Bokelskere.no

Ja, det er Gwendolyn," sa Paul. "Og den fyren som klamrer seg til henne som om hun var yndlingsbamsen hans, er fetternevøen min

It is our choices that show what we truly are, far more than our abilities. - Albus Dumbledore (OPS)

It is our choices that show what we truly are, far more than our abilities. - Albus Dumbledore

Det jeg syns var så fint med denne boken var at den var så lettlest! ... Noe jeg absolutt syns en ungdomsbok skal være. Men klisjehistorier har ofte en tendens til å være uoriginale og dårlig skrevet - noe denne ikke var! Den baserte seg på "seriøse" Beauty and the Beast versjoner, og ikke bare preget av Disney(noe også forfatteren påpeket bak i boken). Boken var heller ikke så forutsigbar at det ble kjedelig, til tross for at dette er en rimelig velkjent historie. Jeg likte den!

Ble overrasket over kvaliteten på boka! Nå er jo jeg litt småfan av romantiske historier med lykkelige slutter på alle kanter, noe denne også hadde, men den var skrevet meget morsomt og man slapp å irritere seg over dårlig språk og settinger - slik man ofte gjør når man leser "trashlit". Med andre ord; velskrevet chicklit!

Den røde pyramide og Slaget om labyrinten av Rick Riordan som begge er spennende og morsomme bøker med en blanding av mytologi og fiksjon kunne også gjort seg på denne lista, i tillegg til serien Den store djevelkrigen av Kenneth Bøgh Andersen for de tøffe og selvfølgelig Smaragdatlaset for alle som er glad i tusser, troll og magiske verdener:)

Mørket, tror jeg det var ;)

Drømmehjerte syntes jeg var den beste av de tre jeg har lest.

Leste på slutten av 80-tallet boken Not a Penny More, Not a Penny Less oversatt til norsk (husker ikke tittelen). Hadde fått anbefalt boken av noen jeg kjenner. Tok med meg boka som fritidssyssel da jeg reiste til England og til byen Oxford på en konferanse. Oppdaget plutselig at jeg befant meg på samme hotell som hovedpersonen i boka. Det var faktisk en artig opplevelse.

Jeg skjønner at forfattere kort må repetere viktige ting fra tidligere bøker for å friske opp leserens hukommelse, men det er ikke det som irriterer meg. Det jeg finner litt meningsløst er når hun bruker mellom 1/2 - 2 sider på naturskildring som ikke på noen måte er viktig for historien, men som hun tar med som "verdt å vite" om steinalderen siden hun har så store kunnskaper om den tiden. I begynnelsen syns jeg bare det var interessant, men nå syns jeg det begynner å bli litt i meste laget.

200 sider? Jeg vil heller si 400! Jeg trodde aldri de skulle finne ut av det, og det var like frustrerende hver gang jeg trodde de var like ved -.- Nå har jeg heldigvis kommet meg over i neste bok, og Jondalar har endelig sluttet å oppføre seg som en flau og sjalu tulling og funnet ut av følelsene sine :)

Jeg lar meg rive med av bøkene, og synes historien er god, men innimellom ødelegger det litt at Auel har så nøye skildringer av absolutt alt, også det som ikke er med på å drive historien videre. Det er jo spennende å lære om hvordan livet var for 15.000 år siden, men kjenner det kan ødelegge litt når jeg verker etter å vite hvordan det går videre med Ayla og Jondalar...

Syns egentlig hun burde gitt seg etter tredje boka, da den ga følelsen av at alt var opp og avgjort. Men for all del, fjerde bok levlig!