Har en del ønsketenkninger i Hemingways "Matt Smith" og Bukowskis "Henry Chinanski" og noe av Johan Harstad som sikkert mange ikke ville likt å bli sammenlignet med, selv om jeg selv digger dem, men jeg leste en bok om slekta mi. "Storsmuglerne fra Frøya" handler om Ole Ervik og hans spritsmugling fra Tyskland til Norge. Ole framsto veldig majestetisk og spennende, litt som Morgan Kane med stokk. Jeg er også beskjeden som han, men alt det andre var vanskeligere å kjenne seg igjen i. Men så skrev forfatteren om Ervik-klanen som brente kasser på brygga fordi det var så kaldt, og på grunn av det ble kystvakten varslet. Og den evig klomsete væremåten er meg fra topp til tå.
Thomas Heie H. siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 24)
10:55, 19. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Uansett hvor din vei måtte føre deg, vil jeg være ved din side og beskytte deg. Gjennom natten og inn i dagen.
Kristoffer som svar til anne tandberg :
17:28, 3. august 2014 Diskusjon: anne tandberg om Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland av Tor Arve Røssland
trenger det å være mer?
Thomas Heie H. siterer Flisen fra Argo av Sjón (side 32)
17:47, 31. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er en utbredt oppfatning om at sjømenn har en kjæreste i hver havn, men det er en overdrivelse. Vi har slett ikke en kjæreste i hver havn, men gjerne i et par, og noen ganger i tre eller fire. Det sier seg selv at det er forskjell på hvor godt dette fungerer, selv om viljen alltid er den aller beste; det kommer an på landet og de innfødtes skikker hvor villige kvinnene er til å slå seg sammen med tilreisende. Selv om sjømenn som regel går i land og skaffer seg et kvinnfolk, kan det hende de mislykkes i enkelte havner. Verst er det når en del av besetningen må seile videre uten å ha oppnådd en hyrdestund i armene på en underdanig skjønnhetsgudinne. Da skal det gjerne ikke mye til før det oppstår misnøye mellom dem som fikk og de andre som ingenting fikk. Og den slags uoverenstemmelse blant besetningen er det ingen kaptein som ønsker seg.
Har lagt merke til at en del nye romaner har en hovedperson som undrer på kjærligheten eller eksistensen eller begge deler, samtidig som karakteren kobler kjærligheteksistensen mot en spesifikk interesse. For eksempel Parissyndromet av Heidi Furre, der hovedkarakteren prater om en kjekkas som ikke liker henne og så er det universet, stjerner og lysets hastighet. Noen andre er Perlebryggeriet av Jenny Hval og Frøydis Sollid Simonsens Hver morgen kryper jeg opp fra havet.
First , I would have take all her clothes off, slowly, then I would have kissed her pussy, then I would have fucked her, then...
No kiddin, Borth..., I said, and almost laughed. I had a good imagination too in those days but somehow I couldnt see Borthwed tucked up in bed with the Commandments wife.
Look, H, if they invite you in you got the get a hold of them. They aint going to take your hand and do it for you.
She seems too nice.
Too nice! What do you think she`s got up there, something different than a cunt?
You could feel it in the girls voices and in the throbbing of your blood. With embarrasment and guilt i would try to check my thoughts from destroying the sacredness around med by viewing the girls saintly. Unforunately, regardless of the vows they had just uttered so modestly, the kneeling position the girls adopted made their bums jut out so wickedly that, in spite of a desire to worship, an urge to fuck all of them, starting with the Virgin Mary herself, would grip me until I got out of that church.
Jeg er en svamp!
Kristoffer som svar til Alexander Næss Skjønberg :
22:56, 7. juli 2014 Diskusjon: Eksistensiell skurk
Digger Svendsen. Får vel starte på den nå da.
Ja kanskje det.
Har ventet lenge med Kierkegaard selv om jeg ikke vet hvorfor.
Har sett en Fellini-film: 8 1/2. Den var knall, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har sett noen andre.
Det er vel kanskje en nihilist jeg tenker på. Eller jeg vet ikke helt. Av det lille Sartre jeg har lest, så spiller det ingen rolle om du blir rockestjerne eller morder, så lenge du skaper din egen mening. Men det som er morsomt er at det er forskjell på disse karakteren og sosiopater. Joker er bevisst på at han gjør noe galt, men det klør så ufattelig mye i hjernen at han må drepe. En sosiopat forstår ikke verdien i mennesket.
Jeg har lest Dorian Gray, men er ikke ondskapen et senere produkt etter trangen for skjønnhet og lykke, enn meningsløshet. Kanskje jeg må lese den igjen.
Du gir meg mye bra stoff her, Røkkum.
Alex i Clockwork Orange kom jeg på nå. Han er vel kanskje det beste eksemplet jeg har.
Moriart er fin, men er han lik seg selv i bøkene? Vet han er framstilit sånn i den moderne serien med Cumberbatch. Takk, det her var veldig fint. Tenker på en ren skurk som gjør åpenbar ondskap mest fordi han eller hun har eksistensiell angst. Det er kanskje vanskelig å finne slike i litteraturen fordi forfattere liker å balansere mellom det gode og det onde.
Jeg leter etter skurker i litteraturen som gjør umoralske handlinger på grunn av at de er forvirret av universet og eksistensen. Noen som er på samme lag som The Joker, spanjolen i No Country for Old Men og Daniel i Jean Paul Sartres Frihetens veier. Har ikke lest Camus Den fremmede, men kanskje noen som ligner på han også.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 129)
22:49, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Solstad: Jeg kunne vært veldig flink på skolen, men jeg ga vel faen.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 112)
22:48, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Fløgstad: [...] Men så kommer 50-tallet, og da er det Doris Day. Og det var jo bare juks.
HW: I min oppvekst var hun den eneste platinablondinen man ikke fikk ereksjon av.
Fløgstad: Nei, det var utenkelig.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 60)
22:45, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Solstad: Jeg kjenner ingen sånne med makt, jeg.
Fløgstad: Det der er noe som har forundret meg. Dag og jeg har levd lange liv som forfattere og har begge vært intenst opptatt av ulike sider av det norske samfunn, men likevel kjenner vi ingen maktfigurer, ingen politikere.
Solstad: Mens disse yngre så åpenbart gjør det. Når Erik Fosnes Hansen går rundt og kaller seg venn av Giske, og Roy Jacobsen kjenner og er venn med statsministeren, da er det noe annet.
HW: Sier du som sitter på fanget til Jonas Gahr Støre.
Solstad: Gjør jeg?
HW og Fløgstad (i kor): Ja (ubarmhjertig latter).
Fy fasan. Raspeballer og norsk politikk på 50-, 60- og 70-tallet. Men den reddet seg selv på slutten.
Fredrik Wandrup er litteraturredaktør i Dagbladet. Han har lest mange bøker. I 2008 ga han ut en bok med 333 boktips. Boka er delt inn i 33 deler med kreative tema. Han har en lang twitter-melding på hver bok, men det han gjør veldig bra er å skrive om romanene på en personlig måte og uten å avsløre viktige deler av handlingen. Anbefaler.
Litt pretensiøs, men en jævlig modig og deilig roman
Sist sett
