker å forholde seg til.

Med master sunget mot jorda
seiler himmelvrakene.

I denne tresangen
biter du deg fast med tennene.

Du er den sangfeste
vimpelen.

Den snakker sant, som snakker skygger.

VI SER DEG

Vi ser deg, himmel, vi ser deg.
Blemme på blemme
driver du fram,
kvise på kvise.
Slik øker du evigheten.

Vi ser deg, jord, vi ser deg.
Sjel på sjel
setter du ut,
skygge på skygge.
Slik brenner tidens pust.

BRENNEMERKE
Vi sov ikke mer, for vi lå i tungsinnets urverk
og bøyde viserne som vidjekvister
og de spratt tilbake og pisket tiden til blods,
og du snakket voksende demring,
og tolv ganger sa jeg du til din ordnatt,
og den åpnet seg og stod åpen,
og jeg la et øye i nattas fang og flettet det andre i
håret ditt
og slynget tennsnoren mellom de to, en åpen åre -
og en ungt lyn svømte hit.

Lengselen etter overskridelse vet jeg ikke hvor kom fra. Den var der fra veldig tidlig av. Et desperat behov for å kjenne at jeg var i live. At ting betø noe. En lengsel etter å sette noe på spill. Helst noe totalt ødeleggende. Et slags underbevisst ønske om å sette meg selv i dårlig lys, for etterpå å få oppgaven med å rette opp igjen.

Å leve er å tåle den angsten som oppstår i nærheten av det som gjør menneskelivet krevende, men hvori kilden til kreativitet og vitalitet finnes

Med begrepet "angst" tenker vi ikke på den utvannede varianten avbegrepet der både ubehag, uro, frykt, nervøsitet, spenning og andre hverdagslige følelser er blitt dyttet inn. I eksistensiell forstand bruker vi begrepet angst for for menneskets møte med de eksistensielle grunnvilkårene. Vi forstår da at angst ikke er feighet, men tvert imot. Det krever stort mot å føle angst fordi det krever at vi støter mot livets eksistensielle grunnvoll. Vi kan derfor si at bare pyser er angstfrie hele livet.

"Om jeg vasker meg i dag eller ikke, hva betyr det egentlig?" Det er ofte i dette lille ordet "egentlig" at det depressive henter sin eksistensielle næring. For ingentig betyr egentlig noen ting hvis vi ikke bestemmer oss for at det skal bety noe.

Men akk, her i dette skjergardsvatikanet var alle tatt til gissel av den heilage sjømatkyrkja, der det blei servert badetemperert saltvatn og rognkjeks under nattverden.

Ja, dette var - hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderende og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium