Morsomt. Har ikke vært på den nettsiden, siden jeg var tenåring.og det er en del år siden;)
She tought me everything I knew about crawfish and kissing and pink wine and poetry. She made me different.
Jeg har begynt på flere bøker som det går litt tregt med selv om det er spennende bøker det er snakk om. Det er ikke pollenallergi jeg sliter med, men noe som heter indre uro. En slags rastløshet i kroppen som jeg ikke vet helt hva det kommer av. Det har vært sånn i flere år, men ganske intens de siste par årene. Det er en slags rastløshet, irritasjon i kroppen som gjør til at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg. Det gjør meg lett sinna og irritabel. Det verste er at jeg ikke vet hva det kommer av. Det er det som har forstyrret lesetempoet mitt. Ligger etter med mange bøker, dessverre ...
Takk for link. Fin blogg du har:)
Har de virkelig fanfiction.net - siden oppegående fremdeles? Der har jeg ikke vært siden på slutten av 90-tallet, begynnelsen av 2000-tallet. Trodde ikke at den siden eksisterte ennå, hehe:)
Velkommen! Håper du vil trives:)
Da må jeg si Philip Pulman, jeg leste nok mye før Den mørke materien også, men disse kan jeg huske å sluke. Eller de slukte meg. En av de to.
Vel, salg, surfe rundt på internett og thebookdepository, iblant anbefalinger, men det morsomste, som jeg ikke har gjort på en stund riktignok, er å gå inn i et bibliotek og bare vandre til du ser en tittel som holder oppmerksomheten din et øyeblikk eller to lenger enn de andre. Noe som pirrer oppmerksomheten.
Anbefalinger og storfavoritter er flott det, men det ligger så mange skjulte perler rundt omkring. Dessverre vil det selvsagt også være skuffelser, men jeg finner at jeg blir skuffet likeså ofte av de opproste favorittene som av skattejakten min, så.
Dra på skattejakt, det er mitt tips, kan hende får du en ny favorittforfatter!
I førsten forsto jeg ingen ting, men som tiden gikk og boka gikk fremover likte jeg den veldig mye mer. Det var en søt liten historie om en ung mann litt ute på skjøret. Synes tiden gikk litt for mye om hverandre, en dag var han hjemme sammen Iben en annen dag så han bestefaren sin dø. Så det var en litt for surrete bok for meg. Men jeg likte den, selvom jeg ikke sitter igjen med så mye etter jeg var ferdig.
He doesn't move, he just stays there with his mouth pressed to my skin, and I stay there with my hands on his waist, for a long time.
I am not Abnegation. I am not Dauntless. I am Divergent. And I can't be controlled.
Anbefales:o)
Hadde ikke hørt om den før jeg heller før jeg fikk tak i tre bøker i en av John Dickson Carr som besto av Sort messe, Stemmen som hvisket og Heksesabbat. For å være ærlig likte jeg Stemmen som hvisket hakket bedre enn Sort Messe (mer uhygge). Hvor godt jeg liker Heksesabbat er for tidlig å si. Har kun lest noen få sider så langt. Har heller ikke hørt om den heller, men det skader ikke å utvide horisonten:)
Har lenge hatt lyst til å prøve meg på bookcrossing. Å sette bøker ut i det fri, men har ikke hatt hjerte til det. Har heller ikke funnet noen bøker selv om jeg har vært på leting på regisrerte steder. Men morsomt å være på jakt er det likevel når anledningen byr seg:)
I fjor leste jeg mange nye og utrolig spennende dystopi bøker, men Divergent og Delirium av Lauren Oliver tok kaka for meg. Jeg vet det er store ord, men jeg tror faktisk kanskje at Divergent er den beste dystopi boken jeg noen gang har lest, bedre enn Hunger Games serien, bedre enn The Host og faktisk bedre enn Delirium. Det har vel noe med at jeg elsket at hovedpersonen var en ung kvinne som var ganske lik meg følte det som og at settingen og alt var perfekt. Og i dag kom den andre boken i serien ut, jeg er usikker på om jeg vil lese den fordi jeg begynte på Pandemonium aka Delirium 2 tidligere i år, og jeg ble ganske skuffet, så jeg er vel ganske redd for at magien fra Divergent vil forsvinne i Insurgent, men hvem vet??.
Uansett er Divergent en perfekt bok for alle som liker bøker.
Abnegation and Dauntless are both broken, their members chattered. We are like the factionless now. I do not know what life will be like, separated from a faction-it feels disengaged, like a leaf divided from the tree that gives it sustenance. We are creatures of loss; we have left everything behind. I have no home, no path, and no certainty. I am no longer Tris, the selfless, or Tris, the brave. I suppose that now, I must become more than either.
Four leaving makes me nervous. Leaving us with Eric is like hiring a babysitter who spends his time sharpening knives.
Hun må (1) redde løken som er i ferd med å brenne seg fast i stekepannen, (2) redde framtiden sin med Wille ved å lage en perfekt lasange og (3) redde verden. Det siste er kanskje det hun burde ha vært mest opptatt av, men sammenlignet med de andre tingene virker ikke det så viktig akkurat nå.