Bokelskere.no

Takk for tips! Jeg har bestilt fire bøker av Elsa Beskow som dåpsgave til min lille niese. Håper hun får mye glede av dem når hun blir litt eldre.

Jeg leste den også som pensum for leeenge siden. Siden den gang har jeg tatt den frem en gang iblant for å lese deler av den (én sang i ny og ne), nå sist om Francesca da Rimini og Paolo (som Rodin forresten har lagd nydelige skulpturer av). Jeg er glad for å ha Dantes komedie i bokhyllen. :-)

Har skrevet noen ord om denne på bloggen min: http://idetstille.blogspot.com/2012/04/skittenrealisme-og-ordflom.html

Jeg baserer meg også bare på følelse. De bøkene som har gitt meg personlig den aller beste leseopplevelsen, får 6. Så objektiv er jeg ikke ...

I tillegg til bøkene nedenfor fant jeg novellesamlinger av Pusjkin, Gogol og Tsjekhov samt en diktsamling av Pär Lagerkvist. Betalte 20 kr per bok. Er det noen andre som har funnet fine bøker på loppis i helgen?

Jeg har skrevet om Min kamp-bøkene i bokbloggen min. Ta en titt! :-)

http://idetstille.blogspot.com/2012/02/om-lese-min-kamp-av-karl-ove-knausgard.html

Små poengløse prosatekster om hverdagshendelser og temaer. De er morsomme og poetiske. En fin bok man kan ta fram når man vil, for en liten fin historie.

Bok nr. to av Flatland bygger på hennes første. Her prøver forfatteren, i Carl Frode Tiller-stil, å sirkle inn skjebnene til de gjenværende nærmeste pårørende i bygda etter tragedien hvor tre gutter, fra samme bygd, er blitt drept i Afghanistan. Det blir litt for forsiktig, samtidig som andre problemer blandes inn, som foreldrerett, gårdsbruk og dysfunksjonelle forhold og relasjoner. Akkurat som om tragedien ikke kan stå der alene, at den ikke kan bære en bok nr. 2. Jeg likte at den første sluttet som den gjorde. Den var åpen og dermed kunne den også stå igjen med litt tyngde. I bok nr. to blir det hele litt overdramatisk og lite troverdig.

Denne boken gir leseren følelsen av å være i en uklar sfære av drøm, begjær, ondskap og virkelighet. Det er stygt, skittent og sanselig. En leseopplevelse som sitter igjen i kroppen etter at du er ferdig å lese.

"Å mine varig svekkede sjælsevner som gjør mig så dum!" Er det mulig å lese et manifest fra en forfatter som støttet nazismen etter 22. juli uten å tenke på A.B.B.? Hamsuns kamp for å få komme i retten sammenlignet jeg, enten jeg ville eller ikke, med ABB sin kamp for å få snakke i retten. Likevel. "På gjengrodde stier" er stor litteratur, og imponerende når man tenker på Hamsuns alder og omstendigheter mens han skrev boken, og for å understreke, noe helt annet enn ABBs manifest. Hamsun bruker dessuten humor og viser frem sin selvironiske side i denne boken, og den får meg til å tenke at her lever Hamsun seg inn i på både Sultkarakteren og Augustkarakteren sin. Vandreren, den hvileløse. Den spontane kujonen (han skriver et sted i boken at han er født kujon) som kjeder seg, som må ut og vandre, om så bare kravle opp nærmeste hei. Så er det akkurat som vi i tillegg får oppleve Glahns ømhet for naturen. Han strør om seg med utropstegn når han skildrer våren og været. På gjengrodde stier har litt av alt og fremstår som en hybrid. Den tar for seg tiden etter at han ble arrestert for landssvik og til dagen han blir dømt i Høyesterett, etter en anke. Samtidig har den avstikkere, som historier fra Hamsuns liv og reiser, fra møter med mennesker, utdrag fra samtaler, brev og hele talen han fremførte i retten desember 1947. Det vil kanskje også være naturlig å koble Karl Ove Knausgård inn. På samme måte som Knausgård ender sin kamp med å skrive at han aldri skal skrive mer, så ender Hamsun sin siste bok, med en protest: "Idag har Høiesteret dømt, og jeg ender min skrivning."

Litt sent svar, men Hanne Ørstavik representerer noe av det jeg savner hos veldig mange klassikere med mannlige hovedpersoner. Hun har gjerne en kvinne i hovedrollen som gjør disse litt upopulære valgene og lever litt på "kanten", i hvert fall i tankeverdenen.

Boken er fin å lese om man er interessert i skriving og litteratur. Det er veldig interessant å lese om forfatternes syn på skrivingen. Den er, ikke overraskende, svært individuell. Noen tror på verktøyet, mens andre tror på noe mer mystisk, noe som beskrives som en bevegelse, eller en inspirasjon eller et samspill med fiktive karakterer i boka. Men alle forfatterne som Brenner intervjuer trekker frem det viktigste: at uten å trene å skrive, blir du ikke en god forfatter.

En kjempefin liten bok av tekster, med overraskelser og absurde innslag. Den får deg til å tenke, samtidig som du bare kan nyte uten å måtte vurdere. Jeg håper det kommer flere bøker fra denne forfatteren!